Fantastisk norsk dag i Youth Tour!

Youth Tour arrangeres i Danmark og er sammen med Tour de Himmelfart det største rittet for juniorer og yngre klasser. Løpet har deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og noen andre land. I år er desverre juniorklassen i rittet noe B-preget. Det er fordi danskene har klart å legge dette 3-dagers rittet samme helg som juniorutgaven av GP Herning blir arrangert. De beste rytterne fra både Norge og Danmark har valgt å stille til start i det sistnevnte rittet. Det vil si at noen av de "nest-beste" rytterne skal kjempe om heder og ære. Dette betyr imidlertidig ikke at nivået er lavt, men ikke like høyt som det kunne vært hvis danskene hadde klart å kommunisere seg selv imellom.

Junior
I dag er det blitt kjørt en innledene tempoetappe og et gateritt. I juniorklassen har det vært total norsk dominans, noe som er utrolig morsomt. På tempoen ble det firedobbelt norsk med Frøy talentet Phan Åge Haugård som vinner. Det holdt til å lede løpet sammenlagt etter første dag. Han leder foran to andre nordmenn, Alexander Moe Lundgreen fra Ringerike sykkelklubb og Espen Sørensen Gullingsrud som også han sykler for Ringerike. Gaterittet ble en ny norsk suksess, spesilet for et utrolig sterkt Stavangerlag. Selv med sine to antatt beste ryttere (Sven Erik Bystrøm og Fredrik Galta) på landslagsoppdrag til GP Herning, klarte de å ta en dobeltseier i gaterittet. Det sier mye om den enorme bredden og entusiasmen som finnes i klubben som i flere år har vært Norges beste talentutviklingsklubb. Oscar Landa tok seieren foran Kristian Vika. Dette er to ryttere vi garantert kommer til å høre mer om i år. Dere kan lese mer om denne dobbeltseieren på klubbens hjemmeside. Her ligger det også ute et bilde av målgangen. Ringerike syklist Moe Lundreen ble nummer tre, Ullensaker syklist Magnus Erlend Tangen ble nummer 5, Gullingsrud fra Ringerike ble nummer 7, CK Nor syklist Andreas Sæterøy Johansen klarte en 8. plass og sammenlagtleder Haugård ble nummer 9. Med andre ord var det trolig 7 nordmenn topp 10 på etappen. Veldig bra!

Yngre klasser
I de yngre klassene er motstandsen litt større, men også der er Norge godt representert i toppen av resultatlistene. I U17 klassen er det sørlendingene som er Norges beste. Grimstad rytter Kristian Johanneson innkasserte 5 og 3 plass på dagens to etapper. Kristiandsand rytteren Thomas Larsen var ikke mye dårligere med en 3 og 6. plass. De er henholdsvis nummer 3 og 4 sammenlagt.

Austrliensk temposeier i Svetis

Talentet Richie Porte vant dagens tempo i Tour de Romandie, foran Valverde og Karpets. Porte vant med rett i underkant av 30 sekunder. Han tok med dette sin største seier i karrieren. Allerede i fjor viste han at han var god på tempo, når han bl.a. vant tempoen i Baby Giroen. Han tok også tredjeplass i det australske tempo mesterskapet. Andreplassen gikk altså til omdiskuterte Valverde. Peter Sagan som ledet før dagens eteppe ko litt over 1 min og 30 sekunder bak Porte. Dermed mistet han trøya til dagens fjerdemann, Michael Rogers.

I morgen venter det en ganske tøff etappe. Det er litt vanskelig å se hvor tøff avslutningen er, men de skal i alle fall opp to 1.kategorier. Etappeprofilen kan ses på denne siden.

Oppsummering: Dagens etappe av Vuelta Asturias ble vunnet av Joaquin Sobrino. Angel Vicioso leder forsatt sammenlagt.
Dagens etappe av Tour de Bretagne ble vunnet av Cedric Pineau. Franck Bouyer overtok ledertrøya fra Jetse Bol. Heller ikke i dag klarte Joker-Bianchi å kjempe om de beste plassene.

Cavendish viser hvem som er raskest+en liten oppsummering av dagen

Cavendish er kanskje ikke den sterkeste i feltet. Ikke den beste oppover, eller på tempo. Men når det kommer til fart. Ren fart. Da er det ingen i verden som har noe å stille opp med. Selv om han ikke er i sin beste form, vant han dagens etappe i Tour de Romandie så lett som han ville. Han fikk et meget bra opptrekk, med Mark Renshaw som sisteoptrekker, og kunne kontrollere inn til seier å juble for sin andre seier i årets sesong. Danilo Hondo kom på andreplass med Robert Hunter på plassen bak. Det så lenge ut til at sammenlagt lederen Sagan skulle være med å kjempe om seieren, men med litt over en kilometer igjen til mål, mistet han hjulet til Cavendish. Dermed kom han "bare" på femteplass, men beholder ledelsen i sammendraget, før morgendagens tempo.

Ellers i dag har John Degenkolb tatt sin andre etappeseier på rad i Tour de Bretagne. Heller ikke i dag kom det noen Joker-Bianchi ryttere topp ti.
Angel Vicioso tok hjem seieren på dagens etappe av Vuelta Asturias Julio Alvarez Mendo. Etter å ha kommet på andreplass i går, tar han over ledelsen i sammendraget.
I dag ble det også endelig bekreftet hvilke ryttere Cervelo sender til Giro d'Italia. Kapteinen vil være Carlos Sastre, som blant annet skal få hjelp av Gabriel Rasch. På denne siden kan du se alle som hittil er tatt ut til å kjøre Giroen.
Det blir også meldt at Edvald Boasson Hagens akilles ikke blir bra. Dette er veldig synd, i og med at han ikke får trent som ønsket, og han har nå hatt treningsfri de siste dagene. Det er allikevel planen at han skal kjøre Tour de Picardie, som starter 14. mai.

Rigoberto Uran

Få toppsyklister har en mer dramatisk historie enn det Rigoberto Uran har. Den unge columbianeren (født 26/1/1987) måtte overta rollen som familieoverhode allerede som 14 åring. Da hadde faren hans blitt skutt. For å fosørge familien måtte unge Uran overta farens jobb samtidig som han gikk på skolen. Det ble nesten ikke tid til trening, men er viljen bare sterk nok er alt mulig. Det er nettopp Rigoberto Uran et eksempel på. Det var faren som inntroduserte han for sykkelsporten, mens det var hans onkel som ga Rigoberto hans første sykkel. Rigoberto Uran er en av de mest lovende klatrerne i feltet. Det har sikkert ikke vært noe ulempe å vokse opp i en landsby som lå ca 2000 meter over havet. Han fikk sitt definitive gjennombrudd allerede i 2007.

Da syklet han i det kontroversielet laget Unibet.com (laget kunne ikke delta i ritt i flere land fordi de hadde lagnavnet fra et spillselskap) og leverte en rekke flotte resultater. Nesten hele sesongen var en opptur, og det hele toppet seg da han vant en etappe i Sveits Rundt.


Han ble nummer 9 sammenlagt i rittet, og alt så lyst ut. Et par måneder senere sto et nytt storritt på programmet til columbianeren. Tyskland Rundt skulle være en ny mulighet for Uran til å demonstrere sitt talent. Det endte i stedet med et utrolig stygt fall som satt han mye tilbake.


Resultatet av dette forferdelige fallet var en skadet nakke, brukne håndledd og to brukne albuer, som måtte konstrueres på nytt av kirurgen. Skadene var så omfattende at hele karrieren hang i en tynn tråd. Ting ble ikke bedre av at Unibet laget trakk seg fra sykkelsporten. Uran måtte konstatere at han satt med en ødelagt kropp (han kjørte ikke ritt på ca 7 måneder) og ingen arbeidsgiver før 2008 sesongen. Da dukket Caisse d'Epargne opp å signerte han.

Denne sesongen blir hans tredje i laget og han har sakte, men sikkert steget i gradene. Ikke uten grunn! I 2008 gjorde han et fantastisk comeback i sykkelsirkuset. 2. plassen i Volta Catalunya var hans største prestasjon. I tillegg returnerte han til Tyskland Rundt. Der ble det en andreplass på en av klatreetappene. Denne prestasjonen var nok ekstra deilig sett i lys av det som skjedde i samme løp, året før. I fjor var et nytt godt sykkelår for Uran. Femteplass sammenlagt i Romandiet Rundt, og et godt gjennomført Tour de France var høydepunktene. Han var en strålende hjelper for sine kapteiner og kjørte inn bedre og bedre plasseringer mot slutten av touren.

Årets sesong har begynt bra for Uran, og nå står det som kan bli årets høydepunkt for han på døren. Han skal sammen med Brushegin være kaptein for det spanske laget i Giro d Italia. Selv har han uttalt at han sikter mot en topp 10 plass sammenlagt. Det er helt klart en realistisk målsetting, og går alt smertefritt kan han være med på å prege rittet. Som "alle" columbianere er han veldig god i fjellene, og han er i tillegg slett ikke verst på tempo. Han har forhåpentligvis møtt sin del av problemer her i livet, og kan konsentrere seg om å sykle fort og ta vare på familien i Columbia. De skal tidlig krøkes er et ordtak som passer altfor godt til denne syklisten.

Talentet vinner igjen!

Peter Sagan vant dagens etappe i Tour de Romandie. Som vi sa i går passet etappen han svært godt. Den var såpass hard at de aller beste spurterne ikke kom seg med feltet til mål, eller var slitne når spurten begynte. Blant dem var Mark Cavendish, som falt av opp den siste bakken. I spurten var det mannen som det snart ikke finnes flere superlativer for som var raskest. Han var smartest og sterkest i spurten, og vant foran Francesco Gavazzi og Nicholas Roche. Et annet talent som viste seg godt frem i dag var Michel Kreder som spurtet inn til en 7. plass. Med dagens seier tok Sagan sin tredje seier for sesongen. Han tok også over ledelsen i sammendraget.

I morgen venter en lignende etappe, og det kan fort bli enda en seier til Sagan.

PS: Sondre G. Sørtveit var i et langt brudd på dagens etappe i Tour de Bretagne, men ble hentet inn på de lokale rundene. Det hele endte med en samlet spurt, hvor John Degenkolb var raskest. Det ble ingen toppresultater for Joker-Bianchi i dag heller.

Optimisme tross trang sesongstart

Pressemelding fra Team Ringeriks-Kraft:

Norges yngste Continentallag på sykkel, Team Ringeriks-Kraft, har i starten av sesongen vært en del redusert av skader og sykdom, men sportsdirektør Lars Holm ser likevel ganske optimistisk på situasjonen i forhold til sesongens to hovedmål som er Ringerike Grand Prix og NM i Trondheim.

Med bare fire mann på startstreken i Norgescup-åpningen i Fana sist lørdag kom andreårs-seniorene Erik Kasa Jarlseth og Christer Jensen inn som nummer 24 og 30, og i søndagens Lagunen Grand Prix ble de nummer 16 og 24. Christer er allerede sterkt tilbake fra en to ukers pause etter sin stygge velt i Triptyque i Belgia helt i starten av april. I Fana ble ellers Audun Brekke Fløtten påkjørt av en annen syklist og måtte bryte, med knekt ramme og ti sting i ansiktet, mens Aslak Sørensen Værnes også var uheldig underveis og fikk et tilfelle av såkalt jumpers knee som gir en uke helt fri fra sykling.

Ellers på laget er Daniel Slåtto Gomnes fortsatt ute med en liten slimposebetennelse i kneet og trener nå forsiktig igjen uten smerter. Både han og Sivert Dybvikstrand planlegger å sesongdebutere i Østfold 3-dagers midt i mai. Jonas Gullingsrud har valgt å avslutte som syklist og går over i en støttefunksjon i laget. Jonas er tidligere medaljevinner både i UM og i junior-NM, men hadde nå for liten motivasjon til å satse videre på dette nivået, selv om han fra sist vinter hadde et bedre treningsgrunnlag enn noen gang.

Fem Ringeriks-syklister stiller allerede førstkommende lørdag på startstreken i det tøffe danske rittet Grand Prix Herning: Eirik Kasa Jarlseth, Christer Jensen, Audun Brekke Fløtten, Stian Saugstad og Martin Uthus. Sistnevnte var en av dem som dessverre ble sterkt rammet av salmonella-smitte under vinterens treningsleir på Mallorca, men er nå friskmeldt til å kjøre løp igjen og vil sammen med hele laget ventelig komme sterkere i løpet av de neste ukene.

Bildet: Christer Jensen til venstre og Eirik Kassa Jarlseth til høyre med sportsdirektør Lars Holm, etter på Norgescupåpningen i Fana.

Italiensk seier i Sveits

I dag startet det prestisjefylte Tour de Romandie med en 4,3 kilometer lang prolog. Marco Pinotti vant. Han vant foran supertalentet Peter Sagan, som nok en gang viser at han er en å regne med i fremtiden, og allerede nå. Sagan var bare ett sekund bak. Tredjeplassen tok Jeremy Roy, ytterligere tre sekunder bak. Han kom inn på samme tid som Pinottis lagkamerat Michael Rogers. Roman Kreuziger, fjorårsvinner og sammenlagtfavoritt, kom på 8. plass, kun syv sekunder bak. Dermed tok han ett sekund på hans kanskje største konkurrent i sammendraget, Alejandro Valverde.

Ingen nordmenn deltar i løpet. I morgen skal de over to 1.kategori stigninger og en 2.kategori, men fordi det er omtrent 40 kilometer igjen til mål når de passerer den siste toppen, blir det tvilsomt at det blir noen tidsdifferanser blant de beste klatrerne. Etappen passer nok bra for Sagan og Valverde, men også Cavendish kan komme seg med feltet til mål.

Ps: Ellers i dag har Santi Perez vunnet det harde Subida Al Naranco. I Tour de Bretagne ble Christer Rake den beste nordmannen, med sin 12. plass. Benoit Daeninck vant dagens etappe.

Følg oss på Twitter.

Michel Kreder

Nederland er en stolt sykkelnasjon som er inne i en liten krise. Robert Gesink er riktignok en av de mest talentfulle sammenlagtrytterne i sirkuset for øyeblikket, men bak han er det syltynt. Karsten Kroon holder fortsatt koken sånn halvveis og de har to gode lag i Rabobank og Vacansoleil. I tillegg er rekrutteringen av unge nederlandske talenter fra Rabobanks kontinentallag utrolig god. Allikevel butter det for den stolte nasjonen. Det belyses best ved at det ikke er noen nederlendere som har vunnet hjemmerittet Amstel Gold Race siden 2001, dvs at det er et lite hyggelig 10-års jubileum neste sesong. Rittet har historisk sett blitt preget av nederlendere, og ikke minst Rabobank laget har alltid et voldsomt press på seg til å presterere i dette rittet.

Redningen for et stadig mer utålmodig nederlandsk publikum kan være Garmin rytter Michel Kreder. Han kommer fra en sykkelfamilie. De som har fulgt med på rittene Sparebanken Vest - Ridley og Joker Bianchi kjører har sikkert lagt merke til både den ene og andre syklisten med etternavn Kreder. Det er derfor på sin plass med en liten familieoversikt. Michel Kreder som er den mest talentfulle i familien har en lillebror (Raymond Kreder) som sykler på Garmins utviklingslag. Han har også to fettre som sykler. Eldste fetter, Dennis Kreder, syklet i fjor for Van Vliet laget, men har i år måtte ta et steg ned. Da virker fremtidsutsiktene på sykkelsete bedre for yngste fetter Wesley Kreder. Han er inne i første sesong for Rabobanks kontinentallag, etter å ha syklet for Van Vliet i fjor. Han leverer stadig bedre resultater og kan etterhvert gi Michel kamp om å være familiens beste syklist.

Michel Kreder sykler som sagt for Garmin i år, og det er hans første år som proff. Bak seg har han blant annet to år i talentfabrikken Rabobanks kontinentallag. han viste allerede første året i laget at han hadde et stort potensiale. Etappeseier i Circuito Montanes ( foran en hel haug med andre talenter som for eksempel Lars Boom) og Tour Alsace var høydepunktet i 2008 sesongen sammen med en andreplass på den niende etappen i ungdommens Tour de France, Tour de l'Avenir. I fjor hadde han tatt et nytt steg og kjørte hjem en rekke toppresultater. 9 pallplasser er veldig sterkt for en ung rytter som ikke er noen utpreget spurter. Han kopierte etappeseieren i Circuito Montanes og vant også en etappe i Circuit de Lorraine. I tillegg ble han nummer fem sammenlagt i Tour de l'Avenir og han kjørte sterkt i VM i U23 klassen. Han var den eneste som klarte å følge vinneren Sicard når han gikk. kreder måtte etterhvert slippe og mistet med det også et toppresultat, men han var utvilsomt blant de sterkeste i det rittet.

Som syklist er han god i bakker så lenge de ikke blir for lange. Han har også en ganske god avslutning for "klatrer" å være. Ardenner-klassikerne passer derfor denne rytteren perfekt. Det kan godt være han som blir den neste nederlandske vinneren av Amstel Gold Race. Han har riktignok litt å gå på, men han viste lovende kjøring i årets utgave av rittet. Han har tatt nivået i proffeltet veldig godt. Stabil god kjøring i Volta a Catalunya sikret han en 7. plass sammenlagt i det rittet. I tillegg ble det en flott 3. plass i GP Miguel Indurain. Han har med andre ord bevist at han er et stort talent. Om noen år kan det fort være at vi ser han i front i finalen i noen av Ardenner-klassikerne. Kanskje med lillebror og et par fettere som hjelpere.

Noen tanker etter første norgescup-helg

Først og fremst; tittelen er litt misvisende. Det var nemlig bare gårsdagens ritt i Bergen som var en del av norgescupen. Dagens ritt, Lagunen Grand Prix, var et rankingritt. Startlisten i dette rittet var dog omtrent den samme som i går. Riktignok var sikkert noen ryttere mer motivert for å gi maks i går enn i dag, og noen brukte nok opp det meste av kruttet i rittet som hadde norgescup status. Det er allikevel noen tendenser vi kan se utfra denne helgen med tøff sykling mellom de beste hjemlige syklistene.

Først og fremst kan vi nok konkludere at endagsritt for alvor har etablert seg som den viktigste konkurranseformen i Norge. Tidligere har tempoløp alt for ofte "satt" etappeløp, allerde etter første etappe. Med endagsritt er det nye muligheter hver dag, og våryre syklister kan gå på hvert ritt med pågangsmot og tro på topplasseringer. Ideen om å konkurrere bare i endagsritt i norgescup er ikke helt dum. Det jeg er litt bekymret for er om det blir litt for få slike norgescup helger. 5 helger i en lang sykkelsesong er ikke mye. Riktignok vil de beste også møtes i Norges 3 UCI ritt, men det kan bli litt for lite god matching for de syklistene som ikke har ressurser eller muligheter til å dra på ritt i utlandet. En spennende tanke hadde vært å etablere en skandinavisk cup i tillegg til den norgescupen, som kunne sørget for noen helger hvor de beste hjemlige syklistene i Norge, Danmark og Sverige kunne møtes. Det ville gitt mer god matching, uten at reisedistansene hadde blitt noe særlig lenger. Denne modellen har fungert godt i langrenn for eksempel.

Helgen viste også at de som ønsker å vinne løp blant de beste norske syklistene må være offensive. I begge rittene gikk det avgårde grupper som gjorde opp om seierne i menn senior. I lørdagens løp ble gruppen etablert av de som var sterkest, mens det i dag ble et mer taktisk sykkelløp. Det som er interessant å se er at det er spesielt to landsdeler som markerer seg sterkt på resultatlistene. Vestlandet med bergensere og rogalendinger har i flere år nå markert seg som gode rekrutteringsbaser. Spesielt i Sandnes og Stavanger har de vært fantastiske på talentutvikling de siste årene. Ryttere som Ziesler, Kristoff, Rake og Hegreberg brødrene har satt sitt preg på norsk sykkelsport. Nå er det nye rogalendinger som er på vei opp og frem. Daniel Jarstø har vist god form så lang i sesongen og toppet det med seier i dagens rankingritt for menn senior. I juniorklassen florerer det med talentfulle ryttere fra Sandnes og Stavanger. Denne helgen ble det en dobbel Sandnes-dobbel, med to seire til Kristian Dyrnes og like mange andreplasser til Daniel Hoelgaard. Stavanger har også et sterkt lag. Sven Erik Bystrøm, Fredrik Galta og Oscar Landa presterte alle godt denne helgen.

Den andre regionen som markerer seg sterkt er trønderlag. God og offensiv satsing i både CK Nor og TVK har gitt resultater. I norgescupløpet tok trønderne 2, 3 og 4. plass med Lorents Ola Aasvold (TVK), Kristian Forbord og Bjørn Tore Hoem (begge CK Nor). Det at begge lagene har dratt utenlandsk og konkurrert mot god motstand har gitt dem et løft. Satsingen er lovende for NM på hjemmebane senere i år. Forhåpentligvis er ikke dette NM-et det endelige målet for satsingen i de to klubbene, men heller et delmål på veien i en langsiktig satsing.

Ellers er det som nevnt i går ekstra morsomt at unge syklister markerer seg sterkt. I gårsdagens norgescupritt var hele topp 10 U23 ryttere. I dagens rankingritt var det bare en syklist i topp 10 som ikke også tilhørte U23 klassen. Det var Kristian Ellertsen som gjorde et oppsiktsvekkende godt comeback med sin andreplass. Et lite ekstra varsku angående Mats Lohne. Kristiandsanderen som i år kjører for Nesset vant spurten i feltet lekende lett i dag. Den store og kraftfulle rytteren har en utrolig god spurt. Han mangler riktignok fortsatt litt kjørestyrke, men det kommer hvis han bare trener jevnt og godt i noen år. Det virker som han i år har tatt noen ekstra skritt. Det er ingen syklister som skal føle seg trygg på å slå han i en spurt i år. Han var et av mange lyspunkt denne helgen. Neste helg er det Youth Tour for de som er juniorer og yngre. Da får vi se hva prestasjonene vi så i juniorklassen denne helgen holder til mot dansker, svensker og tyskere. Jeg har tor på mer norsk suksess da.

Resultater fra dagens ritt finner dere her, og resultater fra gårsdagens norgescupritt ligger på denne siden.

Vinokourov vant Liege-Bastogne-Liege

Alexandre Vinokourov vant det prestisjefylte Liege-Bastogne-Liege. Ha vant i duell med Katushas Alexandr Kolobnev. Alejandro Valverde tok tredjeplassen foran Gilbert og Evans. Med dagens seier ble Vinokourov den eldste vinneren av løpet gjennom tidene.

Vinokourov stakke med litt i underkant av 20 km igjen til mål, og ble etterhvert fulgt av Kolobnev. De to kjørte sammen alene til mål, hvor den tidligere doping utestengte kasakhstaneren.

Lars Petter Nordhaug var eneste nordmann på start.

Ungdommen viste seg frem under norgescupen i Bergen!

Senior
Det er utrolig morsomt å se at det er en ny generasjon med veldig gode norske syklister på vei opp. På dagens endagsløp i Bergen, som er første av i alt fem norgescup ritt, ble dominert av de unge syklistene. De ti første i mål i dagens ritt er alle under 23 år. Vinneren ble Vegard Robinson Bugge fra Joker Bianchi. Han var eneste representant fra sitt lag, men det hindret han ikke fra å sikre Joker Bianchi sin første seier for året. Løypa i dag var ganske tøff og med målgangen på toppen av Fanafjellet ble det god strekk i feltet. Nærmest Robinson Bugge kom trønderne Lorents Ola Aasvold (TVK) og Kristian Forbord (CK Nor). Det var de to som gjorde opp om seieren i norgescupen sammenlagt i fjor, og viste med dagens kjøring at de vil være med i kampen i år også. Rett utenfor pallen kom førsteårs senioren Bjørn Tore Hoem. Han har hatt en fantastisk utvikling de to siste sesongen, og kan vise seg å bli årets komet. Plussbank Cervelo markerte seg også godt med femteplass på Øystein Stake Laengen. De hadde nok håpet på en pallplass, men det kommer løp som passer laget bedre, senere i sesongen. Som vi spådde i går var det lagene som allerede har kjørt en del ritt i utlandet som var sterkest.

Junior
I juniorklassen ble det også et tøft løp, hvor Sandnes viste seg best frem. De tok dobbeltseier med Kristian Dyrnes foran Daniel Hoelgaard. På plassen bak kom nok en rogalending, Fredrik Galta fra Stavanger. Hjemmehåpet (selv om han kjører for Glåmdal i år) Kristoffer Skjerping tok fjerdeplassen, med Sven Erik Bystrøm på femteplass. Det var for det meste de rytterne man kunne forvente at slo til som kom i toppen. Det blir spennende å se om det fortsetter resten av sesongen, eller om det er noen andre som melder seg på når løypene blir litt lettere.

Oppsummering
Det virker som at det har vært gode løp i alle klassene i dag. En hard løype har nok gjort sesongdebuten til noen ryttere hardere enn den har pleid å være. Når norgescupen ble endret før årets sesong var tanken å gjøre norgescup rittene mer eksklusive, mer mediavennlige og øke konkurransen. Desverre kræsjet dette første rittet med utenlandsplanene til både Joker Bianchi og Sparebanken Vest - Ridley. Hadde de to lagene vært med hadde nivået vært enda litt høyere. Når det gjelder mediadekningen gjenstår det å se hvor mye publisitet disse rittene får. Vi savnet muligheten til å følge rittet LIVE på nettet. Riktignok kom sykkelekspressen med noen oppdateringer, men det hadde vært fint om arrangørene hadde hatt noen i en pressebil bak feltet, som kunne fulgt rittet og holdt interesserte oppdatert fortløpende via twitter eller en nettside. Syklingensverden har fulgt Ringerike GP på denne måten i flere år nå, så det lar seg absolutt gjennomføre i praksis.

Alle resultaene finner dere på rittets hejmmeside.

Norgescup i Bergen

Senior, menn
Som tidligere nevnt på denne bloggen er norgescupen lagt om totalt fra i fjor. Mange ritt over to-tre dager er byttet ut med fem endagsritt. I morgen kjøres det første, "Gullfjellet rundt". For mange av de hjemlige norske syklistene er dette sesongstart, selv om det har vært arrangert enkelte lokale ritt rundt om i landet tidligere i år. De lagene som har hatt anledning til å lade opp i utlandet og kjørt ritt med sterk motstand, tror vi vil være de som først og fremst kommer til å prege rittet. Det er vanskelig å plukke noen favoritter, men i følge startlisten stiller Norges to beste sykkellag (Joker Bianchi og Sparebanken Vest - Ridley) med en utøver hver. Grunnet koliderende ritt i utlandet stiller de ikke mer slagkraftige lag. Både Vegard Robinson Bugge og Jahn Fredrik Grue er allikevel så sterke at de kan vinne på egenhånd i den tøffe løypa. Robinson Bugge har åpnet sesongen ganske bra, og blant annet kjørt en del løp med det norske landslaget. Grue har grunnet sykdom (skader) ikke fått startet sesongen enda, men er så god i bakker at han ikke kan utelates blant favorittene.









De to andre norske kontinentallagene, Plussbank Cerveo og Ringeriks Kraft, stiller med fullt mannskap og er garantert innstilt på å vise seg frem. Vi tror Niklas Åkvik og Adrian Gjølberg blir deres sterkeste kort, men se også opp for Michael Mørland. Han har ladet opp til ny sesong i Spania, og liker godt at det er noen tøffe bakker under morgendagens ritt. Øystein Stake Laengen har startet sesongen flott, men passer nok bedre i litt lettere løyper. Det er allikevel dumt å avskrive han helt. Hos Ringeriks Kraft er det mer usikkert hvem som blir beste mann. Daniel Slåtto Gomnes, Audun brekke Fløtten og Eirik Kasa Jarlseth kan alle klare topplasseringer. Men det er et annet lag vi tror blir sterkest. TVK stiller med fjorårets norgescup vinner, og kanskje den største favoritten i morgendagens ritt, Lorents Ola Aasvold. Med seg har han 8 lagkamerater, blant de sterke ryttere som Bersvenn Støen og Tommy frengen Evensen. Dette laget kommer garantert til å markere seg sterkt. De har kjørt noen ritt i utlandet, og vist seg frem positivt. Vi tror Aasvold fortsetter der han slapp i fjor og vinner.

Han kommer til å bli utfordret av de tidligere nevnte og blant annet Bjørn Tore Hoem (første års senior!), Kristian Forbod, Otto Eikeset, Krister Hagen, Daniel Jarstø og Pål Ødegaard. Skal vi tippe pallen tror vi Aasvold vinner foran Robinson Bugge og Krister Hagen.

PS: Blir spesielt spennende å følge Eidsvoll som har tre sterke førsteårs senior ryttere. Alexander Randin, Alexander Hervåg og Marius Andrè Hafsås er alle store talenter som har preget norgescupen for junior de siste to sesongene. I morgen blir første test på om de har tatt nivået.

Junior, menn
Juniorklassen er enda vanskeligere å spå enn seniorklassen. Det er fordi det alltid dukker opp noen overraskelser, enkelte ryttere som har tatt store steg fra forrige sesong. Vi tror Stavanger er det sterkeste laget. De har kjørt strålende i kermis ritt i Belgia, og deres antatt beste rytter, Sven Erik Bystrøm, kjørte best av de norske som deltok i juniorenes utgave av Paris-Roubaix. Kristian Vika og Fredrik Galta har også vist god form. Ringeriks Kraft og Glåmdal blir kanskje Stavangers største utfordring. Ringeriks Kraft har et sterkt og stort lag med blant annet Øyvind Stokstad og Esben Sørensen Gullingsrud. Glåmdals lag er også stort, og har spesielt to ryttere det er verdt å merke seg først som sist. Kristoffer Skjerping og Sondre Holst Enger er begge førsteårs juniorer, men de er begge utrolig sterke. Det at det kommer opp så mange utrolige lovende ryttere til juniorklassen i år er kanskje det vi ser mest frem til. I tillegg til de to ovenfornevnte må man merke seg navnet Daniel Hoelgaard (Sandnes sykkelklubb). Andre favoritter er Sebastian Baksaas, Jaran Nilsen, Phan Åge Haugård, Andreas Sæterøy Johansen og Sven Arne Markeng.

Vi tipper at det blir seier til Kristoffer Skjerping foran Sven Erik Bystrøm og Sondre Holst Enger.
Hvem tror dere vinner? Er det noen vi har glemt blant favorittene?

Løpet kan følges via sykkelekspressens twitter side.

Verdensmesteren slo verdens beste

Avslutningen av Flèche Wallonne ble en skikkelig triller, hvor Cadel Evans var best. Mur de Huy, som var avslutningsbakken, er så bratt at her ble det kjempet mann mot mann, hvor den sterkeste og klokeste vant. Cadel Evans, som også er regjerende verdensmester, klarte å tåkke i fra Joaquin Rodriguez, Alberto Contador og Igor Anton som de tok de påfølgende plasseringene, i den rekkefølgen. Det så lenge ut som at Contador var den sterkeste i siste bakke, da han hang forholdsvis lett på Igor Anton. Cadel Evans ga tidlig i bakken en liten luke til de to, men beholdt roen og kjørte seg sakte, men sikkert opp i ryggen på spanjolene. Contador ble litt overivrig og angrep Anton, Evans og Joquin litt for tidlig. Det fikk han smake, og Evans gikk forbi han på slutten. Det var en flott seier for Evans og BMC laget. Flott var det også for rittet. Mange av vinnerne i tidligere utgaver av Flèche Wallonne har blitt tatt for eller inrømmet dopingbruk. Senest i fjor da Rebelin vant. Jeg føler meg trygg på at i år har rittet fått en verdig vinner, som ikke kommer til å skjemme ut sykkelsporten med juksing.

Lars Petter Nordhaug var eneste nordmann på start, og han kjørte et fantastisk bra løp. Drøye 2 mil fra mål gikk han med blant annet Hesjedal i et brudd. Det ble en kort affære i fronten, men Nordhaug beit tenna sammen og fullførte til en 29. plass. Det er fantastisk flott i hans debut i rittet, og når det var så mange gode syklister til start. Han ble med det nestbeste Sky-rytter, bare slått av svenske Løfkvist med noen få plasser. Det selv om Nordhaug ikke var i Skys opprinnelige planer til rittet. Løpet i dag beviser at han har en stor fremtid i Ardenner-klassikerne.

La Flèche Wallonne

Ardenner-klassikerne fortsetter i morgen med den kanskje minst prestisjefulle av de tre, La Flèche Wallonne. Løpet er bygd opp på samme måte som Amstel Gold og Liege-Bastogne-Liege med korte, men bratte bakker. Hovedutfordringene i løpet er å komme seg langt frem i feltet før hver bakke og ikke minst klare å være eksplosiv og sterk nok til å være blant de første over bakketoppene. Disse type ritt pleier å ha en del favoritter. I La Flèche Wallonne er det enda flere som kan vinne enn i de to andre løpene som inngår i kategorien "Ardenner-klassikere". Det er først og fremst fordi dette løpet er mye kortere enn de andre. De to andre rittene er på ca 258 kilometer, mens La Flèche Wallonne "bare" er på 198 kilometer. Dette er en avstand som er mye mer overkommelig for de fleste i feltet, enn det for eksempel Amstel Gold Race var. I tillegg er det færre bakker i dette løpet. 10 kategoriserte stigninger skal allikevel være nok til at det kjennes godt i muskelaturen til alle rytterne når de kommer til mål.

Legendariske "Mur de Huy" skal passeres tre ganger. Bakken er 1,3 kilometer lang med 9,3 % i gjennomsnitlig stigning. Det er også på toppen av denne bakken hvor målet ligger. Vanligvis kommer det et mellomstort felt samlet inn i denne bakken. Da er det rytteren som har mest krefter igjen, og mest eksplotivitet i muskelaturen som vinner. De største favorittene er Gilbert, Valverde, Evans, Cunego, Kolobnev og Schleck brødrene. I tillegg er det mange sterke utfordrere som Contador, Kroon, L.L. Sanchez, Gerrans, Ivanov, Joaquin, Barredo, Le Mevel, Hesjedal, Nibali, Kreuziger og Gesink.

Eneste norske deltaker i rittet er Lars Petter Nordhaug. Rittet er egentlig skreddersydd for nordmannen, men han blir nok hjelperytter for Gerrans, Løfkvist og Wiggins (hvis han rekker frem til start). Dette selv om han var beste Sky-rytter i Amstel Gold Race. Det blir allikevel verdifull erfaring han får, og skulle han få noe frie tøyler så får vi kanskje se han angripe mot slutten av løpet. Løpet sendes på Eurosport fra 14.00 og på TV2Sport fra samme tidspunkt.

David Millar - et sprøsmål om sykkelsportens troverdighet i kampen mot doping?

David Millar er mannen som for mange sykkelmenere bringer frem en dobbeltmoral. Jeg har sjeldent hørt at folk uttale at han er et problem for sykkelsporten. Hvorfor ikke? Han ble i 2004 utestengt for doping, etter å ha innrømmet og ha brukt EPO i 2001 og 2003. Han var en av rytterne som ble dratt inn i Cofidis skandalen. Som en av få dopere innrømmet briten skyld, noe som i det minste er et lite positivt bidrag. Allikevel er Millar en tidligere doper. Hvorfor får han da slengt så mange rosende ord etter seg? Syklister som Ricco og Vinokourov kommer nok aldri til å få så mye skryt i media som skotten. Det hjelper lite på historien at David Millar gjennomførte sitt comeback fra dopingdommen på det skandaløse Saunier Duval laget. Riktignok noen år før dopingbombene gikk av under Tour de France. Det er sjelden han får slengt tittelen tidligere doper etter seg, slik de fleste andre juksere får.

Det er det flere grunner til. Den kanskje viktigste er at han har tatt et oppgjør med seg selv uttad i media. Få tviler på at han angrer på det han har gjort, noe som styrkes med at han tar ansvar i handlinger, ikke bare ord. Han sitter blant annet i utøverutvalget i WADA (verdens antidoping byrå). Det er tydelig at han etter dopinginnrømmelsen har gjort mye riktig.

Grunne til at jeg mener at britens tilfelle fører til en del dobbeltmoralistiske uttalelser er fordi de fleste er enige i at dopingstraffene er for lave. Mange mener at det burdevære livstidsutestengelser i alle dopingtilfeller. Selv om mange har denne meningen er det få jeg har hørt at er spesielt kritiske til at David Millar fortsatt sitter i det internasjonale sykkelfeltet. Hadde noen kastet han ut for godt nå hadde nok de fleste ment dette var ufortjent og galt.

Grunnen til at tilfellet David Millar er viktig å diskutere og ikke bare legge bak seg er at det definerer en del grenser vi setter for hva vi i sykkelsporten aksepterer og ikke. Er det mulig å bli tilgitt for sine dopingsynder? Fortjener syklister som doper seg en ny sjanse, og gjelder det i tilfellet alle eller bare de som viser dyp anger? Hvem skal i tilfelle bedømme hvem som angrer nok for å fortjene tilgivelse? Når selv et av lagene som uttrykker sterkest motstand for doping, Garmin, ansetter en syklist med Millars historie, og de ikke får pepper for det, hva slags signaler sender det?

Jeg håper dere bidrar med deres meninger om David Millar, og hva dere synes om hvor viktig eller uviktig hans dopingtilfelle er for sykkelsportens troverdighet i kampen mot doping. Ta gjerne diskusjonen ved å legge inn en kommentar til innlegget.

God oppkjøring i Danmark

Pressemelding fra Team Ringeriks-Kraft:

Flere norske sykkellag valgte i denne helgen gjennomkjøringer i Danmark med størstedelen av den danske eliten før Norgescupen starter i Fana førstkommende lørdag. I Meldgaardløbet lørdag ble Adrian Gjølberg fra Plussbank Cervelo beste norske som nummer 15, mens Eirik Kasa Jarlseth og Stian Saugstad fra Team Ringeriks-Kraft var nummer 20 og 25 i mål. Mange valgte å stå av under vanskelige kjøreforhold med en for de norske uvanlig sterk sidevind. I Sønderborgløbet søndag seiret Michael Tronberg fra Team Glud & Marstrand. Torgeir Strandskog fra Plussbank Cervelo syklet sterkt til en tiendeplass i brudd. Eirik Kasa Jarlseth fra Team Ringeriks-Kraft var også i bruddet, men ble kjørt inn. Sju norske ryttere fra tre ulike lag kom helskinnet til mål:
10. Torgeir Strandskog, Plussbank Cervelo
17. Adrian Gjølberg, Plussbank Cervelo
21. Pål Ødegaard, Team Østfold
22. Audun Brekke Fløtten, Team Ringeriks-Kraft
23. Aslak Sørensen Værnes, Team Ringeriks-Kraft
26. Christer Jensen, Team Ringeriks-Kraft
30. Eirik Kasa Jarlseth

Team Ringeriks-Kraft Fra Team Ringeriks-Kraft måtte Stian Saugstad og Martin Uthus stå av på søndag. Daniel Slåtto Gomnes var i denne helga hjemme for å hvile et kne som har vært noe vanskelig. - Danmarksturen ble en nødvendig gjennomkjøring og god fartstrening for Norgescupen starter på lørdag, mener Lars Holm, sportsdirektør i Team-Ringeriks-Kraft.- Vi ser heldigvis en klart positiv formutvikling etter at halve laget vårt en tid var satt ut av salmonella etter en samling på Mallorca, forteller han. Norgescupen starter nå på lørdag med Gullfjellet Rundt i Fana, og deretter går sykkelsesongen slag i slag. Neste store styrkeprøve for Team Ringeriks-Kraft blir Grand Prix Herning i Danmark på 1. mai, et UCI-ritt med den relativt høy status 1.1.

Gilbert med kanonben vant Amstel Gold Race!

Philippe Gilbert var sterkest opp Cauberg (den siste stigningen) i årets Amstel Gold Race. Dermed kunne han juble for hans og lagets første seier for sesongen. Gilbert viste tidlig at han skulle være med å kjempe om seieren, da han med 10 kilometer igjen til mål var i en gruppe med Cunego, Kolobnev, Ivanov og F. Schleck. Han angrep fra disse, men ble hentet inn. Da stakk Kolobnev, mens de andre ble hentet inn av feltet. Helt i starten av den siste bakken ble Kolobnev hentet inn, mye pga. Gilbert sin lagkamerat Van Den Broeck. Barredo var den første som prøvde seg opp bakken, men han fikk aldri noen særlig stor luke. Det neste angrepet kom fra Bert De Waele. Bare Gilbert hang helt på, og med 500 meter igjen til mål, satt han inn seiersrykket. Ryder Hesjedal snappet andreplassen foran Enrico Gasparotto, mens De Waele kom på fjerdeplassen.

Alexander Kristoff brøt rittet. Lars Petter Nordhaug ble nummer 45, 3 minutter og 19 sekunder bak Gilbert, og ble med det den beste Sky-rytteren. Han satt i et felt med bl.a. Maxim Iglinskiy.

Ps: Anre Greipel vant dagens etappe av Tour of Turkey, mens Giovanni Viosconti vant rittet sammenlagt. Frederik Wilmann ble nummer 18 i sammendraget. Vuelta a Castilla y Leon ble også avsluttet i dag. Sergio Ribeiro vant dagens etappe, mens Contador kunne juble for sammenlagtseier.

Fantastisk innsats av Wilmann holdt nesten til toppresultat

Frederik Wilmann ga oss nordmenn en ulidelig spennende dag for TV skjermen. Neo-proen som har vist strålende kjøring i de tyrkiske fjellene, var på offensiven i dag. Han satt opprinnelig i et 4 mannsbrudd, men opp det siste fjellet smadret han og Kern sine bruddkammerater. Resten av etappen ble en kamp mellom de to og resten av feltet. Det var ulidelig spennende. Colnago og Columbia laget, mot to ryttere som hadde ligget i brudd hele etappen. Med 5 kilometer igjen til mpl var avstanden nede i 30 sekunder. Men de ga aldri opp i fronten. Av en eller annen grunn virket de tyrkiske kilometerne lenger enn kilometerne på andre ritt. Kan være på grunn av spenningen.

Med bare 400 meter igjen av etappen ble de hentet inn og Visconti gikk kontra, men Greipel føk forbi på oppløpssiden. Utrolig synd for Wilmann som kjempet så tappert, men samtidig må vi berømme Columbia laget som jobbet perfekt sammen.

1. Andre Greipel
2. Davide Cimolai
3. Manuel Belleti

God norsk kjøring

Det ble en god start på etapperittet Tour du Loir-et-Cher sett med norske øyne. Selv om det ikke ble noe toppresultat for noen av nordmennene, var det en god kollektiv start for alle de norske lagene. CK NOR, trønderklubben som er et av få ikke UCI-registrerte lag til start, har ikke store ambisjoner i rittet. For de fleste rytterne på laget byr dette løpet på det tøffeste feltet de har sittet i. Derfor er læring prioritert. I dag var førsteårs senioren Bjørn Tore Hoem beste CK Nor rytter. Talentet kom i mål på 77. plass, kun et knapp minutt bak vinneren. Alle CK Nor rytterne klarte tidslimiten, noe som betyr at de får en ny dag med mye læring og topp matching i morgen. Sparebanken - Vest Ridley har nok større ambisjoner enn CK Nor, og de hadde med to ryttere i første felt. Riktignok kom fire ryttere i mål 11 sekunder foran dette feltet. Det var SPVs to sterkeste kort, Roy Hegreberg og Michael Stevenson, som representerte vestlandslaget fremst. Best av disse ble Hegreberg på 11. plass. Plassen foran han kom Svein Erik Vold fra Joker Bianchi, som med det ble beste nordmann på dagens etappe. Grunnet sykdom stiller Joker Bianchi kun med fem ryttere i dette rittet (er lov å stille med opp til seks ryttere). Fire av disse satt med i fremste felt. Bare Vegard Robinson Bugge hadde en litt dårlig dag og kom i mål drøye minuttet bak vinneren. Spesielt gledelig var det at Vegard Breen satt i første felt. han har tatt nivået veldig godt, og blir spennende å følge resten av sesongen. Resultater fra rittet ligger på syklingensverden.

I Tyrkia blir det kjørt rimelig vilt. Angrep på angrep endte i dag med at en gruppe på ca 10 rytter kom avgårde. I den satt sterke ryttere som Visconti, Van Garden og Moncoutie. De holdt unna for feltet, og gikk i mål i denne rekkefølgen. Det betyr at Visconti er ny leder av rittet sammenlagt. Bak satt Fredrik Wilmann og så våken og sterk ut. Til procycling.no sa han at beina ikke var helt gode, men da er det ekstra gledelig å se at han sitter fint med. Er beina gode i morgen, og han kjører litt mer offensivt kan det bli virkelig bra for trønderen. Profilen passer han godt, så her er det mulighet for toppresultat til nordmannen. Rittet sendes LIVE på Eurosport fra klokka 14.00 (med gode norske kommentatorer!).

God ettervekst!

Norsk sykkelsport har vokst fenomenalt de siste sesongene med økende interesse. En av de viktigste bidragsyterne til dette har vært Thor Hushovd. I går karakteriserte vi hans andreplass i Paris-Roubaix til tidenes norske sykkelprestasjon. Alt ligger nå til rette for at den norske gullalderen på landeveien skal vare en god stund. Det som har gledet meg mest med denne sesongstarten er nemlig at mange norske syklister har deltatt i internasjonale løp. Det virker som at tiden hvor de beste hjemlige syklistene venter med å kjøre sykkelritt til norgescupen starter er forbi. Med den økende interessen og deltakelsen vi opplever på norske sykkelritt er det veldig viktig at de syklistene som trenger tøffere matching enn de får i Norge, drar til utlandet og smaker på nivået der.

At vi har historisk mange norske kontinentallag i år (4 stykker) bidrar til at mange nordmenn får kjent på nivået utenlandsk. I tillegg har flere av de største klubbene i Norge, som ikke er UCI registrerte, dratt rundt i Europa, og ikke bare deltatt, men tidvis vist seg veldig positivt frem. Et eksempel på et slikt lag er Nesset CK. De deltok i Porec Trophy og Istrian Spring Trophy (sammen med blant annet Sparebanken Vest - Ridley). Denne uka deltok de i Cinturòn Ciclista Inernacional a Mallorca. Det tøffe løpet inneholdt en prolog, 2 tøffe bakkeetapper og en avsluttende spurtetappe. Det var en sørlandsk duo som markerte seg sterkest på Nesset laget. Selv om Fostervold fortsatt viser at han har godt trøkk på tempoene, så var det de tidligere KCK rytterne Krister Hagen og Mats Lohne, som overrasket mest. Krister Hagen fikk riktignok ikke noen topplasseringer, men viste på de tøffe fjelletappene at han var lagets klart sterkeste mann, og at han heller ikke var noen kasteball for de utenlandske og mer rutinerte rytterne. Mats Lohne, som slett ikke er noen klatrer, viste styrke ved å klare tidslimiten greit på begge klatreetappene. Gjensynet med flatene på den siste etappen var så gledelig at han slo til med en flott 13. plass i spurten. For en rytter som deltar i ritt av en slik størrelse for første gang, er det en stor prestasjon. Han er et stort spurttalent som kommer til å kjøre inn gode internasjonale resultater de neste sesongene, hvis han fortsatt får god internasjonal matching.

En annen god spurter som har vist seg frem på en fin måte denne sesongen er Daniel Jarstø som startet sesongen med noen gode kermiss løp for Stavanger sykkelklubb som han representerer. Han kjørte godt nok til å bli tatt ut på det norske laget som dro til Circuit des Ardennes. En 29 og 20. plass, og eneste nordmann som fullførte det tøffe rittet sier sitt om potensialet. Det er stort, og jeg ser ikke bort ifra at Sparebanken Vest - Ridley fort kan være interessert i å plukke opp dette lokale talentet på sitt lag neste sesong. Men selv om Jarstø stod for noen gode prestasjoner, så var han ikke den som imponerte mest på det norske laget. Det var Øystein Stake Laengen, Plussbank Cervelo rytteren, som stod for toppresultatet. Et suksessfullt brudd på første etappe ga han en flott andreplass på den etappen, og et fantastisk utgangspunkt for en god sammenlagtplassering. Desverre ble han syk på løpets siste dag. Han kjempet seg gjennom tempoen, og lå på tredjeplass sammenlagt før sisteetappe. Der ble det for tungt med sykdom i kroppen, og Stake Laengen måtte bryte. Synd, men han fikk vist hva det bor i han.

Når vi først snakker om Plussbank Cervelo, så er det verdt å nevne at de gjorde en god innsats i et dansk ritt, som var sesongpremieren i Danmark. Selv uten Stake Laengen, som hadde kjørt sterkest av rytterne på laget i Tyskland, markerte de seg flott. Adrian Gjølberg kom med i det avgjørende bruddet. Han ble sist av de i bruddet i spurten, men det holdt allikevel til en god fjerdeplass. Når Niklas Åkvik ble nr. 18, ble det alt i alt en god Plussbank Cervelo dag.

Trønderklubbene TVK og CK NOR har også vært rundt om i europa, og kjørt fine sykkelritt. TVK har vist seg frem fint, med Lorents Ola Aasvold i spissen. Først kjørte de fin i de kroatiske rittene (de samme som Nesset blant anne kjørte) i mars. Faktisk overbeviste Lorents Ola Aasvold så sterkt at han fikk kjøre U23 utgaven av Flandern rundt. I det siste har laget kjørt flere kermiss ritt i Belgia, så de stiller nok til start i norgescupåpningen med mer fart i beina enn de fleste andre. CK NOR har stasjonert seg i Frankrike og kjørt flere ritt med god deltakelse der. Førsteårs senior Bjørn Tore Hoem har imponert mest, og viser at fremgangen han hadde i fjor fortsetter i år.

Blant proffene er det morsomt å se at de nyeste i sirkuset leverer stadig bedre. Lars Petter Nordhaug har kjørt så sterkt at han er blant rytterne i Team Sky som kan få kjøre Ardennes klassikerne. Det hadde han virkelig fortjent, og han hadde utvilsomt gjort en helhjetet og god innsats for kapteinene Løfkvist og Gerrans. Alexander Kristoff startet sesongen litt tråere, men er utvilsomt på rett vei. 10. plass i Scheldeprijs og deltakelse i Paris-Roubaix gjorde at forrige uke var en stor suksess for spurttalentet. jeg har sagt det før, og gjentar det nå; gir BMC han et skikkelig opptrekk, kommer topplasseringen når som helst. En annen nordmann som har hatt en litt trå sesongstart, men som for alvor har begynt å få gode bein er Fredrik Wilmann. 20. plass på prologen i Tyrkia rundt i går var veldig sterkt. Korte tempoer har aldri vært hans største styrke, så kommer det snart noen fjell får vi nok se den norske fjellgeita i godt driv. Tyrkia rundt sendes forøvrig på Eurosport for tiden.

Når vi avslutniongsvis nevner at Svein Erik Bystrøm bare var et uhell unna en topplassering i juniorenes utgave av Paris-Roubaix i går, så forstår dere at det skjer mye spennede i norsk sykkelsport for tiden. Det juniorlaget Stavanger SK stiller med i år, med nevnte Bystrøm som sterkeste navn, blir utrolig sterkt. De har kjørt inn mange topplasseringer i kermissritt i hele forsesongen, og har mange gode ryttere. Norsk sykkelsport er virkelig i vinden som aldri før. Det sporten trenger er mer penger, slik at flere unge syklister får mulighet til å kjøre enda flere store ritt. Så mye spennende som skjer i norsk sykkelsport bær være som en magnetisk effekt på sponsorene. Det er rett og slett en god investeringsarena.

Tidenes norske sykkelresultat, men Cancellara var overlegen!

Fabian Cancellara er i utrolig form! En uke etter at han utklasset resten av feltet i Flandern rundt, gjorde han det samme i dagens Paris-Roubaix. Hvordan man skal beskrive prestasjonen hans er et godt spørsmål. Det eneste man kan si er at han fikk resten av verdens beste syklister (i denne type ritt) til å se ut som førstereisende amatører). 5 mil fra mål så han muligheten til å få en luke på Tom Booen, som ellers satt på bakhjulet hans som en klegg tidligere i løpet. Før Cancellara gikk hadde Tom Boonen vært litt for het på grøten. Han gikk etter alt og alle, og hadde absolutt ikke noe is i magen. Det fikk han betale for. Når Cancellara gikk hadde ikke Boonen lenger den samme frekvensen som tidligere i rittet. Heller ingen andre hadde noen sjanse til å følge. Avstanden gikk raskt fra et halvt minutt til to minutter. Gruppen bak med Hushovd, Hammond, Boonen, Pozzato, Hinault, Flecha, Leukemans og Hoste.

Først angrep Flecha, men han ble hentet inn. 13 kilometer fra mål angrep først Thor Hushovd, så Flecha. De to klarte å danne en gruppe da Boonen fikk det. 2,5 kilometer fra mål prøvde Flecha seg på et lite støt, men nordmannen virket innbitt på at andreplassen var hans, og fulgte lett. På velodromen var det ingen tvil, Thor Hushovd sikret seg en utrolig flott andreplass i den største klassikeren på sykkelkalenderen. Med det sørget han for å stå for tidenes norske sykkelprestasjon.

Thor Hushovd gjorde et fenomenalt ritt. Det er lett å glemme, siden Cancellara var så overlegen. Andreplassen han fikk i dag er det beste sykkelresultatet i norsk sykkelhistorie. Tar vi med i betrakningene de problemene han har hatt i år med sykdom, blir prestasjonen enda bedre. I dag var det én som var overlegen de andre, men Hushovd vant kampen om andreplassen. En helt utrolig prestasjon som bør motivere alle de norske sykkeltalentene som er på vei opp og frem. De andre nordmenne fikk vi ikke overraskende nok ikke se så mye til. Arvesen var litt skuffende svak, men gjorde en god jobb for Flecha tidlig i ritet. Gabriel Rasch har hatt en noe skuffende vårsesong, og skulle nok gjerne vært med Hushovd litt lenger i dag. Kristoff viste seg litt frem tidlig i rittet for så å forsvinne litt. Det er helt normalt når man kjører sitt første Paris-Roubaix. Dette er et ritt som passer Kristoff godt, og han kommer til å levere store resultater om noen år.

1. Fabian Cancellara
2. Thor Hushovd
3. Juan Antonio Flecha
4. Roger Hammond
5. Tom Boonen
6. Bjørn Leukemans

Er Cancellara, verdensmester, olympisk mester og nå vinner av klassikerdobbelen (Flandern rundt og Paris-Roubaix) i ferd med å sykle seg inn i historien som en av tidenes syklister?

Stake Laengen ligger på 3. plass sammenlagt

Etter dagens tempo ligger fortsatt Øystein Stake Laengen godt an sammenlagt. Selv om han tapte nesten halvannet minutt til lederen Mikhailov og 50 sekunder til han som lå på plassen bak han før tempoen. Dermed falt han ned til tredjeplass sammenlagt. Senere i dag venter den ca 11 mil lange siste etappen. Med bare 3 hjelperyttere igjen blir det en tøff oppgave for Stake Laengen å beholde topplassen, men han ligger veldig godt an. Kanskje kan han i tillegg finne på noe for å klatre en plass i sammendraget også. Vi krysser fingrene!

PS! Noen som vet om det norske laget syklet med temposykler?

Årets største ritt

Paris-Roubaix. Årets største endagsritt. Ulikt de fleste andre ritt. Det eneste rittet som har like høy status som Paris-Roubaix er Tour de France. For de som assosierer landeveissykling med vakkert landskap, majestetiske fjell og syklister i lystig prat, vil bli overveldet over det de opplever når TV2 sender Paris-Roubaix i morgen. Med unntak av løpsarrangøren og hvilke land rittet arrangeres i, er Paris-Roubaix helt ulike. De danner hver sin ende av skalaen. Det som venter i morgen er hard og kantete brostein, endeløse sletter, trange veier, kramper, fall, punkteringer, 27 spurtopptrekk og en velodrom. Paris-Roubaix er vrikelig noe for seg selv.



Det er allerede arrangert to store klassikere i år. Milan-Sanremo utmerker seg ved at rittet kan vinnes på så mange forskjellige måter, noe som gjør at det er mange favoritter. Flandern rundt er tradisjon og belgisk/flamsk nasjonalisme på sitt beste. Med korte, men bratte og ofte brosteinsbelagte bakker som ligger i småbyer hvor det er full folkefest, er Flandern noe helt spesielt. Så hvordan utmerker Paris-Roubaix? Dette er ikke et ritt med mange favoritter, faktisk skal du lete lenge etter ritt med færre store favoritter som på en normal dag kan vinne. Løpet er heller ikke lagt til småbyer, men heller relativt øde landeveier. Det er med andre ord noe annet som er tiltrekkende ved dette rittet enn de andre klassikerne. Jeg tror det ligger i hva vi mennesker finner fascinerende i idrett. "Raskere, høyere, sterkere" er de olympiske lekers idealer. Idrett skal pushe grenser. Idrettsutøvere skal prestere noe vi "ordinære" mennesker bare kan drømme om å oppnå. Akkurat slik er Paris-Roubaix.

Løpet er et slit uten like. Dette rittet vinnes ikke ved å støte fra front. Feltet vil bli gradvis redusert bakfra. Flere og flere vil falle av. Er du den som sitter igjen når alle andre ikke lenger orker å holde farte, da vinner du Paris-Roubaix! Det er flere elementer som bidrar til å gjøre denne klassikeren så beinhard. Det mest åpenbare er distansen. 259 kilometers sykling er ikke noen spøk. Legg til at syklistene skal over 27 brosteinspartier, hvor det rister så mye i styret at hendene blir fulle av sår. Disse syklene har så godt som ingen demping. Det er allikevel ikke disse partiene som i seg selv er grunnen til at så mange ryttere slipper. Det er posisjonskampen før brosteinspartiene som sliter mest på rytterne. Resultatet får vi sett på brosteinspartiene, det er mange stive bein. Brosteinspartiene er smale. De fleste har ikke plass til mer enn tre-fire ryttere i bredden. Når vi i tillegg vet at det er hull i brosteinen innimellom forstpr alle at her er det viktig å få kjøre ideal sporet. Akkurat som i en oppkjørt alpintbakke, vil alle andre veivalg enn idealsporet by på en mer humpete vei, som koster mye krefter. Med andre ord; her må kapteinene frem i front av feltet før hvert av de 27 brosteinspartiene. Det blir som å kjøre spurtopptrekker hver gang. Se for deg hvordan du som kaptein sitter bak "opptrekk" før det første brosteinspartiet: Pulsen nærmer seg terskel farlig fort, beina stivner litt, men du når første brosteinsparti. Litt sliten, men fornøyd innser du at det er igjen 161,5 kilometer til mål og enda 26 slike akselrasjoner.

Alle disse akselrasjonene sørger for at ingen kan sitte og hjemme seg bort og spare beina til de siste kilometerne. Her må du være med hele veien. Første store utskilling skjer med stor sannsynlighet 95 kilometer fra mål. Da passerer rytterne den berømte Arenbergskogen. Det 2,4 kilometer lange brosteinspartiet minner mer om terreng for mountenbike-rytterne enn for landeveis syklister. For rytterne er det forferdelig, for oss seere er det fantastisk underholdning. Etter dette partiet vil frontfeltet bli redusert sakte, men sikkert. Tilslutt vil det sitte igjen knappe 10 mann. De vil gjøre opp seg i mellom, å finne ut hvem som er den sterkeste av de sterkeste. Det vil de gjøre på de siste brosteinspartiene, med tusenvis av tilskuere på siden. Noen av de vil være på en armlengdes avstrand av utøverne. Noen vil kanskje veive flagget sitt i en av rytternes hjul. Denne nærheten fansen får til sporten, er noe av det som gjør idretten så unik og populær. Vinneren kåres på velodromen i målbyen. Oversikt over alle brosteinspartiene finner dere på feltet.dk.

Som sagt er det ikke altfor mange favoritter. Tom Boonen, Fabian Cancellara, Fillipo Pozzato, Juan Antonio Flecha og Thor Hushovd er storfavorittene. Vinner ikke en av de, er det en liten overraskelse. Bak de følger en del seriøse utfordrere som Hincapie, Breschel, Millar, Farrar, Langeveld, Hoste, Oss, Eisel og Leukemanns. Det finnes også flere potensielle , fremtidige vinnere på startstreken. De vil få sitt første møte med dronningen av klassikerne, men vil trolig være med på å markere seg i rittet i fremtiden. Vi tenker først og fremst på trekløveret Boom, Keukeleire og Sagan. I tillegg sitter nok en fremtidig vinner av rittet i Oslo og prøver å lege sin skadde akilles. Edvald Boasson Hagen går glipp av muligheten til å vinne i år, men han har mange flere muligheter senere. Han vil bli savnet i år, men kommer garantert sterkt tilbake de neste årene. I hans fravær må vi satse på at Thor Hushovd kan kjøre inn en norsk triumf. Formen virker bra, det er bare å håpe at ikke all sykdommen tidlig i sesongen har ødelagt for mye. Arvesen nærmer seg toppform og kommer garantert til å kjøre sterkt. Sammen med Hayman blir han Flechas viktigste hjelper. Gabriel Rasch skal ofre seg for Hushovd og lojalt prøve å hjelpe han frem til seier. For Alexander Kristoff blir det en tur for erfaringens skyld. Han kommer neppe til å prege årets ritt, men det kan han gjøre i fremtiden. Da blir morgendagens erfaringer viktig å ha i bagasjen.

Løpet sendes i morgen på TV2s moderkanal fra 13.30 og på Eurosport fra 14.30. Dette må du ikke gå glipp av!

Ny god dag for det norske laget i Circuit des Ardennes

Etter en fantastisk flott etappe av Øystein Stake Laengen i går, hadde det norske laget mye å forsvare på dagens etappe. Stake Laengen lå på andre plass sammenlagt, hadde ungdomstrøya med drøye 3 minutters margin. Som om ikke det var nok, så var også det unge og urutinerte norske laget best i lagkonkurransen. Det hadde vært forståelig hvis laget hadde fått problemer med å lande etter dette. Heldigvis virket det som at feiringen hadde vært liten, for de leverte varene i dag også.

Etappen ble preget av to store og farlige utbrudd. 12 mil fra mål, etter å ha passert dagens første kategoriserte stigning, slet 12 ryttere seg løs. Her var fjerde og femtemannen i sammendraget med. Katushas rekruttlag (som hadde ledertrøya) var heldigvis våkne, og som russere flest var de ikke redd for å legge seg først i feltet og taue. Bruddet fikk aldri opparbeidet seg et stort forsprang, knappe 2 minutter fikk de på det meste. Rett før dette bruddet ble kjørt inn ca 3 mil fra mål angrep Lasse Bøchman (nr 5 sammenlagt) og Jean-Marc Bideau ifra det opprinnelige bruddet. De fikk drøye 30 sekunder, og når resten av bruddet ble kjørt inn, angrep 10 nye syklister. De kjørte seg opp til de to i tet og dannet en sterk 12 manns gruppe. Desverre satt ingen nordmenn med i denne gruppa, men det gjorde sammenlagtleder Mikhailov. De fikk raskt et forsprang på ca 40 sekunder, og det begynte å se litt stygt ut sett med norske øyne.

Avstanden ble heldigvis redusert kraftig på slutten, og restene av hovedfeltet kom i mål kun 8 sekunder bak vinneren Slagter fra Rabobankl, og 2 sekunder bak bakerste del av bruddet, hvor lederen Mikhailov satt. Stake laengen tapte dermed bare et par sekunder til sin argeste konkurrent i sammendraget. Av de 78 syklistene som kom først i mål (riktignok med disse 8 sekundene som avstand fra første mann til sistemann) satt det to nordmenn. Stavanger syklist Daniel Jarstø, som nok en gang imponerte. 20. plass er bra for en rytter som knapt har kjørt store internasjonale ritt tidligere. Norge har et spurttalent i Jarstø, og kan han lære av klubbkamerat Kristoff kan det bli veldig bra i fremtiden. Øystein Stake Laengen var siste nordmann som satt med inn. Han mistet kanskje poengtrøya (har ikke sett resultatene for denne trøya oppdatert med dagens poeng), men beholder andreplassen sammenlagt. En pallplass sammenlagt begynner å se ut som et realistisk mål. I morgen venter en 14,4 kilometer lang tempo (håper virkelig de har med temposykkel, ellers kan det bli en tøff etappe), før rittet avsluttes senere på dagen med en relativt kort fellesstartetappe.

Norge mistet nok ledelsen i lagkonkurransen, trolig fordi flere av gutta på laget ofret seg for Stake Laengen. Resultatene finner dere på denne siden.

Horner seiret i Baskerland!

Horner vant både dagens etappe og sammenlagt i Vuelta al Pais Vasco. Han vant etappen 7 sekunder foran Valverde og 12 sekunder foran Maxime Monfort.

Kristoff tatt ut til Paris-Roubaix laget!

I går kom beskjeden om at Alessandro Ballan ikke skulle kjøre flere løp for BMC, før etterforsknigen av han i en dopingsak er ferdig. Han er ikke suspendert for doping, men det står i kontraktene til alle i BMC at man suspenderes midlertidig hvis man er under etterforskning. Dermed ble det en ledig plass på BMC laget. En av reservene var Alexander Kristoff. I dag kom beskjeden om at Kristoff skal kjøre morgendagens klassiker. Kristoff selv mener at det kommer til å bli tungt, og at han bare er med for å lære. Han har aldri kjørt et så langt løp før, men dette er svært god trening for 22-åringen, og kanskje går han i brudd.

De øvrige nordmennene i rittet er Kurt Asle Arvesen, Thor Hushovd og Gabriel Rasch. Dessverre er ikke Edvald Boasson Hagen med etter at han måtte trekke seg pga. en trøblete akilles.

Flott seier for Joaquin Rodriguez Oliver - Oppdatert

Joaquin Rodriguez fikk en slags revansje etter en litt dårlig etappe i går. Han stakk i den nest siste 2.kategorien, og kjørte inn utbryterne (utenom Txurruka), og mellom de to 2.kategorien fikk han svært god hjelp av sin lagkamerat Kolobnev. Euskaltel, Caisse d'Epargne og RadioShack tok halvhjertet opp jakten, og på toppen av den siste 2.kategorien var det ingen ordentlig organisering bak, og Joaquin Rodriguez hadde en luke på omtrent 40 sekunder på det meste med omtrent 7 kilometer igjen til mål. Euskaltel, Caisse d'Epargne og RadioShack satt opp et par folk hver, og når Valverde, Horner og S. Sanchez stakk av, med god hjelp av Euskaltels Intxuasti, i en bakke omtrent 2 kilometer før mål, sank avstanden betraktelig. Men de klarte aldri å ta igjen den uhyre sterke spanjolen. Han kom inn 14 sekunder før den jaktende tremannsgruppen. Sanchez kom på andre foran Valverde. De andre favorittene kom inn i en større gruppe 20 sekunder bak Joaquin Rodriguez. Men det var en som ikke satt der. Tredjemann i sammendraget Robert Gesink falt i nedoverbakken etter den siste 2.kategorien, hvor mange syklister må gå av sykkelen og gå opp, og dermed mistet han mye tid og er ute av sammendraget. Han ligger nå som nummer åtte hele 54 sekunder bak Valverde., på samme sekund som Marco Pinotti og Sandy Casar. Heldigvis går det greit med nederlenderen, selv om det i starten ble fryktet for et brukket håndledd.

Før siste etappe i morgen (tempo) skiller det kun ett sekund mellom Valverde og Horner, og 34 sekunder ned til tredjeplassen som inneholdes av Joaquin Rodriguez.

Video av løpet finnes her. Den er imidlertid uten kommentering. Rykket til Joaquin Rodriguez kommer etter omtrent en time og 10 minutter ut i filmen.

Se video av den siste bakken her. Her kan man også se fallet til Txurruka etter den siste bakken. Med kommentering av Paasche og J. Kaggestad.

Ps: Ikke hør på det Kaggestad sier om at han faller pga. den gule stripen.

Kjempeetappe av Stake Laengen! - oppdatert

Øystein Stake Laengen kom på en flott andreplass på den første etappen i Circuit des Ardennes. Han var med i et tremannsbrudd som gikk inn. Med omtrent 1 kilometer igjen angrep han, men ble hentet inn av Mikhail Antonov (Itera-Katusha). Antonov var den sterkeste av de to i spurten, og vant foran Stake Laengen som kjørte for det norske landslaget. Til vanlig er Øystein Stake Laengen Plussbank Cervelo rytter, og dette må være en drømmestart for laget som eies av Thor Hushovd.

Prestasjonen han gjorde i dag er utrolig sterk. Faktisk er andreplassen han fikk i dag den beste norske plasseringen i et ritt av denne størrelsen i år. Hverken Joker-Bianchi eller Sparebanken Vest - Ridley har klart det samme. Riktignok fikk SPV Stevenson på en annen plass i et større ritt i Italia, men han er svensk. Prestasjonen blir ikke mindre når vi vet at dette er Stake Laengens tredje ritt i sin første fulle sesong som kontinental rytter. Fra før har han vært beste Plussbank Cervelo rytter i de to tyske løpene de har kjørt, med en 6. plass som best. Han har utvilsomt utviklet seg voldsomt fra i fjor, og har i tillegg funnet formen tidlig i sesongen. Dessverre virker det som at det norske laget er tatt ut både til Flandern rundt for U23 og Liege-Bastogne-Liege U23, før Stake Laengen viste seg frem med dette fantastiske resultatet. Forhåpentligvis kan han få sjansen i noen andre ritt for landslaget (som han representerte i dag) senere. Det har han gjort seg fortjent til.

Måten han vant en topplassering på, kan alle norske syklister ta lærdom av. Han viste null respekt for de mer etablerte løperne fra blant annet Rabobank sitt talentlag, og gikk i brudd 110 kilometer fra mål. Han fikk bare med seg to bruddkamerater, og det så lenge ut som at bruddet skulle bli kontrolert greit av hovedfeltet. Men i det de begynte å ta litt innpå utbryterne, ble feltet stoppet ved en jernbaneovergang. De tapte et par-tre minutter og plutselig så bruddet at her hadde de sin livs sjanse. Når feltet i tillegg ikke virket videre interessert i å kjøre sykkelritt, ble avstanden konfortabel. 3 kilometer fra mål måtte den ene mannen i bruddet (Thomas Rostollan) slippe. Med 2 kilometer igjen til mål angrep Stake Laengen russeren Mikhail Antonov, men han kom tilbake med under en kilometer igjen til mål og vant spurten. Allikevel en flott andreplass på nordmannen.

Sammenlagt ligger han bra an, siden hovedfeltet kom så mye som 3 minutter bak bruddet. Det betyr ikke at sammendraget er avgjort! Etapper hvor potensiel sidevind kan sprenge feltet i småbiter venter, så Stake Laengen må være våken hvert eneste sekund. I tillegg venter en 14 kilometer lang tempoetappe på søndag. Det var flere nordmenn som kjørte sterkt i dag. Stavangertalentet Daniel Jarstø satt med inn i hovedfeltet og ble nr. 29. Veldig sterkt av en andre års senior. Også Thor Inge Espeland satt i hovedfeltet og ble nr. 44.

Rittet kan dere følge LIVE resten av helgen på directvelo.com.

Uoppmerksom Valverde ga bort seieren

Dagens etappe av Vuelta al Pais Vasco var den tøffeste i rittet. Innen de siste 4 milene skulle to 1.kategorien og en 2.kategori stigning forseres. Allerede på den første 1.kategorien ble satt fart. Kolobnev angrep og fikk med seg blant annet Andy Schleck og Robert Gesink. Disse ble hentet inn på grunn av at Valverde ikke var der og derfor kjørte Caisse d'Epargne de inn. I den påfølgende 2.kategorien ble det igjen satt fart, men ingen av de store angrep og inn til den siste 1.kategorien var det et felt på ca. 50 mann som jaktet de fem foran. Det var Amets Txurruka, Johannes Fröhlinger, Jakob Fuglsang, Aitor Perez Arrieta og Ivan Santaromita som var dagens utbrytere, men alle ble hentet inn relativt tidlig i den siste bakken.

Opp den siste bakken ble det veldig spennende. Lampe og Caisse d'Epargne tok kontroll inn i bakken og kjørte for henholdsvis Cunego og Valverde. Den første som angrep var Andy Schleck og kun Jurgen Van Den Broeck fulgte. Angrepet ble satt inn akkurat da Valverde la seg litt lenger ned i feltet. Både Schleck og Van Den Broeck skulle imidlertidig få angre på det. De ble hentet inn av Valverde, Gesink, S. Sanchez, Horner og Jean-Christophe Peraud. Schleck var den første som slapp sammen med Peraud. Ikke overraskende gikk Gesink rett opp og dro, noe som kan ha ødelagt hans muligheter for dagens etappe. Horner var den første som prøvde å stikke fra firemannsgruppen og fikk en god luke. Baskeren Sanchez kjørte lurt og lot Gesink og Valverde, i hovedsak Gesink, dra litt før han satt inn et angrep. Ingen av de to andre klarte å følge, og etter en liten stund kom han seg opp. Sanchez og Horner hadde en liten luke på toppen av bakken, og det ventet en 1 kilometers slak nedoverbakke. Der brukte Valverde sin eksplosivitet, og kom seg opp til lederduoen. Rett etterpå kom også Gesink seg opp. Valverde la seg i andre posisjon, på halen til Sanchez. Alt lå til rette for den tredje etappeseieren i rittet. Men i et uoppmerkosomt øyeblikk hvor Valverde kikket bakover øket Sanchez farten litt og fikk den lille luken han trengte. Han kom i mål to sekunder foran Valverde, Gesink og Horner, i den rekkefølgen. 33 sekunder bak trillet Peraud og Benat Intxausti inn.

Valverde overtok ledertrøya, men baskerne er nok mest fornøyd med at hjemmeyndlingen Samuel Sanchez vant etappen. Dette er nok også en slags oppreisning etter den svake andreetappen hvor han tapte over et og et halvt minutt til Valverde. Horner ligger på andreplass i sammendraget, med samme tid som Robert Gesink bare ett sekud bak Valverde.

I morgen venter nok en tøff etappe, men det er tvilsomt om den kommer til å ha noe å si i sammendraget. Kanskje blir det nok en duell mellom Freire, Valverde og Gavazzi. Sammendraget blir nok avgjort på den siste tempoetappen over 22 km. Hvem tror dere vinner sammenlagt?

Ps: Det var helt utrolig mange tilskuere opp den siste bakken, og man fikk en slags Tour de France-følelse. Det er kun i de største Tourene og endagsløpene at man ser bedre stemning og villere mennesker enn det man gjør når det er ritt i Baskerland, og spesielt nå det er en basker som vinner.

Hviler det en forbannelse over Freire?

I dag gikk den tredjeetappen av Vuelta al Pais Vasco, og som ventet endte det i en spurt, etter at utbryterne ble hentet inn med 3 kilometer igjen til mål. I spurten var Freire den klart raskeste, men pga. dårlig posisjonering fra hans side var det Fransesco Gavazzi som kunnne passere mållinjen først. Freire tok andreplassen, mens Peter Velits, som ble sperret av Gavazzi i starten av spurten, ble nummer tre. Dette er den tredje andreplassen til Freire på like mange etapper. Etter de 11 første ble det en luke på 2 sekunder ned til resten av feltet, hvor alle de største kanonene satt. Derfor vil nok ikke splittet ha noen spesiell betydning på sluttstillingen, men Freire overtar ledertrøya fra Valverde.

I morgen venter en tøff etappe, med en 1.kategori kort før mål. Morendagens etappe er den mest avgjørende i løpet sammen med tempoen på den siste dagen.

Seier til Farrar, topp 10 på Kristoff

Scheldeprisj ble i dag kjørt i Belgia. Det er et forholdsvist stort løp, men det at det ligger presset inn midt mellom Flandern rundt og Paris-Roubaix, gjorde nok at de fleste brosteinsspesialistene tok det litt rolig, og lot spurterne gjøre opp om seieren. Løpet ble lenge preget av et 8-manns strot brudd, men sistemann fra dette bruddet ble hentet inn da det gjenstod en mil. Etter det ble det satt høy fart. De siste kilometerne gikk på en smal og svingete vei, som gjorde at det ble vanskelig for syklistene å skaffe seg god posisjon til spurten.

I spurten vant Tyler Farrar. Han vant foran McEwen, som fortsatt mangler den store toppfarten. Förster ble nr. 3, Henderson nr. 4 og Weylandt nr. 5. Boonen gjorde en god opptrekksjobb for Weylandt, men belgieren stoppet helt opp da han skulle passere Boonen. Alexander Kristoff kjempet hardt for posisjonene i spurten. Frem til 2 kilometer fra mål fikk han hjelp av en lagkamerat, men derifra og inn måtte han klare seg på egenhånd. Synd BMC ikke hadde en eller to mann til fremme for å hjelpe Kristoff, men de sparer nok stjernene til Paris-Roubaix. Må si at alle BMCs opptrekksforsøk denne sesongen har vært rimelig halvhjertet og dårlige. Merkelig at laget, som virkelig ikke har innfridd forventningene så langt i år, ikke står sterkere sammen og kjemper mer under "èn for alle, og alle for èn"-mottoet. Kristoff kjempet hardt alene, måtte ta litt vind, men klarte allikevel å spurte inn til en sterk 10. plass. En veldig god prestasjon, når de fleste av verdens beste spurtere er med. Gir BMC Kristoff et topp opptrekk, gjerne med Hincapie og Burghardt som opptrekkere, tror jeg det kan bli en virkelig topplassering. Så får vi se om BMC tar til fornuften.

Harmonien har forsvunnet. Forsvinner resultatene også?

HTC-Columbia har i et par år vært stjernelaget. Takket være eksepsjonelle ryttere og godt lagsammarbeid, har de vært laget med klart flest seire de siste to sesongene. Nå virker det som at harmonien er borte. Før året mistet de en haug med stjerner (Hincapie, Kirchen, Boasson Hagen blant annet), men allikevel virker det til å være trangt i kapteinstolen i laget. I hvert fall ser de to eminente spurteren, Mark Cavendish og Andre Greipel seg nødt til å angripe hverandre verbalt i media. Grunnet tannpine har ikke Cavendish funnet formen ennå. Den vanlige mengden med seire som briten kjører inn har uteblitt. En eneste etappeseier er det blitt så langt. Allikevel har Columbia vunnet nesten like mange ritt så langt denne sesongen, som i fjor (12 seire i år, mot 15 i fjor per 6. april). Så hvem har sørget for alle disse seierne?

Ironisk nok er det rytteren som får gjennomgå i media av Mark Cavendish, Andre Greipel. Han har syklet hjem halvparten av seierne til laget denne sesongen. I dag kan vi lese at Cavendish sier at han utvilsomt er den beste spurteren av de to, og at Greipel bare vinner småløp. Begge påstandene kan begrunnes, men vinner virkelig Greipel bare småløp? Det er i bestefall en sannhet med moderasjoner. Tour Down Under er kanskje ikke det aller største løpet, men det er et Protour løp, og derfor er tre seire og sammenlagtseier et veldig sterkt resultat. Skittkastingen kan potensielt skape grupperinger innad i laget. Siden Cavendish og Greipel så godt som aldri sykler samme ritt, kan det etterhvert bli slik at hver av spurterne får "sine egne" hjelpere. Et team til å trekke opp Cavendish og et til å trekke opp Greipel. Det er i så tilfelle så langt unna den vennskapelige stemningen som har preget laget siden Bob Stapleton tok over.

Hvor har det egentlig blitt av nevnte Stapleton. Eieren av laget, som de seneste årene har opptrått i media som selve symbolet på roligheten og vennskaplighet i laget, er nå helt borte. Har stjernestatusen til enkelte av rytterne vokst over nivået Stapleton kan takle? Har han begynt å miste kontrollen over rytterstallen sin? Som sagt har årets sesong nesten vært like god som forrige sesong, men de største seierne har uteblitt. Har laget egentlig nok kvaliteter til å vinne de store klassikerne, eller er det "bare" etappeseire laget kommer til å sitte igjen med etter endt sesong? Med en redusert bredde i stallen og begge superspurterne på kontrakter som går ut etter sesongen, kan superlaget "gå under". Et mulig scenario kan være at Cavendish blir satset på i år, men drar til Team Sky etter sesongen. Kanskje vil Greipel bli så fornærmet over at Cavendish blir prioritert denne sesongen, at også han ønsker seg til et nytt lag før 2011. Da kan plutselig Columbia laget stå på bar bakke, og hele fundamentet deres være revet bort. For første gang siden Bob Stapleton overtok før 2008 sesongen, møter laget problemer. Hvordan de takler disse problemene vil gi oss svar på akkurat hvor solid laget er.

Valverde er i form

I dag gikk den andre etappen av Vuelta al Pais Vasco, og på andre dag på rad ble det Valverde som vant foran Freire. Spurten gikk i en bratt motbakke og der var Valverde så vidt sterkere enn sin landsmann Freire, som holdte på å kjøre inn i bakhjulet til Valverde noen titallsmeter før mål. De to fikk sekundet ned på tredjemann Francesco Gavazzi og resten av det ca. 20 manns store feltet. Men det så ikke hele tiden ut som at det skulle bli spurt med en såpass stor gruppe. Opp den siste bakken prøvde Jose Angel Gomez Marchante seg, men han ble først tatt igjen av et par ryttere før hele det resterende feltet hentet inn utbryterne. Med omtrent 2 kilometer angrep Wiggins og ble fulgt av Ryder Hesjedal (tilslutt nummer 6) og Rigoberto Uran. Uran sto over føringer noe som gjorde at det jaktende feltet med Katusha i spissen kunne hente de inn. I spurten klarte Uran å hjelpe Valverde i noen få meter som kan ha gjort slik at Valverde orket å holde Freire bak seg hele veien.

Tidligere i løpet hadde dagen vært preget av et tremannsbrudd bestående av Michael Rogers, Amets Txurruka og Jose Alberto Benitez, men disse var aldri en trussel for hovedfeltet. Det ble også noen splitter i sidevinden, men det ble samlet igjen.

I morgen venter en lettere etappe, og da kan det bli et nytt oppgjør mellom Freire og Valverde.

Ps: Dette var Caisse d'Epargne sin andre seier for dagen etter at Luis Leon Sanchez vant etappen i Circuit Cycliste Sarthe tidligere i dag.

Dramatikk i Baskerland! Oppdatert

Dagens etappe var den første i det tradisjonsrike og harde Vuelta al Pais Vasco (Baskerland rundt). Løpet består av mange bakker, og er lagt opp til de beste klatrenerne. Selv om det ikke var den tøffeste etappen i rittet, var det ikke en løypeprofil som skulle gagne spurterne, men de sterke klatrerne. De skulle opp to andrekategorier og tre tredjekategorier. På den kategoriserte stigningen kom en gruppe bestående av favoritter avgårde. Der satt Robert Gesink og kanskje de tre største favorittene i sammendraget Alejandro Valverde, Andy Schleck og formsterke Joaquin Rodriguez Oliver. Men med noen kilometer igjen ble de kjørt inn, og det så ut som at Freire skulle vinne. Spurteren Freire viste seg sterkere opp bakkene enn blant annet baskernes hjemmehåp Samuel Sanchez, og i spurten slo han Alejandro Valverde og Christophe Le Mevel. Selv om det lenge så ut til at Kolobnev skulle trekke det lengste strået, men han fikk det på slutten. I tillegg til S. Sanchez sitt tidstap på hele et minutt og trettiåtte sekunder, blir nok det store samtaleemnet det at Freire ble deplassert. I det Valverde var på vei forbi dro Freire til venstre og sperret Valverde inne ved gjerdene. Valverde var mektig irritert på sin landsmann, og la inn protest. Etter lang betenkningstid av juryen ble det klart at Freire ble deplassert. Dermed ble Valverde vinneren foran Le Mevel og Ryder Hesjedal.

I morgen venter en tøffere etappe. Der skal de opp seks kategoriserte stigninger, hvor av en førstekategori. Etappen avslutter litt tøffere enn i dag med en tredjekategori ganske nærme mål, før det kommer en liten nedoverbakke og avslutter med et slakt oppløp.
Hvem tror dere vinner sammenlagt?

Ps: Nå viser det seg at Freire bare ble deplassert til andreplass, plassen bak Valverde. I og med at det ikke deles ut bonussekunder i løpet har det ikke noe å si i sammendraget, når det gjelder sekunder, men det gir Rabobank en bedre plass i karavanen.

Rå maktdemonstrasjon i belgisk klassiker!

Klassikeren Ronde Von Vlaanderen (Flandern rundt på norsk) ble en duell mellom de to største favorittene, Tom Boonen og Fabian Cancellara. De to rytterne stakk ifra resten av feltet opp Molenberg (ca 45 km fra mål) Bak disse to samlet det seg en større gruppe, men mye takket være iherdig "blokkeringsarbeid" fra Devolder, ble luka de to i front fikk så stor at de i realiteten kjempet seg imellom om seieren. Millar, Leukemans og Gilbert klarte etterhvert å skaffe seg en luke til resten av feltet, og tok opp jakten på Boonen og Cancellara. Uten suksess. Opp Kapelmuur slapp Millar resten av forfølgertrioen, og Cancellara parkerte sin belgiske følgesvenn, på en måte vi aldri tidligere har sett Boonen blitt parkert på, i sitt hjemmeritt. Etter det var det grei skuring for Cancellara, som vant med ca minuttet.

Før dette hadde de to skandinaviske håpene, Hushovd og Breschel sett veldig sterke ut. Hushovd lå godt med i de første bakkene, men stoppet plutselig helt opp. Trolig slet han på grunn av mageproblemene han fikk forrige helg. Breschel ble stoppet av et teknisk uhell, og klønete opptreden av sportsdirektør Kim Andersen. Veldig synd for begge, men de kommer nok tilbake i Paris-Roubaix neste helg. Det ble ingen god norsk dag. I tillegg til Hushovds bråstopp, måtte "Gabba" bryte tidlig etter at han slo albuen i en velt. Den eneste norske oppturen var Arvesen, som kjørte hardt for Flecha. Godt å se at Arvesen har funnet litt form så kort tid etter skaden sin, men som i fjor kommer nok toppformen litt for sent til at den kan resultere i topplasseringer.

Cancellaras seier er en av de største maktdemonstrasjonene vi har sett i nyere sykkelhistorie. I et ritt hvor det skal så mye til for å vinne, fikk han det til å se lett ut. Kombinasjonen av fantastisk teknikk, perfekt posisjonering og enorm kraft gjorde at han vant helt overlegent. Han kjørte også på seg favorittstempelet før Paris-Roubaix.
Resultater:
1. Fabian Cancellara
2. Tom Boonen
3. Philip Gilbert
4. Bjorn Leukemans
5. Tyler Farrar
6. George Hincapie
7. Roger Hammond

Hva synes dere om rittet? Ble det den sykkelfesten dere forventet dere, eller la den skuffende norske innsatsen en demper på gleden?

Følg oss også på twitter.

PS! Lance Armstrong viste god form, og taklet brosteinen fantastisk bra. De andre Tour de France favorittene ble nok litt skremt, siden de vet at det venter dem en del brosteinsstrekker i touren. Kanskje kan Armstrong vinne en del tid på de andre favorittene på den tour etappen?

Ronde Van Vlaanderen - himmel og helvete

Sammen med Paris-Roubaix er morgendagens Ronde Van Vlaanderen det største endagsløpet på sykkelkalenderen. Løpet er et slit for enkelte, et eventyr for andre. Det er et løp som krever at enormt mye klaffer for at man kan vinne det, og som ødelegges så lett. En syklist kan føle seg helt fantastisk. Beina kan være topp, posisjonen perfekt og alt kan se ut til å klaffe perfekt. Så kommer punkteringen, og seieren forsvinner. Så lite skal til for å miste sjansen til seieren. For dette rittet skal det ikke være lett å vinne! Det er det som gjør rittet til en klassiker! En klassiker ingen nordmenn noen gang har vunnet tidligere. Dag Otto Lauritzen ble nummer 3 i 1989. Den prestasjonen var Hushovd i ferd med å tangere i fjor, men isteden veltet han i spurten.

Så hvor stort er dette løpet. MYE større enn de fleste nordmenn forstår, sikkert større en vi også kan forstå. En del klisjèer er blitt brukt for å forklare rittets posisjon i arrangørlandet Belgia. "Belgias svar på holmenkollsøndagen" og "17. mai, julaften og nyttårsaften på en og samme dag" er vel de to mest brukte. For å få et bedre innblikk i hvilken fest og tradisjon dette rittet er blitt i Belgia, kan man lese Gino Van Oudenhoves blogg på procycling.no. Dette er stort! Større enn noe idrettsarrangement vi har i Norge.

Desverre er det blitt tynnet litt ut i favorittsjiktet før årets utgave av rittet. For oss nordmenn svir tapet av Edvald Boasson Hagen på startstreken mest. Selv om han "på papiret" har for lite erfaring til å vinne rittet, hadde det allikevel vært veldig morsomt og sett han prøve. Når i tillegg Pozzato er ute, begynner det å se litt ut som at det skal bli en kamp mellom Quick-Step og Team Saxo Bank. Begge lagene har flere kort å spille på. Tom Boonen er den selvskrevne storfavoritten. Sammen med Sylvain Chavannel og Stijn Devolder (vunnet de siste to utgavene av rittet) utgjør de en trio som kommer til å sette farge på rittet. Saxo Bank kan svare med tempoverdensmester Fabian Cancellara og Matti Breschel, som ser ut til å ha tatt det siste steget opp i verdenseliten på brosteinsløp. Kampen disse to storlagene imellom kan bli rittets store drama. Det betyr ikke at det nødvendigvis er noen fra disse lagene som vinner. Vi nordmenn setter vår lit til Hushovd. Løpet passer han ikke helt perfekt, for det er bakkene litt for harde. Hvis han har funnet formen og løpet utvikler seg slik det passer han best (gjerne en større gruppe som kommer samlet mot mål), viste han i Milan-San Remo at han er sterk nok til å kunne vinne en klassiker. Morgendagen kan bli hans store dag. Andre favoritter er Gilbert, Bennati, Flecha, Ballan, Hincapie og Nuyens. Løpet blir en stor fest, med mange deltakere og få vinnere. I hvertfall blant syklistene. Alle oss tilskuere vil være vinnere, for dette blir show!

Profilen til rittet. Og her er en god oversikt over alle de 15 hellingen.

Rein Taaramäe

Rein Taaramäe ble født 24.april 1987 i den estiske byen Tartu. Selv om han bare snart er 23 år gammel har han vist seg godt frem i den ypperste sykkeleliten. Han er en rytter som liker å angripe, og er best i fjell og på tempo. Han kjørte som trainee i Cofidis på slutten av 2007, og signerte før 2008 sesongen. Allerede i sin første sesong kjørte han inn gode resultater. Han vant en etappe i Circuit des Ardennes og ble nummer fem sammenlagt. Han ble nummer tre i Paris-Troyes og kjørte inn til andreplass på tempoen i europamesterskapet for U23-ryttere.

Året etter viste han seg ytterligere frem. Han vant en etappe i Tour de l’Avenir og i Grand Prix du Portugal, hvor han tilslutt ble nummer tre. Han viste også at han hadde et stort potensial på tempo. Han kjørte inn til topp ti plasseringer på tempo i Tour de Romandie, Route de Sud, Tour de l’Avenir og Eneco Tour of Benelux.

Det neste året tok han et enormt skritt videre. Han viste seg meget godt frem i de sveitsiske løpene Tour de Romandie og Tour de Suisse. I Tour de Romandie ble han nummer tre sammenlagt, og slo blant annet Alejandro Valverde og Cadel Evans. I Tour de Suisse ble han nummer åtte sammenlagt. Han fikk også med seg en seier og sammenlagtseieren i Tour de l’Ain. Han vant også klatretrøya i Vuelta al Pais Vasco. Han ble også estisk mester på tempo og på landevei.

Han hadde vist at han hadde et ekstremt talent i harde etappeløp. I år skulle han ta et steg videre. Og det har han klart godt. Hittil i sesongen har han vist seg frem i to harde etappeløp. Han ble nummer åtte i Paris-Nice, hvor han viste god og offensiv kjøring. Men han skulle vise seg enda bedre litt senere i den samme måneden. Han ble nummer tre sammenlagt i det harde Volta Ciclista a Catalunya. Her fikk han også med seg to andreplasser og en femteplass. Så er det bare å se om han klarer å holde formen, og om han drar in flere gode plasseringer. Hva tror dere om fremtiden til Taaramäe?