I dag gikk Spanias største endagsløp av stabelen. Jeg snakker selvfølgelig om Clasica San Sebastian, og spanjolene hadde mange som kunne vinne dagens løp. Dagens ritt var tøffere enn de foregående, i og med at de skulle over de to tøffeste stignngen to ganger, ikke bare en. Den tøffeste stigningen Jaizkibel er rett i underkant av 8 km, med en gjennomsnittlig stigningsprosent på ca. 5,5.
Og etter å ha kjørte både Jaizkibel og Arkale (2,7 km, 6,3 %) skulle rytterne nok en gang opp fryktede Jaizkibel. Sastre, Luis Leon Sanchez og Vinokourov fikk luke på en liten gruppe. Gruppen var ca. 10-20 sekunder bak på toppen. I gruppen bak satt Zubeldia, Hesjedal, Porte, Roche, Joaquin Rodriguez, Samuel Sanchez, Gesnink og Javier Moreno. Mye tydet på at de to gruppene skulle bli samlet, men selv om den åtte manns store gruppen samarbeidet bra, tapte de mer og mer på teten. Men opp Arkale tok gruppen bak innpå, anført av en meget dra villig Gesink. Det gikk såpass fort at Javier Moreno måtte slippe, og gruppen tok inn 10-15 sekunder. På toppen var avstanden nede i 23 sekunder. Men de klarte aldri å tette luken. Dermed skulle det avgjøres mellom Sastre, Vinokourov og L.L. Sanchez. I en liten kneik ca. 5 kilometer før mål angrep Vinokourov. Etter en liten stund svarte L.L. Sanchez, og kom seg opp til Astana-rytteren. Sastre måtte slippe. Duoen i front samarbeidet godt til det var ca. en kilometer igjen. Da ville ikke Luis Leon Sanchez dra mer, samtidig som Vinokourov ikke ville forbi. Dette gjorde at farten gikk betydelig ned, og Sastre kom seg opp. Dermed vare det tre, ikke to, som skulle gjøre opp om seieren. Sastre benyttet ikke sin mulighet til å gå kontra. Vinokourov gikk opp og dro, noe som viste seg å bli skjebnesvangert. Med L.L. Sanchez på hjul prøvde Vino seg på en langspurt. Men det hjalp ikke. Astana-rytteren ble passert med noen titalls-meter igjen til mål. Dermed var det Spania og Caisse d'Epargne som kunne juble for seieren til Luis Leon Sanchez. Vinokourov ble nummer to, mens Sastre ble nummer tre. Bak hadde Zubeldia kjørt i fra resten, og kapret fjerdeplassen. Femteplassen gikk til Joaquin Rodriguez, som tok de andre litt på senga, med en veldig lang spurt. Hesjedal ble nummer seks, med Gesink og Roche rett bak seg. Niendeplassen gikk til Samuel Sanchez, mens Porte ble den siste på topp 10 listen. Hele åtte av de ti første har vært gjennom et langt og tøft Tour de France.
Ingen norske ryttere deltok i rittet.
Vi heter Jonas og Anders og er ivrige sykkelfans. Vi blogger om norsk og internasjonal sykkelsport. Vi synes det er få meninger og tanker rundt sykkelsporten som kommer frem i norske medier. Derfor deler vi våre meninger og synspunkter her, og hører gjerne på hva dere mener og synes.
lørdag 31. juli 2010
fredag 30. juli 2010
En historie om viktigheten av hardtsatsene norske sykkelklubber
Det er ikke vanskelig å se at satsinger på sykkelsporten rundt om i Norge har gitt resultater. Det er noen landsdeler som er ledende for øyeblikket, og det er også de som har satset hardest de seneste årene. Sørlandet og Kristiansand sykkelklubb (KCK) er et ypperlig eksempel på hvor positive resultater det er mulig å oppnå når forholdene legges til rette. Om ikke sykkelsporten lå dø på sørlandet for noen år siden, så lå den i hvertfall nede med brukket rygg. Det var få ryttere som slo seg opp i eliten i Norge, og enda færre som tok steget ut i de norske kontinentallagene. Etter å ha fostret stjerner som Dag Otto Lauritzen og Thor Hushovd skulle man tro at forholdene lå til rette for en formidabel satsing på sykkelsporten. Men slik var det ikke. Redningen var at KCK for noen år siden fikk til et skikkelig sportslig opplegg. Med god backing av flere av sørlandets største sykkelklubber bygget KCK opp et stort elitelag, og et juniorlag med lovende sørlendinger. KCK er et ypperlig eksempel på hvor fort det er mulig å få resultater for hardt arbeid. Elitelaget ble en umiddelbar suksess. Det var først og fremst Jahn Fredrik Grue som satt sykkelklubben i skikkelig respekt. Den lille klatreren kjørte strålende og overrasket stort i sitt første Ringerike GP. Han satt standaren, og ble en slags ledestjerne for de unge i klubben.Gode prestasjoner og resultater har nemlig en tendens til å bidra til "å dra" flere opp og frem. Kall det gjerne vinnerkultur. Junioren Johannes Andås var en av dem som kom frem fra en tilværelse midt på resultatlistene til å ta steget opp blant de store. Meget overraskende tok han sølvet i juniorløpet i NM i 2008. Jeg husker fortsatt den enorme gleden hele klubben viste. De hadde fått til det de ønsket, å få frem talenter som kunne slå seg opp i toppen av Norge. Flere talenter fulgte. Jahn Fredrik Grue ble invitert med på treningsleiren til et italiensk kontinentallag. Det endte ikke opp med kontrakt, men at han ble signert av det norske kontinentallaget Sparebanken Vest - Ridley var en stor seier for klubben. Siden klubben hadde satset såpass hardt, falt ikke det sportslige fundamentet sammen uten Grue i laget. Bakfra kom det flere talenter som begynte å markere seg i Norgestoppen. Krister Hagen og Åsmund Sivertsen var noen av dem. De vokste i KCK, og tilslutt ønsket de seg enda større utfordringer. Krister Hagen dro til Nesset, og ble med det den andre syklisten som tok steget og forlot KCK. Slik jeg ser det var det en ny seier for KCK, for de hadde klart å utvikle en ny syklist til å bli god nok til å ta et steg videre i karrieren.
Det så ut som at det lille sørlandske "eventyret" skulle være over etter fjorårets sesong. Dannelsen av Plussbank Cervelo gjorde at KCK nesten ikke stod igjen med noen ryttere. Plussbank Cervelo signerte KCKs beste syklister, og laget så tynt ut. At Mats Lohne valgte å følge Krister Hagens eksempel og dro til Nesset hjalp heller ikke på bredden i KCK troppen. Noen ville kanskje sagt at prosjektet og satsingen de startet var fullendt. Men heldigvis så ikke KCK slik på saken. De måtte bare begynne litt på nytt og prøve å gjenta suksessen. Det er tross alt ikke mange norske klubber som kan skilte med å ha avlevert 4 syklister til kontinentallag over to år. Og KCK lykkes fortsatt godt med sitt arbeid. De har bygget opp en ganske bred juniorstall, med gode juniorryttere. De mangler fortsatt litt på å være helt i Norgescupen, men det har de mange år på å jobbe seg opp til å bli. Også på seniorsiden går det bra, med deres ene aktive syklist (Johannes Andås har desverre slitt mye med skade og sykdom), Sondre Hurum. Han har kjørt stadig bedre i Norgescupen og rankingritt i Norge i år. Det hele toppet seg i går, under Sandefjord GP. Da var han en av syklistene som overrasket, og overbeviste meg mest. Riktignok misset han på dagens brudd (forståelig nok når du er eneste på laget), men han var en av få som gjorde et skikkelig forsøk på å hente dem inn. Omtrent halvveis ut i rittet tok han opp jakten alene. Bruddet hadde nesten halvminuttet på det tidspunktet, og det virket håpløst for en ensom rytter å hente dem inn. Det var det også, og Sondre Hurum ble liggende alene mellom tetgruppa, og et hovedfelt anført av Gabriel Rasch og Thor Hushovd. Der kjempet han imidlertidig tappert. Det tok Hushovds gruppe omtrent 5-6 runder å hente inn den tapre KCK rytteren. Når han ble hentet inn bet han seg fast i Hushovds gruppe og endte på en fin 12. plass. KCK har utvilsomt noe på gang igjen! De kommer nok til å levere mange syklister videre til et lag på høyere nivå også i fremtiden. De får riktignok ikke se rytterne de har ført til Norgestoppen (som nevnte Grue, Sivertsen og Lohne) briljere i den blå KCK drakta, men de kan være pokkers så stolte av det arbeidet de har gjort med å utvikle og ta vare på disse rytterne. De kan rett og slett slå seg selv på brystet, og si at de har lykkes.
Det finnes mange liknende historier i sykkel-Norge. I trønderlag og i Rogaland blant annet, har sykkelsatsing over flere år gitt meget gode resultater. Historien til KCK viser hvor mye en helhjertet satsing betyr for at syklister kan utvikles til store fremtidshåp. Den viser også hvor viktig det er at regioner og landsdeler, står samlet bak en slik satsing. Hvis flere lokale klubber går sammen om satsingen, og får med seg næringslivet kan det dukke opp flere slike solskinnshistorier. Det vil igjen fostre flere norske proffer som vi TV-seere kan glede oss over.
torsdag 29. juli 2010
En stjerne ble født i Sandefjord!
De som har lest denne bloggen en stund har allerede hørt navnet på dagens vinner i Sandefjord GP noen ganger. Vi har allerede lansert han som den nye norske sprintkometen, noe han i dag viste at han virkelig er. Nesset syklisten som opprinnelig er fra sørlandet og syklet for KCK, viste seg i dag frem på best mulig måte. Årets Sandefjord GP utviklet seg helt annerledes enn de foregående årene. Et tidlig brudd holdt nemlig unna for feltet hele veien til mål. De angrep på den første runden og bygget seg raskt opp en luke på knappe halvminuttet. Avstanden ble hverken mye større eller mindre enn det knappe halvminuttet. Bruddet bestod av Ingar Stokstad, Mats Lohne, Johan Fredrik Ziesler, Christer Jensen og Jon Einar Bergsland. Med andre ord et meget sterkt brudd, som det nok var flere som burde tatt seriøst tidligere.
For selv om den ene etter den andre falt av underveis (blant annet Kurt Asle Arvesen og Gabriel Rasch) kjørte ikke restene av feltet noe særlig innpå bruddet. Noen halvharde føringer av Thor Hushovd var ikke nok til å tette luka. Fire runder før mål ga Hushovd opp og ba Plussbank Cervelo rytteren Niklas Åkvik om å prøve å redde æren. Inspirert av Hushovds pep-talk gikk unge Åkvik til med alt han hadde. Etter nesten å ha ligget en runde alene var han nærme teten. Han hadde blod på tann, men ble overivrig. I en farlig 90 graders sving endte rittet for hans del. En rimelig spektakulær velt, som heldigvis ikke så ut til å skade Tønsberg gutten nevneverdig. Når Åkvik mislyktes tenkte bronsjevinneren fra tempoøvelsen i NM, Reidar Borgersen, at han fikk gjøre et forsøk. Han kjørte forykende og kjørte inn bruddet alene, på rittets nest siste runde. Enormt sterkt. Men seier skulle det ikke bli. For ingen i bruddet var i nærheten av å matche Mats Lohne sin enorme toppfart, hans fantastiske akselerasjon, og ikke minst hans svingteknikk på det glatte føre. Han vant spurten med ca 50 meter på Johan Fredrik Ziesler. På tredjeplass kom Reidar Borgersen, som også han kjørte et fantastisk løp.
Men dagen i dag var utvilsom Mats Lohnes. På seiers seremonien ble det mange turer for unge Lohne. Spurttrøya, ungdomstrøya og selvsagt den gule vinnertrøya gjorde at Lohne etterhvert fikk så mye tøy på seg at han holdt ut i regnet i Sandefjord. For forholdene var slett ikke de beste. Allikevel var det mange folk i gatene. Ingar Stokstad sa i etterkant at det var fryktelig kaldt. Å kjøre med småslitte treningsdekk var heller ingen suksessfaktor.
Som en kommende stjerne skal tok Lohne seg god tid til de nyvunnede medgangssupporterne, og ikke minst hans egen heiagjeng, som satt sitt preg på rittet. Media fikk også sitt, og det ble tatt bilder i fleng. Lohne nøt utvilsomt hans første, av det som fort kan bli mange dager, i rampelyset.
Resultater:
1. Mats Lohne
2. Johan Fredrik Ziesler
3. Reidar Borgersen
4. Jon Einar Bergsland
5. Christer Jensen
6. Ingar Stokstad
PS: Undertegnede fikk en mulighet til å stille Lohne et spørsmål da han kom gående forbi, men mine journalist gener er ikke tilstedeværende, og jeg frøys til. Det hele endte med at jeg bare gatulerte han med seieren. Middels pinlig! Men bilder har vi klart å ta og de kommer ut på bloggen om noen dager.
For selv om den ene etter den andre falt av underveis (blant annet Kurt Asle Arvesen og Gabriel Rasch) kjørte ikke restene av feltet noe særlig innpå bruddet. Noen halvharde føringer av Thor Hushovd var ikke nok til å tette luka. Fire runder før mål ga Hushovd opp og ba Plussbank Cervelo rytteren Niklas Åkvik om å prøve å redde æren. Inspirert av Hushovds pep-talk gikk unge Åkvik til med alt han hadde. Etter nesten å ha ligget en runde alene var han nærme teten. Han hadde blod på tann, men ble overivrig. I en farlig 90 graders sving endte rittet for hans del. En rimelig spektakulær velt, som heldigvis ikke så ut til å skade Tønsberg gutten nevneverdig. Når Åkvik mislyktes tenkte bronsjevinneren fra tempoøvelsen i NM, Reidar Borgersen, at han fikk gjøre et forsøk. Han kjørte forykende og kjørte inn bruddet alene, på rittets nest siste runde. Enormt sterkt. Men seier skulle det ikke bli. For ingen i bruddet var i nærheten av å matche Mats Lohne sin enorme toppfart, hans fantastiske akselerasjon, og ikke minst hans svingteknikk på det glatte føre. Han vant spurten med ca 50 meter på Johan Fredrik Ziesler. På tredjeplass kom Reidar Borgersen, som også han kjørte et fantastisk løp.
Men dagen i dag var utvilsom Mats Lohnes. På seiers seremonien ble det mange turer for unge Lohne. Spurttrøya, ungdomstrøya og selvsagt den gule vinnertrøya gjorde at Lohne etterhvert fikk så mye tøy på seg at han holdt ut i regnet i Sandefjord. For forholdene var slett ikke de beste. Allikevel var det mange folk i gatene. Ingar Stokstad sa i etterkant at det var fryktelig kaldt. Å kjøre med småslitte treningsdekk var heller ingen suksessfaktor.
Som en kommende stjerne skal tok Lohne seg god tid til de nyvunnede medgangssupporterne, og ikke minst hans egen heiagjeng, som satt sitt preg på rittet. Media fikk også sitt, og det ble tatt bilder i fleng. Lohne nøt utvilsomt hans første, av det som fort kan bli mange dager, i rampelyset.
Resultater:
1. Mats Lohne
2. Johan Fredrik Ziesler
3. Reidar Borgersen
4. Jon Einar Bergsland
5. Christer Jensen
6. Ingar Stokstad
PS: Undertegnede fikk en mulighet til å stille Lohne et spørsmål da han kom gående forbi, men mine journalist gener er ikke tilstedeværende, og jeg frøys til. Det hele endte med at jeg bare gatulerte han med seieren. Middels pinlig! Men bilder har vi klart å ta og de kommer ut på bloggen om noen dager.
tirsdag 27. juli 2010
Rolig periode på bloggen
Vi går inn i en litt rolig periode på bloggen. Restitusjon etter Tour de France og ferie står på kalenderen. Det betyr at det noen dager vil være helt dødt her på bloggen, mens det andre dager vil være aktivitet. Det er noen ting vi vil anbefale dere:
Følg Alexander Kristoff og Kurt Asle Arvesen på siste etappe i Tour de Wallonie i morgen. For alle dere som har hatt litt abstinenser etter at Touren sluttet, er det perfekt at det finnes en LIVE stream fra dette rittet. I morgen går vi for etappeseier til Alexander Kristoff! Det ligger nesten litt i lufta at han snart får ut hele sitt potensial. Dere finner linker til streams (legges ut i morgen) på denne siden.
De som er ekstra interessert kan følge Joker Bianchi syklistene LIVE fra Tour Alsace på rittets hjemmeside. Laget er inne i en viktig tid nå. Høstsesongen betyr store ritt hvor noen skal kjempe om proffkontrakter. Christer Rake er nok nærmest profflivet. Stabil god kjøring, og noen gode enkeltprestasjoner (gjerne en etappeseier) i noen av de store rittene som venter i høst, vil gjøre han høyaktuell for de største lagene i bransjen.
Til slutt vil vi anbefale alle å møte opp i Sandefjord på torsdag. Da kjøres Sandefjord GP. Hushovd og Rasch vil møte mange av de beste norske syklistene, noe som alltid er morsomt å se. Men det er ikke først og fremst hvem som kommer først til mål som er det morsomste med rittet. Det er sykkelstemning på sitt beste, masse fart og offensiv kjøring. Rett og slett et kjempeshow. Det er få anledninger for norske sykkelfans til å oppleve like bra sykkelunderholdning i Norge. Ta derfor en dagstur til fantastiske Sandefjord, hei frem din favoritt, og opplev "Tour de France" stemningen!
Følg Alexander Kristoff og Kurt Asle Arvesen på siste etappe i Tour de Wallonie i morgen. For alle dere som har hatt litt abstinenser etter at Touren sluttet, er det perfekt at det finnes en LIVE stream fra dette rittet. I morgen går vi for etappeseier til Alexander Kristoff! Det ligger nesten litt i lufta at han snart får ut hele sitt potensial. Dere finner linker til streams (legges ut i morgen) på denne siden.
De som er ekstra interessert kan følge Joker Bianchi syklistene LIVE fra Tour Alsace på rittets hjemmeside. Laget er inne i en viktig tid nå. Høstsesongen betyr store ritt hvor noen skal kjempe om proffkontrakter. Christer Rake er nok nærmest profflivet. Stabil god kjøring, og noen gode enkeltprestasjoner (gjerne en etappeseier) i noen av de store rittene som venter i høst, vil gjøre han høyaktuell for de største lagene i bransjen.
Til slutt vil vi anbefale alle å møte opp i Sandefjord på torsdag. Da kjøres Sandefjord GP. Hushovd og Rasch vil møte mange av de beste norske syklistene, noe som alltid er morsomt å se. Men det er ikke først og fremst hvem som kommer først til mål som er det morsomste med rittet. Det er sykkelstemning på sitt beste, masse fart og offensiv kjøring. Rett og slett et kjempeshow. Det er få anledninger for norske sykkelfans til å oppleve like bra sykkelunderholdning i Norge. Ta derfor en dagstur til fantastiske Sandefjord, hei frem din favoritt, og opplev "Tour de France" stemningen!
søndag 25. juli 2010
Cavendish den utvilsomt raskeste og mest komplette spurteren!
Årets siste spurtanalyse i Tour de France skal vies til feltets beste spurtere. Vi skal se hvordan de i dag plasserte seg perfekt for å få en fair mann mot mann duell. Selv om Cavendish i dag viste at det var en mann mot supermann duell. Vi skal også oppsummere spurtene i årets Tour, og prøve å konkludere med hva som har gjort Mark Cavendish til årets Tour de France spurter, og Alessandro Petacchi til den jevneste.
Kongen Cavendish
Først skal vi for ente gang hylle Mark Cavendish. For en helt vannvittig spurt. Selv når jeg ser spurten for tiende gang får jeg gåsehud fra topp til tå. Dagens spurt er en av de største idrettsprestasjonene jeg har sett. Det eneste som kan måle seg med den enorme utklassingen i fart og eksplosivitet, er Usain Bolt i toppform. Kameraet som følger syklistene på det siste rettstrekket gir oss et godt innblikk i hvor utrolig raskt Cavendish sykler. Det viser også en stilstudie i sykkelteknikk. Den bør gå rett inn som pensum i alle norske sykkelklubber.
Før Tour de France, og etter den første etappen, virket det til å være mange som ikke ønsket Cavendish med i Touren. Mange sa åpenlyst at de ønsket at han skadet seg selv, og mente han ikke var noe annet enn et uromoment. Jeg var uenig. Fordi jeg synes at Mark Cavendish på sitt beste, er en helt utrolig syklist. En idrettsutøver av beste merke. Og de som ikke har satt pris på hans lærebok spurter på de siste spurtetappene, trenger egentlig ikke å se en eneste spurt til. For bedre utførelse får dere ikke se. Mark Cavendish er nå tidenes beste spurter! Det er iallfall min mening. Det i en alder av 25 år.
I dag visste alle hva som var oppskriften på suksess. Det var om og gjøre å være topp 5 ut av siste sving, for så å åpne spurten og gi alt man har. Kampen om plasseringer før spurten endte dermed i siste sving. Før den svingen hoppet Cavendish fra det ene bakhjulet til det andre med en enorm autoritet og sikkerhet. Han unngikk mange av fellene konkurrentene gikk i. Han satt først på bakhjulet til Edvald Boasson Hagen, men skjønte selvsagt at de var altfor tidlig ute i dag. Det kunne man se så tidlig som 4 kilometer fra mål. Mens Boasson Hagen gjorde en sjebnesvanger feil ved å sitte for lenge på hjulet til Thomas, hoppet Cavendish over på Garmin opptrekket. Men der går det heller ikke fort nok. Da er det godt å ha lagkamerat Tony Martin som du kan hoppe videre til. Martin dro han opp til en flott fjerdeplassering rundt siste sving. Trolig hadde han nesten kunnet vinne spurten fra tiendeplass, for i dag var han overlegent rask. Men i fjerdeposisjon var han nok helt sikker på at dette skulle gå hans vei. Så hjelper det også at han har en så fantastsik god teft for når han skal time åpningen av spurten. Nesten hver eneste gang, enten han får et perfekt opptrekk eller han må klare seg mer selv, starter han spurten et halvt sekund før sine konkurrenter. På det halve sekundet får han bygget opp en god del fart. Når han i tillegg er den mest akselerasjons sterke rytteren i feltet er resultatet total dominans. Bare se hvordan han parkerer Dean i starten av spurten i dag. Dean har hans bakhjul, men er ikke i nærheten av å klare britens akselerasjon, og må heller bruke Hushovd som utskytingsrampe. I mine øyne er ikke bare Cavendish den raskeste, men også den mest komplette spurteren. Med det mener jeg at han er den som takler alle elementene i en spurt best. Han har best akselerasjon, har høyest toppfart, er blant dem som klarer å holde toppfarten lengst, er blant de beste til å hoppe fra hjul til hjul, er best i feltet til å stole hundre prosent på sine opptrekkere og timer/starter spurtene bedre enn noen andre. Den mest komplette spurter gjennom tidene!
Petacchi sikret seg grønt i siste sving
Alessandro Petacchi får egentlig et perfekt opptrekk av Lampre, men velger å ikke bruke det. Istedenfor legger han seg bak Cervelos tog. Vanligvis er ikke det bra, men i dag ble det helt perfekt. Måten han leser spurten i dag, og tidlig skjønner at Cervelo kommer til å kjøre det beste opptrekket på er fenomenalt. Det ligger mye rutine bak det. Avgjørelsen gjøres på instinkt, og sørger for at han sikrer seg den grønne trøya. For når han sitter i tredjeposisjon gjennom siste sving, bak Hushovd har han en nesten ideel posisjon. Da innså alle at det ble Italia og Lampre som stakk av med grønn trøye i år. Spurten hans er meget god i dag, men sammenliknet med Cavendish blir han seende ut som en utrimmet moped uten futt.
Oppsummring av årets spurter
Spurtene i årets Tour de France har vært preget av to overlegne herrer. Hadde Tyler Farrar holdt seg skadefri og frisk hadde det blitt en kamp mellom tre, ikke to. Mark Cavendish startet Touren dårlig. Han stresset og kjørte med skuldrene så langt over ørene, at det var utrolig at han hadde plass til å ha en hjelm på hode. Det gjorde at han veltet på første spurtetappe, og kom lant bak på den neste. Etter det ble spurtene et hakk mindre kaotiske, og Cavendish fikk roet seg ned. Han valgte å stole hundre prosent på Renshaw, og lot han stå for kjempingen i feltet. Det var derfor et hardt slag i magen på briten at Renshaw ble sendt hjem fra Touren, etter en kontroversiell episode mellom han og Julian Dean. Det så ut som at det kunne ødelegge den positive spiralen Cavendish var inne i. Hvordan skulle han klare seg uten han som var hjernen bak hans seire? Jo, svaret var enkelt. Cavendish måtte ta ansvar selv. Selvtilliten hadde allerede blitt så høy at resten av feltet i praksis ikke hadde noen sjanse mot han. Han gjorde en utmerket jobb med å plassere seg selv, med noe hjelp av laget, og i spurtene gikk beina som trommestikker. Han viste seg uslåelig når han kom i siget.
Alessandro Petacchi var derimot god til å utnytte de sjansene han fikk når Cavendish stresset bort et par etapper. Han kom inn i rittet som en outsider i spurtene, og det var få som slåss for hans bakhjul. Han var også enormt sterk. Han orket å gå på veldig lange spurter, og startet dermed spurtene først. Han hadde et typisk mønster i sine to første spurter. Planen gikk ut på å ligg godt an, men ikke best. Så åpne spurten først, manøvrere seg over til andre siden av veibanen for å gjøre det verre for konkurrentene å ta bakhjulet hans, og så strekke hendene i været for å feire. Etter de to første spurtene var han ikke lenger den sterkeste spurteren. Den rollen overtok Cavendish. Petacchi hadde noen tøffe spurter, hvor han ikke klarte å plassere seg særlig bra. Det så nesten ut som at han var i ferd med å miste helt grepet på det, men han tok seg sammen. I de siste spurtene var han stabilt god, og den nest sterkeste sprinteren i feltet (i kamp med Dean).
Det var veldig synd at Garmin opplevde de skadeproblemene de gjorde. Farrar, Hunter og Dean så alle ut til å være i toppform. Sammen kunne de utgjort en enorm trussel for de andre spurterne. Med alle dem friske og raske i hele Touren, hadde nok spurtene blitt mer åpne. Men Mark Cavendish tror jeg ikke de hadde slått!
Kongen Cavendish
Først skal vi for ente gang hylle Mark Cavendish. For en helt vannvittig spurt. Selv når jeg ser spurten for tiende gang får jeg gåsehud fra topp til tå. Dagens spurt er en av de største idrettsprestasjonene jeg har sett. Det eneste som kan måle seg med den enorme utklassingen i fart og eksplosivitet, er Usain Bolt i toppform. Kameraet som følger syklistene på det siste rettstrekket gir oss et godt innblikk i hvor utrolig raskt Cavendish sykler. Det viser også en stilstudie i sykkelteknikk. Den bør gå rett inn som pensum i alle norske sykkelklubber.
Før Tour de France, og etter den første etappen, virket det til å være mange som ikke ønsket Cavendish med i Touren. Mange sa åpenlyst at de ønsket at han skadet seg selv, og mente han ikke var noe annet enn et uromoment. Jeg var uenig. Fordi jeg synes at Mark Cavendish på sitt beste, er en helt utrolig syklist. En idrettsutøver av beste merke. Og de som ikke har satt pris på hans lærebok spurter på de siste spurtetappene, trenger egentlig ikke å se en eneste spurt til. For bedre utførelse får dere ikke se. Mark Cavendish er nå tidenes beste spurter! Det er iallfall min mening. Det i en alder av 25 år.
I dag visste alle hva som var oppskriften på suksess. Det var om og gjøre å være topp 5 ut av siste sving, for så å åpne spurten og gi alt man har. Kampen om plasseringer før spurten endte dermed i siste sving. Før den svingen hoppet Cavendish fra det ene bakhjulet til det andre med en enorm autoritet og sikkerhet. Han unngikk mange av fellene konkurrentene gikk i. Han satt først på bakhjulet til Edvald Boasson Hagen, men skjønte selvsagt at de var altfor tidlig ute i dag. Det kunne man se så tidlig som 4 kilometer fra mål. Mens Boasson Hagen gjorde en sjebnesvanger feil ved å sitte for lenge på hjulet til Thomas, hoppet Cavendish over på Garmin opptrekket. Men der går det heller ikke fort nok. Da er det godt å ha lagkamerat Tony Martin som du kan hoppe videre til. Martin dro han opp til en flott fjerdeplassering rundt siste sving. Trolig hadde han nesten kunnet vinne spurten fra tiendeplass, for i dag var han overlegent rask. Men i fjerdeposisjon var han nok helt sikker på at dette skulle gå hans vei. Så hjelper det også at han har en så fantastsik god teft for når han skal time åpningen av spurten. Nesten hver eneste gang, enten han får et perfekt opptrekk eller han må klare seg mer selv, starter han spurten et halvt sekund før sine konkurrenter. På det halve sekundet får han bygget opp en god del fart. Når han i tillegg er den mest akselerasjons sterke rytteren i feltet er resultatet total dominans. Bare se hvordan han parkerer Dean i starten av spurten i dag. Dean har hans bakhjul, men er ikke i nærheten av å klare britens akselerasjon, og må heller bruke Hushovd som utskytingsrampe. I mine øyne er ikke bare Cavendish den raskeste, men også den mest komplette spurteren. Med det mener jeg at han er den som takler alle elementene i en spurt best. Han har best akselerasjon, har høyest toppfart, er blant dem som klarer å holde toppfarten lengst, er blant de beste til å hoppe fra hjul til hjul, er best i feltet til å stole hundre prosent på sine opptrekkere og timer/starter spurtene bedre enn noen andre. Den mest komplette spurter gjennom tidene!
Petacchi sikret seg grønt i siste sving
Alessandro Petacchi får egentlig et perfekt opptrekk av Lampre, men velger å ikke bruke det. Istedenfor legger han seg bak Cervelos tog. Vanligvis er ikke det bra, men i dag ble det helt perfekt. Måten han leser spurten i dag, og tidlig skjønner at Cervelo kommer til å kjøre det beste opptrekket på er fenomenalt. Det ligger mye rutine bak det. Avgjørelsen gjøres på instinkt, og sørger for at han sikrer seg den grønne trøya. For når han sitter i tredjeposisjon gjennom siste sving, bak Hushovd har han en nesten ideel posisjon. Da innså alle at det ble Italia og Lampre som stakk av med grønn trøye i år. Spurten hans er meget god i dag, men sammenliknet med Cavendish blir han seende ut som en utrimmet moped uten futt.
Oppsummring av årets spurter
Spurtene i årets Tour de France har vært preget av to overlegne herrer. Hadde Tyler Farrar holdt seg skadefri og frisk hadde det blitt en kamp mellom tre, ikke to. Mark Cavendish startet Touren dårlig. Han stresset og kjørte med skuldrene så langt over ørene, at det var utrolig at han hadde plass til å ha en hjelm på hode. Det gjorde at han veltet på første spurtetappe, og kom lant bak på den neste. Etter det ble spurtene et hakk mindre kaotiske, og Cavendish fikk roet seg ned. Han valgte å stole hundre prosent på Renshaw, og lot han stå for kjempingen i feltet. Det var derfor et hardt slag i magen på briten at Renshaw ble sendt hjem fra Touren, etter en kontroversiell episode mellom han og Julian Dean. Det så ut som at det kunne ødelegge den positive spiralen Cavendish var inne i. Hvordan skulle han klare seg uten han som var hjernen bak hans seire? Jo, svaret var enkelt. Cavendish måtte ta ansvar selv. Selvtilliten hadde allerede blitt så høy at resten av feltet i praksis ikke hadde noen sjanse mot han. Han gjorde en utmerket jobb med å plassere seg selv, med noe hjelp av laget, og i spurtene gikk beina som trommestikker. Han viste seg uslåelig når han kom i siget.
Alessandro Petacchi var derimot god til å utnytte de sjansene han fikk når Cavendish stresset bort et par etapper. Han kom inn i rittet som en outsider i spurtene, og det var få som slåss for hans bakhjul. Han var også enormt sterk. Han orket å gå på veldig lange spurter, og startet dermed spurtene først. Han hadde et typisk mønster i sine to første spurter. Planen gikk ut på å ligg godt an, men ikke best. Så åpne spurten først, manøvrere seg over til andre siden av veibanen for å gjøre det verre for konkurrentene å ta bakhjulet hans, og så strekke hendene i været for å feire. Etter de to første spurtene var han ikke lenger den sterkeste spurteren. Den rollen overtok Cavendish. Petacchi hadde noen tøffe spurter, hvor han ikke klarte å plassere seg særlig bra. Det så nesten ut som at han var i ferd med å miste helt grepet på det, men han tok seg sammen. I de siste spurtene var han stabilt god, og den nest sterkeste sprinteren i feltet (i kamp med Dean).
Det var veldig synd at Garmin opplevde de skadeproblemene de gjorde. Farrar, Hunter og Dean så alle ut til å være i toppform. Sammen kunne de utgjort en enorm trussel for de andre spurterne. Med alle dem friske og raske i hele Touren, hadde nok spurtene blitt mer åpne. Men Mark Cavendish tror jeg ikke de hadde slått!
Hvordan få inn mer penger
For å få satt i gang mange prosjekter som kan løfte norsk sykkelsport, som for eksempel få flere internasjonale løp i Norge og flere kontinentallag, trengs det mer penger inn i sporten. Antall kroner og ører som har kommet inn i sykkelsporten de siste årene har ikke økt proporsjonalt med antall nye medlemmer, eller økningen i interessen for sporten. Jeg mener sykkelsporten har et enormt potensial, som ikke utnyttes godt nok økonomisk. For jeg tror utvilsomt at det må jobbes hardere i sykkel-Norge for å få inn sponsormidler, enn det må gjøres i mer tradisjonelle norske idretter som fotball og skiidretter. Men de som søker sponsormidler til å gjennomføre tiltak i norsk sykkelsport har mange gode salgsargumenter.
Jeg leste for en tid tilbake et intervju med en samfunnsforsker, i et magasin i en norsk avis. Han påpekte at sykkelsporten er så samfunnstrendy, at det nesten er litt skremmende. Sporten er miljøvennlig, den byr på enorme natur opplevelser, tilbyr en perfekt blanding av fart/spenning og kondisjon/slit. I tillegg er det en idrett som gir de ekstremt utstyrsopptatte mye å kose seg med. Når doping er i ferd med å bli et mindre fremtredene problem i idretten, bør den passe som hånd i hanske for oss nordmenn. Det bør igjen gjøre sporten meget interessant for bedrifter som har sponsormidler å investere. Det største problemet er at det er så lite oppmerksomhet rundt sykkelsporten i Norge. Det er mange som har en tre ukers sommeraffære med sporten, men som ikke vet noen ting om hva som foregår i norsk sykkelsport. For dem er norsk sykkelsport det samme som Hushovd, Arvesen og Boasson Hagen. Det er derfor ikke nok å bare tilby potensielle sponsorer en plass på klubbdrakta. Man må tenke kreativt og komme frem til andre ting som kan være attraktivt for sponsorene. Mange lag og ryttere har allerede tilbudt seg å hjelpe ansatte i bedrifter til å forberede seg til noen av de store turrittene som Birkebeinerrittet og Trondheim-Oslo. At utøvere kan tilby sin unike kompetanse på trening og løp til å hjelpe ansatte i en bedrift til å sykle fortere, og på den måten hjelpe bedriften med å få mer motiverte og mer lojale arbeidstakere, er blitt mer og mer populært de seneste årene.
Arrangører, og de som holder på med breddeidretten blant barn og unge, må spille på de positive effektene et sponsorat kan være for bedriftene. Jeg har spesielt tro på å promotere seg som miljøbevisste og med positive holdninger. Sykkel er en fin idrett for unge mennesker. Det er fin utholdenhetstrening, samtidig som at det er så mye fart og spenning, at det er tiltrekkende på ungdommen. I tillegg er idretten perfekt for familier, siden alle uansett alder og fasong kan sykle. Det som er viktig er å gå gjennom hva som er positivt med klubben, laget eller arrangementet du trenger penger til. Når man finner de positive sidene, er det lettere å finne ut hva du kan tilby å selge inn til sponsorer. Det er viktig å huske at sponsormidler ikke er veldedighet fra bedrifter, men heller investeringer som det forventes avkastning på. Det betyr at man i tillegg til sportslig suksess, også må jobbe hardt for å holde sponsorene fornøyde. Blir flere bedrifter overtalt til å investere i sykkelsporten, og de blir fornøyde med resultatet av sin investering, vil de økonomiske rammene økes jevnt og trutt. Da kan vi utrede mer, og legge et godt grunnlag for å oppfostre flere norske sykkelstjerner.
Jeg leste for en tid tilbake et intervju med en samfunnsforsker, i et magasin i en norsk avis. Han påpekte at sykkelsporten er så samfunnstrendy, at det nesten er litt skremmende. Sporten er miljøvennlig, den byr på enorme natur opplevelser, tilbyr en perfekt blanding av fart/spenning og kondisjon/slit. I tillegg er det en idrett som gir de ekstremt utstyrsopptatte mye å kose seg med. Når doping er i ferd med å bli et mindre fremtredene problem i idretten, bør den passe som hånd i hanske for oss nordmenn. Det bør igjen gjøre sporten meget interessant for bedrifter som har sponsormidler å investere. Det største problemet er at det er så lite oppmerksomhet rundt sykkelsporten i Norge. Det er mange som har en tre ukers sommeraffære med sporten, men som ikke vet noen ting om hva som foregår i norsk sykkelsport. For dem er norsk sykkelsport det samme som Hushovd, Arvesen og Boasson Hagen. Det er derfor ikke nok å bare tilby potensielle sponsorer en plass på klubbdrakta. Man må tenke kreativt og komme frem til andre ting som kan være attraktivt for sponsorene. Mange lag og ryttere har allerede tilbudt seg å hjelpe ansatte i bedrifter til å forberede seg til noen av de store turrittene som Birkebeinerrittet og Trondheim-Oslo. At utøvere kan tilby sin unike kompetanse på trening og løp til å hjelpe ansatte i en bedrift til å sykle fortere, og på den måten hjelpe bedriften med å få mer motiverte og mer lojale arbeidstakere, er blitt mer og mer populært de seneste årene.
Arrangører, og de som holder på med breddeidretten blant barn og unge, må spille på de positive effektene et sponsorat kan være for bedriftene. Jeg har spesielt tro på å promotere seg som miljøbevisste og med positive holdninger. Sykkel er en fin idrett for unge mennesker. Det er fin utholdenhetstrening, samtidig som at det er så mye fart og spenning, at det er tiltrekkende på ungdommen. I tillegg er idretten perfekt for familier, siden alle uansett alder og fasong kan sykle. Det som er viktig er å gå gjennom hva som er positivt med klubben, laget eller arrangementet du trenger penger til. Når man finner de positive sidene, er det lettere å finne ut hva du kan tilby å selge inn til sponsorer. Det er viktig å huske at sponsormidler ikke er veldedighet fra bedrifter, men heller investeringer som det forventes avkastning på. Det betyr at man i tillegg til sportslig suksess, også må jobbe hardt for å holde sponsorene fornøyde. Blir flere bedrifter overtalt til å investere i sykkelsporten, og de blir fornøyde med resultatet av sin investering, vil de økonomiske rammene økes jevnt og trutt. Da kan vi utrede mer, og legge et godt grunnlag for å oppfostre flere norske sykkelstjerner.
Cavendish er verdens raskeste! Petacchi tok den grønne
I dag ventet en 102 kilometer lang etappe. En sjarmøretappe inn til Paris. En etappe for spurterne. Og dessverre den siste i årets Tour. Og som ventet ble det ingen endringer i sammendraget. Contador vant foran Schleck og Menchov. Charteau tok klatretrøya. Schleck ble beste "ungdom", mens RadioShack ble beste lag. Dermed kom Lance Armstrong opp på podiet i sitt siste Tour de France.
Angrepene som selvfølgelig kom, ble aldri noe ekstremt farlig. Det skulle være, og ble en dag for spurterne. Og når vi snakker om spurtere, snakker vi selvfølgelig om Mark Cavendish. Så også i dag. Selv om det kom et perfekt opptrekk for Hushovd, fra Cervelo, var han aldri i nærheten av seieren. Det var heller ikke Petacchi, McEwen, Dean Freire osv. Det handlet rett og slett bare om en mann, Mark Cavendish. Han kom som en kule fra bakhjulet til Petacchi, som igjen hadde hjulet til Hushovd. På bildene ser bare Hushovd, før Cavendish kommer i en fart som nesten virker som det dobbelte av Thors. I kampen om seieren bak Cavendish, var Petacchi sterkest. På tredjeplassen kom Dean, som virkelig har overbevist etter at han ble spurtkapteinen til Garmin, etter at Farrar måtte bryte. På de neste plassene kom Roelandts og Freire. Hushovd kom inn på en syvendeplass, mens Boasson Hagen ikke fikk det til i det hele tatt, og ble nummer 17 på Champs-Élysées.
Cavendish tok med dagens seier den femte i årets Tour, og sin andre på rad på Champs-Élysées. Meget sterkt, spiesielt hvis man tenker på den dårlige starten han hadde i årets Tour. Og nok en gang viste han at han klarer seg uten et opptrekk i verdensklasse. Han er rett og slet bare best. En Cavendish i toppform er nærmest uslåelig.
Med dagens andreplass sikret Petacchi seg den grønne trøya. Cavendish ble nummer to, mens Hushovd ble nummer tre.
RadioShack ville i dag kjøre med andre trøyer enn de vanlige RadioShack draktene. Disse trøyene var sorte og hadde et stort 28 tall på ryggen. 28-tallet skulle representere alle de 28 millionene i verden som lever med kreft. Det fikk de ikke lov til, og de måtte bytte tilbake til de vanlige draktene, noe som gjorde Armstrong sur. Men det var ikke nok at de bare tok de vanlige trøyene over de "nye". Til slutt måtte de stoppe og flytte over nummerlappene sine. En ganske sær hendelse. På podiet brukte de imidlertid trøyene de ikke fikk bruke på etappen.
Vi kommer tilbake med en spurtanalyse senere i dag.
PS: Sylvain Chavanel ble kåret til årets mest aggressive rytter.
Angrepene som selvfølgelig kom, ble aldri noe ekstremt farlig. Det skulle være, og ble en dag for spurterne. Og når vi snakker om spurtere, snakker vi selvfølgelig om Mark Cavendish. Så også i dag. Selv om det kom et perfekt opptrekk for Hushovd, fra Cervelo, var han aldri i nærheten av seieren. Det var heller ikke Petacchi, McEwen, Dean Freire osv. Det handlet rett og slett bare om en mann, Mark Cavendish. Han kom som en kule fra bakhjulet til Petacchi, som igjen hadde hjulet til Hushovd. På bildene ser bare Hushovd, før Cavendish kommer i en fart som nesten virker som det dobbelte av Thors. I kampen om seieren bak Cavendish, var Petacchi sterkest. På tredjeplassen kom Dean, som virkelig har overbevist etter at han ble spurtkapteinen til Garmin, etter at Farrar måtte bryte. På de neste plassene kom Roelandts og Freire. Hushovd kom inn på en syvendeplass, mens Boasson Hagen ikke fikk det til i det hele tatt, og ble nummer 17 på Champs-Élysées.
Cavendish tok med dagens seier den femte i årets Tour, og sin andre på rad på Champs-Élysées. Meget sterkt, spiesielt hvis man tenker på den dårlige starten han hadde i årets Tour. Og nok en gang viste han at han klarer seg uten et opptrekk i verdensklasse. Han er rett og slet bare best. En Cavendish i toppform er nærmest uslåelig.
Med dagens andreplass sikret Petacchi seg den grønne trøya. Cavendish ble nummer to, mens Hushovd ble nummer tre.
RadioShack ville i dag kjøre med andre trøyer enn de vanlige RadioShack draktene. Disse trøyene var sorte og hadde et stort 28 tall på ryggen. 28-tallet skulle representere alle de 28 millionene i verden som lever med kreft. Det fikk de ikke lov til, og de måtte bytte tilbake til de vanlige draktene, noe som gjorde Armstrong sur. Men det var ikke nok at de bare tok de vanlige trøyene over de "nye". Til slutt måtte de stoppe og flytte over nummerlappene sine. En ganske sær hendelse. På podiet brukte de imidlertid trøyene de ikke fikk bruke på etappen.
Vi kommer tilbake med en spurtanalyse senere i dag.
PS: Sylvain Chavanel ble kåret til årets mest aggressive rytter.
lørdag 24. juli 2010
Hvordan tilby norske syklister best mulig matching?
Sykkellag som kan tilby utøvere matching på det nivået de trenger, er essensielt for å utvikle toppsyklister. Da mener jeg ikke at de skal matches så hardt som mulig så tidlig som mulig, men at de skal bygges opp skritt for skritt. Jeg skulle helst sett en liten omorganisering av norske lag. Slik det er i dag har vi kun et norsk kontinentallag (Joker Bianchi) som ikke har en sterk lokal forankring. Et kontinentallag skal slik jeg ser det være det siste skrittet for en rytter før han blir proff. Det betyr at de beste hjemlige rytterne bør være på disse lagene. Hvor du er født, oppvokst og bor bør ikke være relevant. Jeg synes kontinentallagene skulle hatt de aller beste hjemlige syklistene, de som er sterke nok til ganske tøff internasjonal matching. Slik er det i dag, men med en del unntak. Lag med lokal forankring synes jeg passer bedre i juniorklassen og for de som ikke enda er klare for å ta steget opp til et kontinentallag. Det inkluderer førsteårs seniorer. Selv om noen få syklister klarer overgangen fra junior til senior klassen så bra at de kan kjøre tøffe utenlandsritt, så er de unntakene. Hovedregelen er at førsteårs seniorer bør matches i Norge, og etablere seg i toppen her før de kjører mange løp utenlands.
Regionale lag som et steg på veien
Jeg tror at regionale lag for de seniorene som fortsatt ikke har etablert seg helt i toppen i Norgescup løp, er den beste veien å gå. På disse lagene bør også de lovende rytterne som forlater juniorklassen sykle i minst et halvår. Første halvdel av en rytters første seniorsesong kræsjer med avslutningen av videregående skole (med det som følger med som for eksempel russetid og eksamener). Da tror jeg at å sykle for et regionalt lag er bedre enn å skulle dra rundt om i landet og utlandet på treningsleire, kick-off og ritt med et kontinentallag. Det vil også gi rytterne en ekstra trygghet, når alt annet er nytt. Så kan heller de rytterne som tidlig viser at de er for gode for dette nivået, kjempe om å få en kontrakt, eventuelt en prøvekontrakt (såkalt stagiare), med et av de norske kontinentallagene. Ta for eksempel den juniorgruppa vi har i Sandnes og Stavanger i år. Der er det mange ryttere som er spådd en lys fremtid. De kunne sammen med mer etablerte ryttere fra området som Tor Inge Espeland, Ole Martin Ølmheim og Håvard Blikra dannet et fantastisk lag. Et lag hvor de kunne fått en litt myk overgang til senior klassen, før de etterhvert kunne tatt steget opp til neste nivå. I et slik lag er ikke kravet til en bratt læringskurve like stort som i et kontinentallag.
Et slikt regionalt samarbeid kunne også vært interessant å ha i juniorklassen. Samarbeid mellom klubber i en region kunne for eksempel sørget for at flere fikk smake på nivået internasjonalt allerede som juniorer. Samarbeid mellom klubber for å få sendt ryttere til internasjonale konkurranser har vi sett noen eksempler på de siste årene. Jeg håper det blir mer av det. Slike regionale samarbeid bør også være en mulighet til å dele tanker og meninger, og med det heve kompetansen. Det er viktigere å få en vinn-vinn situasjon enn at alle skal holde på sine hemmeligheter til suksess. Det er tross alt et felles mål å utvikle gode syklister. Om slike regionale samarbeid finnes vet jeg lite om. Det jeg vet er at det ikke finnes rene regionals lag som trener og kjører ritt sammen. Det er derimot en tradisjon i langrenn, og virker som et system som fungerer godt der. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skulle fungere godt også i sykkelsporten.
Kontinentallagene
Kontinentallagene synes jeg skal inneholde de beste rytterne i Norge til enhver tid. Det jeg allikevel ser som en utfordring er samtidig å opprettholde kontinuitet. En syklist burde ikke sparkes ut av et kontinentallag etter èn sesong under pari. For å bli en god syklist kreves det tålmodighet. Både fra ryttere og ledere. Vi trenger derfor flere kontinentallag som satser hardt på internasjonale ritt. De bør ha gode nok ryttere til å kjøre offensivt og sterkt utenlands. Problemet er bare at det oppstår en naturlig konkurranse disse lagene imellom. Da kan det være fristende for et lag å hente en lovende rytter litt tidligere enn han er klar for, for å sikre seg at de, og ikke konkurrenten, får nyte godt av hans tjeneste i fremtiden. Da får oppfordringen til lagene være å ha tålmodighet, og satse på at de er så gode at de blir den rytterens naturlige valg, når han er klar for å ta neste steg.
Oppsummering
For å oppsummere litt synes jeg det burde være flere lag for de seniorrytterne som inntil videre ikke er helt gode nok for å kjøre i kontinentallag. Jeg foreslår å opprette regionale lag hvor kompetansen som finnes i området, kommer de beste til gode. Slike regionale lag kunne kanskje også lage litt mer rivalisering i Norgescupen. Trønderlag mot vestlandet, mot østfold, mot sørlandet, for eksempel, hadde skapt konkurranser som folk kunne identifisert seg med. Det er blant annet slik fotballen har klart å feste grepet på tilskuere. At jeg vil ha inn regionale lag som tar seg av satsingen på de beste i hvert distrikt, betyr ikke at klubbene blir overflødige. Tvert imot. Det er de som må være grunnmuren i disse regionale lagene. Kunnskapen og talentene som finnes i klubbene, bør samles for å oppnå best mulige resultater sammen. Så synes jeg at kontinentallag bør plukke ut sin rytterstall uavhengig av rytteres tilhørlighet. Det er kvalitetene som syklister og personligheten/ambisjonene som bør danne grunnlaget for hvem som får kjøre for disse lagene.
Jeg må tilslutt understreke at jeg har null erfaring fra sykkelklubber og organiseringen av dem. Jeg ser på dette utenfra, og kommer med tanker om hva som kan forbedres fra det perspektivet. Er det grunner til at en organisering jeg snakker om er ufornuftig i sykkelsporten? Eller har du noen forslag om hvordan det bør organiseres? Kanskje er dagens ordning den beste?
PS: Å få opprettet slike "store" lag vil selvsagt koste en del. Det vil kreve at det kommer mer penger inn i sykkelsporten. Det er noe jeg kommer tilbake til i et innlegg i morgen.
Regionale lag som et steg på veien
Jeg tror at regionale lag for de seniorene som fortsatt ikke har etablert seg helt i toppen i Norgescup løp, er den beste veien å gå. På disse lagene bør også de lovende rytterne som forlater juniorklassen sykle i minst et halvår. Første halvdel av en rytters første seniorsesong kræsjer med avslutningen av videregående skole (med det som følger med som for eksempel russetid og eksamener). Da tror jeg at å sykle for et regionalt lag er bedre enn å skulle dra rundt om i landet og utlandet på treningsleire, kick-off og ritt med et kontinentallag. Det vil også gi rytterne en ekstra trygghet, når alt annet er nytt. Så kan heller de rytterne som tidlig viser at de er for gode for dette nivået, kjempe om å få en kontrakt, eventuelt en prøvekontrakt (såkalt stagiare), med et av de norske kontinentallagene. Ta for eksempel den juniorgruppa vi har i Sandnes og Stavanger i år. Der er det mange ryttere som er spådd en lys fremtid. De kunne sammen med mer etablerte ryttere fra området som Tor Inge Espeland, Ole Martin Ølmheim og Håvard Blikra dannet et fantastisk lag. Et lag hvor de kunne fått en litt myk overgang til senior klassen, før de etterhvert kunne tatt steget opp til neste nivå. I et slik lag er ikke kravet til en bratt læringskurve like stort som i et kontinentallag.
Et slikt regionalt samarbeid kunne også vært interessant å ha i juniorklassen. Samarbeid mellom klubber i en region kunne for eksempel sørget for at flere fikk smake på nivået internasjonalt allerede som juniorer. Samarbeid mellom klubber for å få sendt ryttere til internasjonale konkurranser har vi sett noen eksempler på de siste årene. Jeg håper det blir mer av det. Slike regionale samarbeid bør også være en mulighet til å dele tanker og meninger, og med det heve kompetansen. Det er viktigere å få en vinn-vinn situasjon enn at alle skal holde på sine hemmeligheter til suksess. Det er tross alt et felles mål å utvikle gode syklister. Om slike regionale samarbeid finnes vet jeg lite om. Det jeg vet er at det ikke finnes rene regionals lag som trener og kjører ritt sammen. Det er derimot en tradisjon i langrenn, og virker som et system som fungerer godt der. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skulle fungere godt også i sykkelsporten.
Kontinentallagene
Kontinentallagene synes jeg skal inneholde de beste rytterne i Norge til enhver tid. Det jeg allikevel ser som en utfordring er samtidig å opprettholde kontinuitet. En syklist burde ikke sparkes ut av et kontinentallag etter èn sesong under pari. For å bli en god syklist kreves det tålmodighet. Både fra ryttere og ledere. Vi trenger derfor flere kontinentallag som satser hardt på internasjonale ritt. De bør ha gode nok ryttere til å kjøre offensivt og sterkt utenlands. Problemet er bare at det oppstår en naturlig konkurranse disse lagene imellom. Da kan det være fristende for et lag å hente en lovende rytter litt tidligere enn han er klar for, for å sikre seg at de, og ikke konkurrenten, får nyte godt av hans tjeneste i fremtiden. Da får oppfordringen til lagene være å ha tålmodighet, og satse på at de er så gode at de blir den rytterens naturlige valg, når han er klar for å ta neste steg.
Oppsummering
For å oppsummere litt synes jeg det burde være flere lag for de seniorrytterne som inntil videre ikke er helt gode nok for å kjøre i kontinentallag. Jeg foreslår å opprette regionale lag hvor kompetansen som finnes i området, kommer de beste til gode. Slike regionale lag kunne kanskje også lage litt mer rivalisering i Norgescupen. Trønderlag mot vestlandet, mot østfold, mot sørlandet, for eksempel, hadde skapt konkurranser som folk kunne identifisert seg med. Det er blant annet slik fotballen har klart å feste grepet på tilskuere. At jeg vil ha inn regionale lag som tar seg av satsingen på de beste i hvert distrikt, betyr ikke at klubbene blir overflødige. Tvert imot. Det er de som må være grunnmuren i disse regionale lagene. Kunnskapen og talentene som finnes i klubbene, bør samles for å oppnå best mulige resultater sammen. Så synes jeg at kontinentallag bør plukke ut sin rytterstall uavhengig av rytteres tilhørlighet. Det er kvalitetene som syklister og personligheten/ambisjonene som bør danne grunnlaget for hvem som får kjøre for disse lagene.
Jeg må tilslutt understreke at jeg har null erfaring fra sykkelklubber og organiseringen av dem. Jeg ser på dette utenfra, og kommer med tanker om hva som kan forbedres fra det perspektivet. Er det grunner til at en organisering jeg snakker om er ufornuftig i sykkelsporten? Eller har du noen forslag om hvordan det bør organiseres? Kanskje er dagens ordning den beste?
PS: Å få opprettet slike "store" lag vil selvsagt koste en del. Det vil kreve at det kommer mer penger inn i sykkelsporten. Det er noe jeg kommer tilbake til i et innlegg i morgen.
Contador vant thrilleren og Touren
Det ble mer spenning på dagens etappe enn de fleste hadde spådd på forhånd. Nok en gang gjorde Andy Schleck et realt forsøk på å slå Contador, men like ofte som han har prøvd i denne utgaven har Contador slått tilbake. Duellen kommer til å pågå i flere år og vil gi oss mange interessante Tour de France de neste årene.
Dagens tempo ble av den litt merkelige sorten. Ingen av de som kjempet om sammenlagtseieren kom inn topp 10 på etappen. Det er uvanlig og skyldes vindforholdene. Slik går det når arrangøren bryter min hellige regel om at lange tempoetapper bør ha start og mål på samme sted. Med et vendepunkt ville forskjellen i vindforholdene gitt mindre utslag på tiden. Det ville gitt en jevnere konkurranse, hvor de beste rytterne hadde endt opp øverst på resultatlisten. For guds skyld var det ikke ufortjent at Fabian Cancellara vant foran Tony Martin. Men det hadde vært utrolig spennende og sett om Denis Menchov kunne truet dem. Russeren som har kjørt en jevn og veldig god Tour kjørte i dag en vannvittig god tempo. Kanskje like god som Cancellara. Med det sikret han seg den siste plassen på pallen sammenlag, på beksotning av en heroisk kjempende Samuel Sanchez.
Men dagen i dag var Alberto Contadors. På det minste var hans virtuelle ledelse nede i 2 sekunder på Andy Schleck. Men han beholdt roen og strakk sakte, men sikkert ut avstanden. Det sørget for hans tredje sammenlagtseier i Tour de France. Andy Schleck gjorde som sagt et godt forsøk på å slå Contador og gjorde sitt livs tempo. Han skal ha for forsøkene, men i år var han ikke god nok. Neste år derimot kan det bli enda jevnere. Jeg merker det kribler i magen bare ved tanken.
PS: Var det bare vi som ble oppgitt over TV2s kommentering i dag? De har aldri lagt skjul på at de er Schleck fan, men i dag fikk det fritt utløp på skjermen. Når avstanden var på det minste, og Schleck kjørte noen sekunder raskere enn Contador var det bare skryt til Schleck, mens Contador gjorde alt feil. Det virket som at personlig engasjement overgikk faglige analyser. Pipa fikk selvsagt en annen lyd underveis i tempoen, når Contador var best.
Dagens tempo ble av den litt merkelige sorten. Ingen av de som kjempet om sammenlagtseieren kom inn topp 10 på etappen. Det er uvanlig og skyldes vindforholdene. Slik går det når arrangøren bryter min hellige regel om at lange tempoetapper bør ha start og mål på samme sted. Med et vendepunkt ville forskjellen i vindforholdene gitt mindre utslag på tiden. Det ville gitt en jevnere konkurranse, hvor de beste rytterne hadde endt opp øverst på resultatlisten. For guds skyld var det ikke ufortjent at Fabian Cancellara vant foran Tony Martin. Men det hadde vært utrolig spennende og sett om Denis Menchov kunne truet dem. Russeren som har kjørt en jevn og veldig god Tour kjørte i dag en vannvittig god tempo. Kanskje like god som Cancellara. Med det sikret han seg den siste plassen på pallen sammenlag, på beksotning av en heroisk kjempende Samuel Sanchez.
Men dagen i dag var Alberto Contadors. På det minste var hans virtuelle ledelse nede i 2 sekunder på Andy Schleck. Men han beholdt roen og strakk sakte, men sikkert ut avstanden. Det sørget for hans tredje sammenlagtseier i Tour de France. Andy Schleck gjorde som sagt et godt forsøk på å slå Contador og gjorde sitt livs tempo. Han skal ha for forsøkene, men i år var han ikke god nok. Neste år derimot kan det bli enda jevnere. Jeg merker det kribler i magen bare ved tanken.
PS: Var det bare vi som ble oppgitt over TV2s kommentering i dag? De har aldri lagt skjul på at de er Schleck fan, men i dag fikk det fritt utløp på skjermen. Når avstanden var på det minste, og Schleck kjørte noen sekunder raskere enn Contador var det bare skryt til Schleck, mens Contador gjorde alt feil. Det virket som at personlig engasjement overgikk faglige analyser. Pipa fikk selvsagt en annen lyd underveis i tempoen, når Contador var best.
fredag 23. juli 2010
En grundig gjennomgang av dagens spennende spurt!
Er det mulig å slå Mark Cavendish i en spurt? Hva gjorde Team Sky feil? Hvorfor faller Hushovd til de grader gjennom? Og hva pokker holdt Team Milram på med? I denne spurtanalysen skal jeg etter beste evne prøve å besvare disse spørsmålene.
En nytelse av en spurt fra Cavendish
Det første spørsmålet er det lett å svare på. Skal noen slå Cavendish i en spurt må det skje noe ekstraordinært. I dag viste han at han klarer seg fint selv uten et lag i ryggen. Der vi for en måned siden så en desperat og krampeaktig Cavendish, er det i dag en helt ny utgave av briten. Han er tilbake i vinnersonen. Selvtilliten er skyhøy, han er utrolig rolig og har et enormt overblikk. I dag viste han også en helt ny evne, nemlig en eksepsjonell evne til å lese spillet. Se nøye på spurten og du ser hvor klok og fint Cavendish manøvrer seg i feltet. Han ligger lenge på hjulet til Eisel, som igjen lå på hjulet til Team Sky toget. I den slake høyresvingen ca 700 meter fra mål er han i en kort stund i ferd med å bli sperret inne. Han beholder allikevel roen og gjør ingen desperate manøvre. Istedenfor hopper han av hjulet til Eisel og inn på Garmin toget. Når han kort tid etterpå ser at Cervelo kjører sterkere enn Garmin hopper han videre til Hushovds hjul. Men det stopper ikke der. Briten har gjort hjemmeleksa og fått med seg at Hushovd ikke har spurtformen inne. Derfor bruker han tiden på Hushovds hjul til å kikke rundt seg og orientere seg om hva som skjer rundt han. Utrolig kaldt og rått gjort når de sykler i ca 60-70 kilometer i timen og adrenalinet nærmest fosser ut av ørene på rytterne. Når Petacchi, som forresten må ta mye vind i lang tid, går til venstre og Hushovd går til høyre vet Cavendish veldig godt at Petacchis hjul er det han må kapre. Det gjør han lett ved å presse bort Dean (på helt lovlig måte). Petacchis akselerasjon er preget av at ikke har fått noe opptrekk, og Cavendish har ikke noen problemer med å følge han. Fra bakhjulet til Petacchi stikker Cavendish ganske tidlig. Han er rett og slett for rask og sterk til å ligge bak. I det han går er det ingen som er ordentelige våkne. Petacchi er ikke like våken som Cavendish var og bruker tid på å oppdage at HTC Columbia rytteren har gått til. Julian Dean er hverken våken nok eller rask nok til å holde Cavendish sitt bakhjul og må heller trekke seg inn bak Petacchi. Da parkerer Cavendish alle sine konkurrenter, har mer enn god nok tid til å se seg godt rundt, og vinner overlegent. Årets mest imponerende sykkelspurt! Tidligere har han hatt Renshaw som var hjernen bak opptrekket. Alt Cavendish måtte gjøre var å gi maks gass når Renshaw var ferdig. I dag var Cavendish både hjernen og beina bak seieren. Hans fantastiske fysiske egenskaper gir han roen, selvtilliten og overskuddet til også å være smartest. Helt utrolig godt gjort, og en sann fryd å se på om og om igjen i replay.
Bra forsøk fra feil ryttere i Sky
Det er heller ikke veldig vanskelig å si hva Team Sky gjorde feil. Mange vil hevde deres største feil i dag var at de feilberegnet opptrekket. Ja de feilberegnet noe, men ikke veldig mye. Problemet er mannen som sitter foran Edvald Boasson Hagen. Og nei det er ike en kritikk av Geraint Thomas. Det er en kritikk av Team Sky ledelsen. Jeg har sagt det før, men kan ikke dy meg for å gjenta meg selv. Den britiske mesteren burde aldri vært Edvalds opptrekker. Team Sky har to av verdens beste opptrekkere i laget, men ingen av dem fikk plass på Tour de France laget. Det er så håpløst at jeg nesten må si at det er velfortjent at Team Sky ikke får bedre resultater i rittet. Når du har en urutinert sprinter som Edvald Boasson Hagen som du forventer at skal prestere må du i det minste gi han en skikkelig opptrekker! Laguttaket til Team Sky er en stor skam og en gigantsik flekk på rullebladet til de som tok avgjørelsen. For ordens skyld kan jeg nevne at de to verdensklasse opptrekkerne jeg snakker om er Greg Henderson og Chris Sutton. Sistnevnte vant dagens etappe i Brixia Tour og viser med det at det ikke er noe i veien med formen. At ikke media har tatt mer tak i Skys hodeløse laguttak er også en gåte. Jeg synes TV2 burde vært like kritisk til Skys laguttak som de er til Cervelos opptrekk. Begge deler har vært katastrofale og ført til at de norske resultatene har vært dårligere enn de kunne vært. Hvis vi skal gå tilbake til dagens spurt så skal det også nevnes at Boasson Hagen gjør noen feilvalg. Han blir nok en gang litt sperret inne ved gjerdet og burde utvilsomt lagt seg ved siden av Petacchi på bakhjulet til Cavendish fremfor å legge seg bak Hushovd. Men Team Sky skal virkelig ha for at de i dag satset hardt og gikk "all-in" i opptrekket. Det er også en god del tekniske ting å ta tak i for dem som kan det. Spurtteknikken til Edvald virker stresset og urytmisk. Kanskje burde han prøve å gå på litt tyngre gir for å få roet ned frekvensen og få et "rundere" tråkk?
En fair måte å tape på
Hushovd gjorde i dag sin dårligste spurt i årets Tour. Utrolig synd, for i dag fikk han endelig et fint opptrekk. Det så endelig ut som at Cervelo laget hadde fått spikret sammen en plan, og at hjelperne til Hushovd var villig til å ofre seg fullt ut for han. De lå riktignok håpløst til kilometeren fra mål, men de klarte å samle seg og bringe Hushovd helt fremst. I dag var det spurten og beina til Hushovd som feilet, og det er i det minste mye mindre irriterende enn at det er laget som faller gjennom. Så får det heller være at nordmannen ikke er rask nok for øyeblikket. Som Hushovd selv sa tapte han i dag for de som var sterkere. Så enkelt var det, og da må vi bare ta til takke med det, og heller glede oss over det hushovd har gjort så langt i årest Tour. han har gjort oss stolte av å være norske flere ganger og bidratt til 20 dagers topp underholdning. Så er det bare å se fremover. Nå er han ikke god nok, men med riktig trening kan han være tilbake blant de raskeste allerede neste år.
Komedie fra Milram
Dagens komedie sto Team Milram for. Det svake tyske laget viste ved flere anledninger i dag hvorfor ikke vi vil savne laget nevneverdig (laget har foreløpig ikke noe sponsor neste år og legges mest trolig ned). For det første hadde de en merkelig måte å hjelpe til med drajobben i dag. Ved flere anledninger kjørte de fra resten av feltet med 10-20 meter før de ventet på dem og la seg inn bak HTC Columbia. Så hadde vi Gerdemanns desperate og lettere lattermilde forsøk på å stikke fra feltet ca 3 kilometer fra mål. Landsmannen Tony Martin så bare dumt bort på Gerdemann når han enkelt kjørte han inn etter at Gerdemann hadde vært "fri" i hele 200-300 meter. Fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Enda litt morsommere blir det på oppløpet. Cioleks opptrekker (Luke Roberts?) gjør en heroisk innsat med å kjøre den unge tyskeren fremover i feltet på ytteren. Når han er ferdig og det svir maksimalt i beina legger han seg litt ut mot venstre for å roe det hele ned. Men Ciolek er tydeligvis ikke fornøyd med jobben han har gjort og har ingen planer om å la han gi seg. Istedenfor å hoppe over til et nytt bakhjul stopper han å tråkke og skriker lagkameraten i gang igjen. Det er selvsagt ikke mere krefter igjen der og Ciolek har kastet bort sin sjanse. Alt arbeidet laget har lagt ned sløser han bort på verst mulig måte. Morsomt for oss tilskuere, men det skaper sikkert ikke bedre stemning i Milram bussen. Ciolek må ta lærdom av Cavendish sin spurt. Den var like fantastsik som hans var patetisk. I dag representerte de hver sin ende av skalaen.
En nytelse av en spurt fra Cavendish
Det første spørsmålet er det lett å svare på. Skal noen slå Cavendish i en spurt må det skje noe ekstraordinært. I dag viste han at han klarer seg fint selv uten et lag i ryggen. Der vi for en måned siden så en desperat og krampeaktig Cavendish, er det i dag en helt ny utgave av briten. Han er tilbake i vinnersonen. Selvtilliten er skyhøy, han er utrolig rolig og har et enormt overblikk. I dag viste han også en helt ny evne, nemlig en eksepsjonell evne til å lese spillet. Se nøye på spurten og du ser hvor klok og fint Cavendish manøvrer seg i feltet. Han ligger lenge på hjulet til Eisel, som igjen lå på hjulet til Team Sky toget. I den slake høyresvingen ca 700 meter fra mål er han i en kort stund i ferd med å bli sperret inne. Han beholder allikevel roen og gjør ingen desperate manøvre. Istedenfor hopper han av hjulet til Eisel og inn på Garmin toget. Når han kort tid etterpå ser at Cervelo kjører sterkere enn Garmin hopper han videre til Hushovds hjul. Men det stopper ikke der. Briten har gjort hjemmeleksa og fått med seg at Hushovd ikke har spurtformen inne. Derfor bruker han tiden på Hushovds hjul til å kikke rundt seg og orientere seg om hva som skjer rundt han. Utrolig kaldt og rått gjort når de sykler i ca 60-70 kilometer i timen og adrenalinet nærmest fosser ut av ørene på rytterne. Når Petacchi, som forresten må ta mye vind i lang tid, går til venstre og Hushovd går til høyre vet Cavendish veldig godt at Petacchis hjul er det han må kapre. Det gjør han lett ved å presse bort Dean (på helt lovlig måte). Petacchis akselerasjon er preget av at ikke har fått noe opptrekk, og Cavendish har ikke noen problemer med å følge han. Fra bakhjulet til Petacchi stikker Cavendish ganske tidlig. Han er rett og slett for rask og sterk til å ligge bak. I det han går er det ingen som er ordentelige våkne. Petacchi er ikke like våken som Cavendish var og bruker tid på å oppdage at HTC Columbia rytteren har gått til. Julian Dean er hverken våken nok eller rask nok til å holde Cavendish sitt bakhjul og må heller trekke seg inn bak Petacchi. Da parkerer Cavendish alle sine konkurrenter, har mer enn god nok tid til å se seg godt rundt, og vinner overlegent. Årets mest imponerende sykkelspurt! Tidligere har han hatt Renshaw som var hjernen bak opptrekket. Alt Cavendish måtte gjøre var å gi maks gass når Renshaw var ferdig. I dag var Cavendish både hjernen og beina bak seieren. Hans fantastiske fysiske egenskaper gir han roen, selvtilliten og overskuddet til også å være smartest. Helt utrolig godt gjort, og en sann fryd å se på om og om igjen i replay.
Bra forsøk fra feil ryttere i Sky
Det er heller ikke veldig vanskelig å si hva Team Sky gjorde feil. Mange vil hevde deres største feil i dag var at de feilberegnet opptrekket. Ja de feilberegnet noe, men ikke veldig mye. Problemet er mannen som sitter foran Edvald Boasson Hagen. Og nei det er ike en kritikk av Geraint Thomas. Det er en kritikk av Team Sky ledelsen. Jeg har sagt det før, men kan ikke dy meg for å gjenta meg selv. Den britiske mesteren burde aldri vært Edvalds opptrekker. Team Sky har to av verdens beste opptrekkere i laget, men ingen av dem fikk plass på Tour de France laget. Det er så håpløst at jeg nesten må si at det er velfortjent at Team Sky ikke får bedre resultater i rittet. Når du har en urutinert sprinter som Edvald Boasson Hagen som du forventer at skal prestere må du i det minste gi han en skikkelig opptrekker! Laguttaket til Team Sky er en stor skam og en gigantsik flekk på rullebladet til de som tok avgjørelsen. For ordens skyld kan jeg nevne at de to verdensklasse opptrekkerne jeg snakker om er Greg Henderson og Chris Sutton. Sistnevnte vant dagens etappe i Brixia Tour og viser med det at det ikke er noe i veien med formen. At ikke media har tatt mer tak i Skys hodeløse laguttak er også en gåte. Jeg synes TV2 burde vært like kritisk til Skys laguttak som de er til Cervelos opptrekk. Begge deler har vært katastrofale og ført til at de norske resultatene har vært dårligere enn de kunne vært. Hvis vi skal gå tilbake til dagens spurt så skal det også nevnes at Boasson Hagen gjør noen feilvalg. Han blir nok en gang litt sperret inne ved gjerdet og burde utvilsomt lagt seg ved siden av Petacchi på bakhjulet til Cavendish fremfor å legge seg bak Hushovd. Men Team Sky skal virkelig ha for at de i dag satset hardt og gikk "all-in" i opptrekket. Det er også en god del tekniske ting å ta tak i for dem som kan det. Spurtteknikken til Edvald virker stresset og urytmisk. Kanskje burde han prøve å gå på litt tyngre gir for å få roet ned frekvensen og få et "rundere" tråkk?
En fair måte å tape på
Hushovd gjorde i dag sin dårligste spurt i årets Tour. Utrolig synd, for i dag fikk han endelig et fint opptrekk. Det så endelig ut som at Cervelo laget hadde fått spikret sammen en plan, og at hjelperne til Hushovd var villig til å ofre seg fullt ut for han. De lå riktignok håpløst til kilometeren fra mål, men de klarte å samle seg og bringe Hushovd helt fremst. I dag var det spurten og beina til Hushovd som feilet, og det er i det minste mye mindre irriterende enn at det er laget som faller gjennom. Så får det heller være at nordmannen ikke er rask nok for øyeblikket. Som Hushovd selv sa tapte han i dag for de som var sterkere. Så enkelt var det, og da må vi bare ta til takke med det, og heller glede oss over det hushovd har gjort så langt i årest Tour. han har gjort oss stolte av å være norske flere ganger og bidratt til 20 dagers topp underholdning. Så er det bare å se fremover. Nå er han ikke god nok, men med riktig trening kan han være tilbake blant de raskeste allerede neste år.
Komedie fra Milram
Dagens komedie sto Team Milram for. Det svake tyske laget viste ved flere anledninger i dag hvorfor ikke vi vil savne laget nevneverdig (laget har foreløpig ikke noe sponsor neste år og legges mest trolig ned). For det første hadde de en merkelig måte å hjelpe til med drajobben i dag. Ved flere anledninger kjørte de fra resten av feltet med 10-20 meter før de ventet på dem og la seg inn bak HTC Columbia. Så hadde vi Gerdemanns desperate og lettere lattermilde forsøk på å stikke fra feltet ca 3 kilometer fra mål. Landsmannen Tony Martin så bare dumt bort på Gerdemann når han enkelt kjørte han inn etter at Gerdemann hadde vært "fri" i hele 200-300 meter. Fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Enda litt morsommere blir det på oppløpet. Cioleks opptrekker (Luke Roberts?) gjør en heroisk innsat med å kjøre den unge tyskeren fremover i feltet på ytteren. Når han er ferdig og det svir maksimalt i beina legger han seg litt ut mot venstre for å roe det hele ned. Men Ciolek er tydeligvis ikke fornøyd med jobben han har gjort og har ingen planer om å la han gi seg. Istedenfor å hoppe over til et nytt bakhjul stopper han å tråkke og skriker lagkameraten i gang igjen. Det er selvsagt ikke mere krefter igjen der og Ciolek har kastet bort sin sjanse. Alt arbeidet laget har lagt ned sløser han bort på verst mulig måte. Morsomt for oss tilskuere, men det skaper sikkert ikke bedre stemning i Milram bussen. Ciolek må ta lærdom av Cavendish sin spurt. Den var like fantastsik som hans var patetisk. I dag representerte de hver sin ende av skalaen.
Hushovd mistet grønt for godt!
I dag ventet en typisk spurtetappe. En kamp mellom de raskeste mennene i feltet. En kamp mellom Petacchi og Hushovd om den grønne trøya.
Men det var noen som ville det annerledes. Blant disse var Beschel, Oss, Pineau og Vaugrenard. Men det ble aldri noe farlig. Columbia, Lampre og Milram sto for det meste av drajobben. Oss, som den siste av de i bruddet, ble hentet inn med underkant av 3 kilometer igjen til mål.
Dermed var det duket for en spurt. Team Sky og Cervelo dro for henholdsvis Boasson Hagen og Hushovd. Men selv uten noe spesielt opptrekk var det "selvfølgelig" Cavendish som seiret. Han hadde Hushovd sitt hjul, men valgte heller å ta Petacchi sitt da italieneren dro til. Og han var totalt overlegen. Han så seg frem og tilbake, og det så ut som han lurte på hvor konkurrentene. På andreplass kom Dean, mens Petacchi tok tilbake den grønne trøya med sin tredjeplass. Veteranen McEwen kom på fjerdeplass, med Freire som nærmeste konkurrent. Boasson Hagen endte på en sjetteplass. Hushovd skuffet nok en gang stort, og ble bare nummer 14. Dermed ble han distansert av Petacchi i kampen om poeng. Før de to siste etappene leder Petacchi med 10 poeng. Dermed må nok Petacchi velte i Paris for at Hushovd kan ta tilbake trøya.
Hushovd sier selv at han gir opp trøya. Men det tviler vi sterkt på. Men det er ingen tvil om at det blir vanskelig, veldig vanskelig. I og med at Petacchi har vært ekstremt mye bedre enn Hushovd i massespurtene må det nok et uhell til for at Hushovd kan juble for grønt i Paris. Jeg vil faktisk si at det er større sjanse for at Cavendish vinner trøya enn at Hushovd gjør det. Cavendish er nå 6 poeng bak Hushovd, og jeg tror at Cavendish knuser Hushovd i Paris. Så dette er det jeg tror: Petacchi vinner trøya så lenge han unngår uhell. Og hvis han først blir innblandet i en velt eller lignende, så tror jeg Cavendish snapper trøya.
I sitt seiersintervju skrøt Cavendish av Team Sky sitt opptrekk. Kanskje ønsker han seg de som arbeidsgiver neste år. Det vil vel heller ikke være veldig overraskende hvis britiske Sky henter den klart beste spurteren i verden.
Vi kommer tilbake med en spurtanalyse senere i dag.
Men det var noen som ville det annerledes. Blant disse var Beschel, Oss, Pineau og Vaugrenard. Men det ble aldri noe farlig. Columbia, Lampre og Milram sto for det meste av drajobben. Oss, som den siste av de i bruddet, ble hentet inn med underkant av 3 kilometer igjen til mål.
Dermed var det duket for en spurt. Team Sky og Cervelo dro for henholdsvis Boasson Hagen og Hushovd. Men selv uten noe spesielt opptrekk var det "selvfølgelig" Cavendish som seiret. Han hadde Hushovd sitt hjul, men valgte heller å ta Petacchi sitt da italieneren dro til. Og han var totalt overlegen. Han så seg frem og tilbake, og det så ut som han lurte på hvor konkurrentene. På andreplass kom Dean, mens Petacchi tok tilbake den grønne trøya med sin tredjeplass. Veteranen McEwen kom på fjerdeplass, med Freire som nærmeste konkurrent. Boasson Hagen endte på en sjetteplass. Hushovd skuffet nok en gang stort, og ble bare nummer 14. Dermed ble han distansert av Petacchi i kampen om poeng. Før de to siste etappene leder Petacchi med 10 poeng. Dermed må nok Petacchi velte i Paris for at Hushovd kan ta tilbake trøya.
Hushovd sier selv at han gir opp trøya. Men det tviler vi sterkt på. Men det er ingen tvil om at det blir vanskelig, veldig vanskelig. I og med at Petacchi har vært ekstremt mye bedre enn Hushovd i massespurtene må det nok et uhell til for at Hushovd kan juble for grønt i Paris. Jeg vil faktisk si at det er større sjanse for at Cavendish vinner trøya enn at Hushovd gjør det. Cavendish er nå 6 poeng bak Hushovd, og jeg tror at Cavendish knuser Hushovd i Paris. Så dette er det jeg tror: Petacchi vinner trøya så lenge han unngår uhell. Og hvis han først blir innblandet i en velt eller lignende, så tror jeg Cavendish snapper trøya.
I sitt seiersintervju skrøt Cavendish av Team Sky sitt opptrekk. Kanskje ønsker han seg de som arbeidsgiver neste år. Det vil vel heller ikke være veldig overraskende hvis britiske Sky henter den klart beste spurteren i verden.
Vi kommer tilbake med en spurtanalyse senere i dag.
torsdag 22. juli 2010
Kompetanseheving kan sørge for mer norsk sykkelsuksess
Som sykkelnasjon er Norge fortsatt et lite land. Ressursgrunnlaget og interessen for sporten her i Norge er fortsatt minimal i forhold til mange europeiske land. Derfor er jeg lidenskapelig opptatt at vi klarer å utnytte de ressursene vi har på best mulig måte. De seneste årene har det vært satt inn et skikkelig støt i arbeidet med å få flere nordmenn opp på sykkelsete. Det har vi lyktes godt med. Medlemstallene fyker til værs hos NCF og i mange norske sykkelklubber. Det er fantastisk morsomt, men byr også på mange utfordringer. Økningen i antall syklister stiller krav til at kompetansenivået blant ledere, trenere og andre i støtteapparatet må heves. Frivillighet må fortsatt være bærebjelken, men det er viktig at de som ønsker å satse på å nå toppen har kompetente folk rundt seg. Uten dyktige støtteapparat er man sjanseløse på å nå toppen. Spesielt i et lite land som Norge. Det er viktig å understreke at dette innlegget ikke er en kritikk av dem som legger ned mange timers innsats rundt om i sykkel-Norge. Det gjøres nemlig et strålende arbeid! Det har resultert i de fantastiske norske resultatene vi har opplevd internasjonalt de siste årene. Det er allikevel viktig å se etter ting man kan forbedre.
Ikke la kompetanse gå til spille
Jeg mener det er viktig å beholde folk med stor sykkelkompetanse i norsk sykkelsport. For å gjøre det må det finnes interessante jobber/prosjekter, og det må legges til rette fra forbund og klubber for at det kan sammarbeides på kryss og tvers i landet. Det er viktig både å beholde de utrolig dykltige folkene som i dag jobber hardt for å gjøre norsk sykkelsport bedre, samtidig som det må jobbes hardt med å rekruttere flere. I første rekke tenker jeg på de som i dag er aktive utøvere, men som sakte, men sikkert nærmer seg slutten på deres aktive karrierer. Ryttere som Gabriel Rasch, Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen, Roy Hegreberg med flere sitter inne med uvurderlig kunnskap og innsikt. Flere av disse vil også være interessante for internasjonale lag. Da er det viktig at et offensivt forbund, eller ambisiøse klubber og lag tilbyr dem jobber hvor de kan formidle sin kunnskap til det beste for norsk sykkelsport. Thor Hushovd er allerede tungt inne i kontinentallaget Plussbank Cervelo. I et slikt lag hadde hans tanker rundt trening, hans innstilling til konkurranser og hans enorme nettverk vært uvurderlig. Kunnskaper som utvilsomt holder topp internasjonalt nivå. Mye av det han sitter inne med kan ikke læres bort i et klasserom, og er dermed ikke lett overførbart. Klarer noen å overtale han og andre med liknende egenskaper til å jobbe med norske syklister, vil grunnlaget for å produsere fremtidige toppsyklister være lagt. Se bare hvor viktig tidligere ryttere som Atle Kvålsvoll og Steffen Kjærgaard har vært for norsk sykkelidrett. Deres kunnskap har kommet norske syklister til gode og løftet nivået på norsk sykkelsport. Vi trenger flere av dem, og har en hel generasjon med dem på vei. Få dem inn i de rollene hvor de kan bidra mest mulig!
Få inn de engasjerte talentene
Men det er ikke bare tidligere aktive vi må satse på at skal bære norsk sykkelsport i fremtiden. Vi trenger genuint interesserte mennesker som ønsker noe med idretten vår. Det må legges til rette for at de med drømmer og ambisjoner kan lykkes. Det trengs såkalte ildsjeler, og dyktige idrettsledere. Ser vi på mange av dem med sentrale roller innen norsk sykkelsport, er det mange med en beskjeden rytterkarriere bak seg. Den beste sportsdirektøren i Norge (og blant de beste i verden), Gino van Oudenhove, hadde ikke noen spesielt stor karriere bak seg som utøver. Men han er like lidenskapelig opptatt av å være en god leder, som syklistene er i sine drømmer om å bli proffe. Selv om man får mye kunnskap og erfaring, som ikke kan læres bort, som aktiv, betyr ikke det at man automatisk er den beste lederen eller treneren. Det er viktig at vi får huket tak i de som er genuint interessert i å jobbe hardt for å forbedre sykkelsporten her til lands. De som er læringsvillige og som ønsker å legge ned like mye innsats i å bli best mulig, som syklistene selv er. De talentene må identifiseres og få et tilbud om opplæring og trening. Så må de etterhvert få ansvar og en mulighet til å vise hva de duger til. For hver utøver som stråler på landeveien må det stå noen i skyggen, som har bidratt til å løfte han opp. Et sykkelløp vinnes ikke alene i løpet av de timene en konkurranse varer. De må vinnes i treningsarbeidet, på taktikkmøte og i enhver motivasjons- og læringssamtale. Et løp vinnes av syklisten, lagkameratene og teamet bak. Da må alle disse lagdelene forbedres!
Ikke la kompetanse gå til spille
Jeg mener det er viktig å beholde folk med stor sykkelkompetanse i norsk sykkelsport. For å gjøre det må det finnes interessante jobber/prosjekter, og det må legges til rette fra forbund og klubber for at det kan sammarbeides på kryss og tvers i landet. Det er viktig både å beholde de utrolig dykltige folkene som i dag jobber hardt for å gjøre norsk sykkelsport bedre, samtidig som det må jobbes hardt med å rekruttere flere. I første rekke tenker jeg på de som i dag er aktive utøvere, men som sakte, men sikkert nærmer seg slutten på deres aktive karrierer. Ryttere som Gabriel Rasch, Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen, Roy Hegreberg med flere sitter inne med uvurderlig kunnskap og innsikt. Flere av disse vil også være interessante for internasjonale lag. Da er det viktig at et offensivt forbund, eller ambisiøse klubber og lag tilbyr dem jobber hvor de kan formidle sin kunnskap til det beste for norsk sykkelsport. Thor Hushovd er allerede tungt inne i kontinentallaget Plussbank Cervelo. I et slikt lag hadde hans tanker rundt trening, hans innstilling til konkurranser og hans enorme nettverk vært uvurderlig. Kunnskaper som utvilsomt holder topp internasjonalt nivå. Mye av det han sitter inne med kan ikke læres bort i et klasserom, og er dermed ikke lett overførbart. Klarer noen å overtale han og andre med liknende egenskaper til å jobbe med norske syklister, vil grunnlaget for å produsere fremtidige toppsyklister være lagt. Se bare hvor viktig tidligere ryttere som Atle Kvålsvoll og Steffen Kjærgaard har vært for norsk sykkelidrett. Deres kunnskap har kommet norske syklister til gode og løftet nivået på norsk sykkelsport. Vi trenger flere av dem, og har en hel generasjon med dem på vei. Få dem inn i de rollene hvor de kan bidra mest mulig!
Få inn de engasjerte talentene
Men det er ikke bare tidligere aktive vi må satse på at skal bære norsk sykkelsport i fremtiden. Vi trenger genuint interesserte mennesker som ønsker noe med idretten vår. Det må legges til rette for at de med drømmer og ambisjoner kan lykkes. Det trengs såkalte ildsjeler, og dyktige idrettsledere. Ser vi på mange av dem med sentrale roller innen norsk sykkelsport, er det mange med en beskjeden rytterkarriere bak seg. Den beste sportsdirektøren i Norge (og blant de beste i verden), Gino van Oudenhove, hadde ikke noen spesielt stor karriere bak seg som utøver. Men han er like lidenskapelig opptatt av å være en god leder, som syklistene er i sine drømmer om å bli proffe. Selv om man får mye kunnskap og erfaring, som ikke kan læres bort, som aktiv, betyr ikke det at man automatisk er den beste lederen eller treneren. Det er viktig at vi får huket tak i de som er genuint interessert i å jobbe hardt for å forbedre sykkelsporten her til lands. De som er læringsvillige og som ønsker å legge ned like mye innsats i å bli best mulig, som syklistene selv er. De talentene må identifiseres og få et tilbud om opplæring og trening. Så må de etterhvert få ansvar og en mulighet til å vise hva de duger til. For hver utøver som stråler på landeveien må det stå noen i skyggen, som har bidratt til å løfte han opp. Et sykkelløp vinnes ikke alene i løpet av de timene en konkurranse varer. De må vinnes i treningsarbeidet, på taktikkmøte og i enhver motivasjons- og læringssamtale. Et løp vinnes av syklisten, lagkameratene og teamet bak. Da må alle disse lagdelene forbedres!
Contador og Schleck distanserte konkurrentene, men ikke hverandre
Dette var dagen hvor mye av sammendraget skulle avgjøres. Utgangspunktet var at Schleck måtte ta sekunder på Contador. På veien skulle de over to 1.kategorier, før avslutningen på toppen av Col du Tourmalet. Men det var ikke favorittene som viste seg frem først.
Bruddet gikk tidlig på etappen. Koren var mannen som skapte det. Han fikk med seg Flecha, Burghardt, Kolobnev, Ruben Perez Moreno, Pauriol og vår egen Edvald Boasson Hagen. De holdt sammen til bunnen av Tourmalet. Det var EBH som slapp først, etter å ha gjort en god jobb for Flecha. Men det hjalp ikke. Kolobnev stakk fra resten, men heller ikke han hadde noen sjanse for et jaktende felt. Saxo Bank satt farten i bunnen av stigningen. Dette var selvfølgelig for å hjelpe Schleck så mye som mulig, før Schleck måtte distansere Contador. Og det ble angrep. Schleck angrep relativt tidlig, et seigt angrep. Contador fulgte, mens resten måtte slippe. Nærmest var Joaquin Rodriguez Oliver. Schleck satt opp et skyhøyt tempo. De fikk fort litt over ett min på en gruppe med Samuel Sanchez, Hesjedal, Joauqin Rodriguez, Gesink, Leipheimer, Menchov, Horner og Van den Broeck. S. Sanchez som hadde vært i bakken tidligere på etappen viste at velten ikke var like alvorlig som den så ut til.
Foran fortsatte Schleck å dra, med Contador på hjul. Schleck prøvde et par ganger, men fikk aldri mer enn 5 centimeter på mannen i den gule trøya. Spanjolen prøvde seg en gang, men klarte ikke å få luke på mannen fra Luxembourg. I gruppa bak hadde Leipheimer sluppet. Med mye. Med rundt 3 kilometer igjen synes Joaquin Rodriguez at nok fikk være nok. Han angrep, og fikk straks en luke på resten.
Foran ble det ingen virkelig kamp om etappeseieren mellom Schleck og Contador. Schleck som hadde dratt opp så godt som hele bakken fikk seieren. Bak hadde Joaquin Rodriguez distansert de andre. Han kom inn 1.18 bak mannen i den hvite trøya. Ni sekunder bak han igjen kom Ryder Hesjedal. Meget sterkt kjørt av den tidligere Mountain Bike syklisten. Uheldige Samuel Sanchez krysset målinjen 5 sekunder etter kanadieren. Han fikk igjen 8 sekunder på sin største konkurrent til tredjeplassen i sammendraget, Denis Menchov, som kom i mål sammen med lagkamerat Gesink. Chris Horner tapte 5 sekundet mer, og var 3 sekunder foran Jurgen Van den Broeck, som dermed må gi opp drømmen om podieplass i årets tour. 10.plassen gikk til Roman Kreuziger. Han kom inn 2.14 bak Schleck.
To av dagens største taperene var Moreau og Leipheimer. Leipheimer tapte nesten 9 minutter på Schleck, og mistet dermed topp 10 plasseringen i sammendraget. Moreau på sin side tapte kampen om klatretrøya. Han saffet ikke noen poeng i dag, og i og med at det ikke er flere klatretrøya, kan Charteau juble for trøya i Paris. Jo, mindre han må bryte.
Sammenlagt:
1. Contador
2. Schleck - 8 sekunder bak
3. Samuel Sanchez - 3.32 bak
4. Menchov - 3.53 bak
5. Van den Broeck - 5.27 bak
6. Gesink - 6.41 bak
7. Joaquin Rodriguez - 7.03 bak
8. Hesjedal - 9.18 bak
9. Kreuziger - 10.12 bak
10. Horner - 10.37 bak
Dette betyr at Contador har et skikkelig grep om sammenlagtseieren, men man skal ikke avskrive Schleck. Bak blir det tett, og tøff konkurranse om nesten alle topp 10 plasseringene.
Vi går litt tilbake til velten til Samuel Sanchez. I det han lå på bakken så det alvorlig. Men heldigvis kom han tilbake. Det jeg vil kommentere er noe Contador gjøre, og noe Sastre gjorde. Litt etter velten bestemmer Sastre seg for å angripe. Contador blir med noen meter, og sier helt tydelig fra til Sastre at han mener at landsmannen burde stoppe forsøket. Sastre velger å fortsette, mens både Contador og Cancellara er tydelig irriterte. Sastre fikk en liten straff. Han måtte kjøre nesten hele etappen alene. Men det Sastre gjorde i dag var noe av det Contador gjorde mot Schleck. Bare at denne gangen ba noen Sastre om å stoppe. Han var fullt klar Sanchez sine problemer, men valgte altså å fortsette. Hva mener dere om Sastre? Skulle han ventet eller gjorde han rett da han valgte å fortsette? Resten av feltet tok det rolig, etter beskjed fra blant annet Contador.
I morgen ventet en flat etappe. Det lukter massespurt.
PS 1: Både Hushovd og Boasson Hagen kom inn godt innenfor tidslimiten.
PS 2: Den tidligere BMX-syklisten Robbie McEwen kjørte over målstreken på bakhjulet. Noe han også gjorde for noen år siden, da rytterne syklet tempo oppover Alpe d'Huez.
Bruddet gikk tidlig på etappen. Koren var mannen som skapte det. Han fikk med seg Flecha, Burghardt, Kolobnev, Ruben Perez Moreno, Pauriol og vår egen Edvald Boasson Hagen. De holdt sammen til bunnen av Tourmalet. Det var EBH som slapp først, etter å ha gjort en god jobb for Flecha. Men det hjalp ikke. Kolobnev stakk fra resten, men heller ikke han hadde noen sjanse for et jaktende felt. Saxo Bank satt farten i bunnen av stigningen. Dette var selvfølgelig for å hjelpe Schleck så mye som mulig, før Schleck måtte distansere Contador. Og det ble angrep. Schleck angrep relativt tidlig, et seigt angrep. Contador fulgte, mens resten måtte slippe. Nærmest var Joaquin Rodriguez Oliver. Schleck satt opp et skyhøyt tempo. De fikk fort litt over ett min på en gruppe med Samuel Sanchez, Hesjedal, Joauqin Rodriguez, Gesink, Leipheimer, Menchov, Horner og Van den Broeck. S. Sanchez som hadde vært i bakken tidligere på etappen viste at velten ikke var like alvorlig som den så ut til.
Foran fortsatte Schleck å dra, med Contador på hjul. Schleck prøvde et par ganger, men fikk aldri mer enn 5 centimeter på mannen i den gule trøya. Spanjolen prøvde seg en gang, men klarte ikke å få luke på mannen fra Luxembourg. I gruppa bak hadde Leipheimer sluppet. Med mye. Med rundt 3 kilometer igjen synes Joaquin Rodriguez at nok fikk være nok. Han angrep, og fikk straks en luke på resten.
Foran ble det ingen virkelig kamp om etappeseieren mellom Schleck og Contador. Schleck som hadde dratt opp så godt som hele bakken fikk seieren. Bak hadde Joaquin Rodriguez distansert de andre. Han kom inn 1.18 bak mannen i den hvite trøya. Ni sekunder bak han igjen kom Ryder Hesjedal. Meget sterkt kjørt av den tidligere Mountain Bike syklisten. Uheldige Samuel Sanchez krysset målinjen 5 sekunder etter kanadieren. Han fikk igjen 8 sekunder på sin største konkurrent til tredjeplassen i sammendraget, Denis Menchov, som kom i mål sammen med lagkamerat Gesink. Chris Horner tapte 5 sekundet mer, og var 3 sekunder foran Jurgen Van den Broeck, som dermed må gi opp drømmen om podieplass i årets tour. 10.plassen gikk til Roman Kreuziger. Han kom inn 2.14 bak Schleck.
To av dagens største taperene var Moreau og Leipheimer. Leipheimer tapte nesten 9 minutter på Schleck, og mistet dermed topp 10 plasseringen i sammendraget. Moreau på sin side tapte kampen om klatretrøya. Han saffet ikke noen poeng i dag, og i og med at det ikke er flere klatretrøya, kan Charteau juble for trøya i Paris. Jo, mindre han må bryte.
Sammenlagt:
1. Contador
2. Schleck - 8 sekunder bak
3. Samuel Sanchez - 3.32 bak
4. Menchov - 3.53 bak
5. Van den Broeck - 5.27 bak
6. Gesink - 6.41 bak
7. Joaquin Rodriguez - 7.03 bak
8. Hesjedal - 9.18 bak
9. Kreuziger - 10.12 bak
10. Horner - 10.37 bak
Dette betyr at Contador har et skikkelig grep om sammenlagtseieren, men man skal ikke avskrive Schleck. Bak blir det tett, og tøff konkurranse om nesten alle topp 10 plasseringene.
Vi går litt tilbake til velten til Samuel Sanchez. I det han lå på bakken så det alvorlig. Men heldigvis kom han tilbake. Det jeg vil kommentere er noe Contador gjøre, og noe Sastre gjorde. Litt etter velten bestemmer Sastre seg for å angripe. Contador blir med noen meter, og sier helt tydelig fra til Sastre at han mener at landsmannen burde stoppe forsøket. Sastre velger å fortsette, mens både Contador og Cancellara er tydelig irriterte. Sastre fikk en liten straff. Han måtte kjøre nesten hele etappen alene. Men det Sastre gjorde i dag var noe av det Contador gjorde mot Schleck. Bare at denne gangen ba noen Sastre om å stoppe. Han var fullt klar Sanchez sine problemer, men valgte altså å fortsette. Hva mener dere om Sastre? Skulle han ventet eller gjorde han rett da han valgte å fortsette? Resten av feltet tok det rolig, etter beskjed fra blant annet Contador.
I morgen ventet en flat etappe. Det lukter massespurt.
PS 1: Både Hushovd og Boasson Hagen kom inn godt innenfor tidslimiten.
PS 2: Den tidligere BMX-syklisten Robbie McEwen kjørte over målstreken på bakhjulet. Noe han også gjorde for noen år siden, da rytterne syklet tempo oppover Alpe d'Huez.
onsdag 21. juli 2010
På tide å få med jentene
Sykkelsporten er en av de mest diskriminerende idrettene i verden. Selv om sykkelsporten er rene kvinneparadis i forhold til hoppsporten, er det utvilsomt to forskjellige verdener for proffe herre- og damesyklister. Det synes jeg egentlig er veldig merkelig. De fleste utholdenhetsidretter er rimelig likestilt. I idretter som skiskyting, langrenn og friidrett er det ikke så store forskjeller i lønninger, prispenger og oppmerksomhet kjønnene imellom. I sykkelsporten er det helt annerledes. Bare et fåtalls damesyklister kan ha en trygg og god økonomi som heltidsutøver. Det finnes ingen internasjonale damesyklister som har stjernestatus, og som har blitt en merkevare. Kvinnesykling holder et meget høyt nivå. Ser man på gjennomsnitshastighetene i kvinneritt skjønner man rakst at dette er fysiske prestasjoner på et ekstremt høyt nivå.
Jeg tror noe av problemet er at menn og kvinner sjelden sykler på samme sted samtidig. Er vel nesten bare i USA at det finnes ritt hvor kvinneklassen og mennene kjører i samme løype samme dag. De eneste kvinnerittet med veldig bred mediedekning og stor oppmerksomhet er mesterskapene. VM og OL er kvinnesyklingens festdager. Verdenscupen har desverre ikke blitt noen stor happening i det store bilde. Kvinnesyklingen er rett og slett profilløs og grå. Det skyldes mange faktorer, noen vil kalle det kvinnediskriminering.
Men dette innlegget skal ikke handle om internasjonal kvinnesykling. Det skal handle om hvordan vi i Norge kan bli bedre på å rekruttere kvinnelige syklister. For i øyeblikket er norsk kvinnesykling et rimelig svart kapittel. Riktignok er det unge talenter på vei frem, men vår beste kvinnelige syklist denne sesongen (viktig å presisere at jeg kun tenker på landeveissykling i dette innlegget) har syklet aktivt i under et halvt år. Vi skal ikke ta ifra Lise Nøstvold noe som helst, for det er en ekstremt imponerende prestasjon, men det er litt skremmende, og sier noe om nivået. Bredden i toppen av norsk kvinnesykling har aldri vært veldig høy. Vi har hatt noen topper, som for eksempel Valen søstrene, men har aldri klart å etablere sykling som en velrennomert kvinneidrett. Hvordan kan vi øke statusen på kvinnesykingen, og få frem flere kvinnelige syklister som holder et høyt internasjonalt nivå?
Det trengs utvilsomt en finansiell satsing i forbundets regi, men dette alene er ikke nok. Bare se på kvinnefotballen. De fikk inn masse frisk kapital, og skulle satses på av TV2. Resultatet var nærmest null fremgang i interesse. Andre idretter har også vist at det kreves mer enn penger for å løfte en idretts anseelse. Vi tror det er viktig med profilbygging. Vi må få frem minst en god landeveissyklist som i tillegg har medietekke, og som klarer å "selge" inn sin egen idrett til almennheten. Bare se på hvilke løft terrengsyklingen fikk ved Gunn Rita Dahle, og hvordan Anette Sagen klarte å få kvinnehopp opp på agendaen. Vi trenger noen som klarer å gjøre landeveissykling kult, også for unge jenter. Men det er pokker ikke lett. Spesielt når det ikke sendes andre dameritt på TV enn mesterskapene. Mest sannsynelig må det et OL-gull til før det tar helt av.
Det er andre måter å øke interessen på også. Først og fremst tror vi at kvinnene må ta en mer aktiv del av en sykkelboomen vi opplever i Norge for tiden. Et skritt å ta kan være å oprette to kvinneklasser. En A og en B gruppe. I A gruppa kjører de sterkeste, mens det i B gruppa er fritt for å delta for alle som synes det er morsomt å sykle, men som synes de beste er for gode og sykler for langt. På den måten får man flere av de kvinnelige mosjonistene ut på sykkelritt, og inn i sykkelfamilien. Da kan damemiljøet vokse, og flere unge idrettsutøvere kan bli trukket mot sykkelfamilien. Tanken er enkel: jo flere mødre, døtre og søstre som kan delta i sykkelritt sammen med resten av familien, jo mer frister det med sykkelhelger på norgescup løp. Interessen vil forhåpentligvis øke, og bredden blir bedre. Da blir det også lettere å få frem enerne. Sverige har vist at det lar seg gjøre å nærmest likestille kvinne- og herresykling. Det er på tide at vi i norge følger etter!
Er det noen av dere som har idèer eller tanker rundt hvordan kvinnesykling kan løftes opp så håper vi dere deler de med oss.
Jeg tror noe av problemet er at menn og kvinner sjelden sykler på samme sted samtidig. Er vel nesten bare i USA at det finnes ritt hvor kvinneklassen og mennene kjører i samme løype samme dag. De eneste kvinnerittet med veldig bred mediedekning og stor oppmerksomhet er mesterskapene. VM og OL er kvinnesyklingens festdager. Verdenscupen har desverre ikke blitt noen stor happening i det store bilde. Kvinnesyklingen er rett og slett profilløs og grå. Det skyldes mange faktorer, noen vil kalle det kvinnediskriminering.
Men dette innlegget skal ikke handle om internasjonal kvinnesykling. Det skal handle om hvordan vi i Norge kan bli bedre på å rekruttere kvinnelige syklister. For i øyeblikket er norsk kvinnesykling et rimelig svart kapittel. Riktignok er det unge talenter på vei frem, men vår beste kvinnelige syklist denne sesongen (viktig å presisere at jeg kun tenker på landeveissykling i dette innlegget) har syklet aktivt i under et halvt år. Vi skal ikke ta ifra Lise Nøstvold noe som helst, for det er en ekstremt imponerende prestasjon, men det er litt skremmende, og sier noe om nivået. Bredden i toppen av norsk kvinnesykling har aldri vært veldig høy. Vi har hatt noen topper, som for eksempel Valen søstrene, men har aldri klart å etablere sykling som en velrennomert kvinneidrett. Hvordan kan vi øke statusen på kvinnesykingen, og få frem flere kvinnelige syklister som holder et høyt internasjonalt nivå?
Det trengs utvilsomt en finansiell satsing i forbundets regi, men dette alene er ikke nok. Bare se på kvinnefotballen. De fikk inn masse frisk kapital, og skulle satses på av TV2. Resultatet var nærmest null fremgang i interesse. Andre idretter har også vist at det kreves mer enn penger for å løfte en idretts anseelse. Vi tror det er viktig med profilbygging. Vi må få frem minst en god landeveissyklist som i tillegg har medietekke, og som klarer å "selge" inn sin egen idrett til almennheten. Bare se på hvilke løft terrengsyklingen fikk ved Gunn Rita Dahle, og hvordan Anette Sagen klarte å få kvinnehopp opp på agendaen. Vi trenger noen som klarer å gjøre landeveissykling kult, også for unge jenter. Men det er pokker ikke lett. Spesielt når det ikke sendes andre dameritt på TV enn mesterskapene. Mest sannsynelig må det et OL-gull til før det tar helt av.
Det er andre måter å øke interessen på også. Først og fremst tror vi at kvinnene må ta en mer aktiv del av en sykkelboomen vi opplever i Norge for tiden. Et skritt å ta kan være å oprette to kvinneklasser. En A og en B gruppe. I A gruppa kjører de sterkeste, mens det i B gruppa er fritt for å delta for alle som synes det er morsomt å sykle, men som synes de beste er for gode og sykler for langt. På den måten får man flere av de kvinnelige mosjonistene ut på sykkelritt, og inn i sykkelfamilien. Da kan damemiljøet vokse, og flere unge idrettsutøvere kan bli trukket mot sykkelfamilien. Tanken er enkel: jo flere mødre, døtre og søstre som kan delta i sykkelritt sammen med resten av familien, jo mer frister det med sykkelhelger på norgescup løp. Interessen vil forhåpentligvis øke, og bredden blir bedre. Da blir det også lettere å få frem enerne. Sverige har vist at det lar seg gjøre å nærmest likestille kvinne- og herresykling. Det er på tide at vi i norge følger etter!
Er det noen av dere som har idèer eller tanker rundt hvordan kvinnesykling kan løftes opp så håper vi dere deler de med oss.
tirsdag 20. juli 2010
Hvordan sikre fortsatt norsk Tour de France moro?
Under Tour de France er nordmenns øyne rettet mot sykkelsporten. Interessen for denne fantastiske sporten får en tre ukers opptur hvert år. Disse siste dagene av denne festen vil vi bruke til å ta opp temaer vi mener er viktige med tanke på å videreutvikle norsk sykkelsport. Sykkelstjerner som Hushovd og Boasson Hagen kommer ikke på løpende bånd. For å sikre at også fremtidige Tour de France skal bli ekstra spennende for oss nordmenn må vi fortsette å forbedre kvantiteten og kvaliteten på rekrutteringen. Det er dette vi ønsker å sette fokus på de neste dagene. Dette kommer i tillegg til våre daglige oppdateringer fra Touren. Vi håper dere kommer med feedback og egne meninger rundt temaene vi tar opp. Vi begynner i dag med å reposte et drøyt halvtårs gammelt innlegg. Her tar vi litt for oss viktigheten en ordentelig velodrom i Norge kunne vært for norsk sykkelsport:
Hvorfor har ikke Norge en skikkelig innendørs velodrom? Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv en god stund, men som er spesielt aktuelt nå som 24 juniorer og U23 ryttere fra det norske landslaget er samlet på en banesamling i Belgia. Dette er andre året på rad NCF arrangerer denne samlingen. På forbundet sin hjemmeside ligger det intervjuer med flere av deltakerne (ser ut til å være fjernet nå). Gjennomgangsmelodien er at de synes dette både er morsomt og lærerikt. Spesielt er det god trening i å sitte i felt i stor fart, noe som er essensielt å mestre i internasjonale løp. Hvis man ikke klarer/tør å sitte tett på hjul med mannen foran vil man ikke få den billigste reisen som er mulig, og man starter med et dårlig utgangspunkt når løpet skal avgjøres på slutten.
Vi har et par små utendørsvelodromer i Norge, noe som selvsagt er bra, men det er ikke bra nok. I en idrett som sykkel, hvor medlemstallene skyter i været og etterveksten er historisk god er det viktig å få på plass et godt tilbud også i de månedene hvor utendørs sykling er lite aktuelt i Norge. Så hva gjør myndighetene med velodromtomten vi hadde i Oslo? De river hele velodromen og gir bort tomten gratis til et fotball lag som driver idrett på middels nivå og knapt nok det. Sykkelsporten fortjener noen gode anlegg. Det er på tide at også andre idretter enn fotball og vinteridretter får anlegg som gjør dem konkurransedyktige internasjonalt. Slik interessen er for norsk sykkelsport nå, er sykkel en av de idrettene som sårt trenger slike anlegg.
Jeg mener det bør komme på plass en innendørsvelodrom i full størrelse hvor det skal kunne arrangeres verdenscup og internasjonale mesterskap. Dette vil bygge opp bredden i sykkelsporten og det vil være et godt tilbud til landeveissyklister og terrengsyklister som ønsker å øke kapasiteten. I tillegg vil det gi unge syklister en god mulighet til å trene i raskt tempo, i sikrere omgivelser enn på landeveien, hvor de kjemper om veien med hissige bilister. Men hvem skal klare å samle sammen pengene? Hvor bør eventuelt en slik hall ligge? Er det potensiale til å fylle en bane opp med tilskuere ved spesielle anledninger? Interessen er i hvertfall stor for de showrittene/gateløpene som arrangeres etter touren, så interessen for rask og intens sykkelkjøring er til stede. Bli gjerne med på en debatt ved å bruke kommentatorfeltet under eller på twitter.
Hvorfor har ikke Norge en skikkelig innendørs velodrom? Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv en god stund, men som er spesielt aktuelt nå som 24 juniorer og U23 ryttere fra det norske landslaget er samlet på en banesamling i Belgia. Dette er andre året på rad NCF arrangerer denne samlingen. På forbundet sin hjemmeside ligger det intervjuer med flere av deltakerne (ser ut til å være fjernet nå). Gjennomgangsmelodien er at de synes dette både er morsomt og lærerikt. Spesielt er det god trening i å sitte i felt i stor fart, noe som er essensielt å mestre i internasjonale løp. Hvis man ikke klarer/tør å sitte tett på hjul med mannen foran vil man ikke få den billigste reisen som er mulig, og man starter med et dårlig utgangspunkt når løpet skal avgjøres på slutten.
Vi har et par små utendørsvelodromer i Norge, noe som selvsagt er bra, men det er ikke bra nok. I en idrett som sykkel, hvor medlemstallene skyter i været og etterveksten er historisk god er det viktig å få på plass et godt tilbud også i de månedene hvor utendørs sykling er lite aktuelt i Norge. Så hva gjør myndighetene med velodromtomten vi hadde i Oslo? De river hele velodromen og gir bort tomten gratis til et fotball lag som driver idrett på middels nivå og knapt nok det. Sykkelsporten fortjener noen gode anlegg. Det er på tide at også andre idretter enn fotball og vinteridretter får anlegg som gjør dem konkurransedyktige internasjonalt. Slik interessen er for norsk sykkelsport nå, er sykkel en av de idrettene som sårt trenger slike anlegg.
Jeg mener det bør komme på plass en innendørsvelodrom i full størrelse hvor det skal kunne arrangeres verdenscup og internasjonale mesterskap. Dette vil bygge opp bredden i sykkelsporten og det vil være et godt tilbud til landeveissyklister og terrengsyklister som ønsker å øke kapasiteten. I tillegg vil det gi unge syklister en god mulighet til å trene i raskt tempo, i sikrere omgivelser enn på landeveien, hvor de kjemper om veien med hissige bilister. Men hvem skal klare å samle sammen pengene? Hvor bør eventuelt en slik hall ligge? Er det potensiale til å fylle en bane opp med tilskuere ved spesielle anledninger? Interessen er i hvertfall stor for de showrittene/gateløpene som arrangeres etter touren, så interessen for rask og intens sykkelkjøring er til stede. Bli gjerne med på en debatt ved å bruke kommentatorfeltet under eller på twitter.
Franskmenn i vinden, mens Hushovd fortsetter å imponere
I dag ventet en ekstremt tøff etappe. Rytterne skulle over to 1.kategorier og to årets kategorier. Og det ble satt fart på fra starten. Allerede i den nøytrale sonen gikk det oppover, og det bare fortsatte å stige til toppen av den første 1.kategorien. Allerede etter 500 meter falt dagens første mann av. Det var hardt skadede McEwen, og dette har nok blitt en lang dag for den lynraske australieneren. Grunnen til den høye farten i den første stigningen var at høyt plassserte syklister, i sammendraget, ville prøve lykken i brudd. Det likte ikke Omega Pharma-Lotto og Astana. Blant de som prøvde lykken var alltid offensive Hesjedal, Wiggins, Armstrong, Kreuziger, Roche, Sastre, Casar, Charteau og Vinokourov. Men bruddet fikk aldri mer enn 30-40 sekunder. Den høye farten førte til at blant annet Basso og Evans slapp. Det samme gjorde alle (!) lagkameratene til Andy Schleck. Den som satt lengst med var faktisk Stuart O'Grady, som slapp en snau kilometer før toppen av Col de Peyresourde. Men den høye farten skremte ikke alle. Litt før toppen rykket Van den Broeck, femtemann i sammendraget. Charteau hadde lyst på poengene på toppen av stigningen, men ble enkelt spurtslått av Szmyd. Van den Broeck kom seg ikke opp til bruddet, blant annet fordi lagkamerat Matthew Lloyd dro foran. Dermed ga Van den Broeck opp sitt forsøk. Når han ble hentet tok Omega Pharma-Lotto og Rabobank ansvaret i feltet. Begge lagene var redde for Hesjedal, Sastre, Kreuziger og Vinokourov.
Mario Aerts og Matthew Lloyd dro ekstremt hardt i starten av Col d'Aspin. Dette uhyggelig høye tempoet førte til at mange slapp. Blant disse var nummer 3 i sammendraget Samuel Sanchez, nummer 6 i sammendraget Robert Gesink, nummer 8 i sammendraget Joaquin Rodriguez og Luis Leon Sanchez som var nummer 12 i sammendraget før dagens etappe. Men L.L. Sanchez fikk god help av sin lagkamerat Ruben Plaza, og dermed kom gruppen opp. I denne gruppen hadde Thor Hushovd klart å karre seg med. På toppen av Col d'Aspin var Charteau først, og tok et godt grep om klatretrøya. Kanskje trodde han også at han hadde sikret seg trøya. Men det viste seg at han ikke har gjort det enda. I nedoverbakken fra Aspin kjøre Casar fra bruddet, mens resten av bruddet ble kjørt inn. Men rett før bruddet hadde blitt tatt igjen hadde Armstrong stukket fra resten. Han kom seg fort opp til Casar, og kjørte fra han tidlig i Col du Tourmalet. Fedrigo, Moreau, Van de Walle og Cunego gikk kontra da feltet hentet inn bruddet. Fedrigo og Cunego kom seg opp til Armstrong, mens Moreau og Van de Walle måtte bruke litt lengre tid. Også Casar klarte å komme tilbake til teten. 6 ble til 9 da Barredo, Horner og Ruben Plaza kjørte inn teten. Bak i feltet gikk det sakte, og Konovalovas gikk til. Han brukte en god stunde, men kom seg til slutt opp og gjorde de 9 til 10. Også Hushovd prøvde seg på Tourmalet! Men det ble ikke noe av forsøket. 39 årige Moreau var først på toppen av legendariske Col du Tourmalet. Andreplassen gikk til Fedrigo foran Horner. I feltet hadde det godt relativt sakte. Dette gjorde sånn at bruddet hadde fått en luke på nesten 4 minutter.
Opp Col d'Aubisque ble det angrepet foran i bruddet. Barredo angrep gang på gang uten at undertegnede forsto hvorfor. Men det var bare Casar og Konovalovas som falt av. Ellers var det samlet og det var igjen Moreau som var først oppe på toppen. Dermed har han for alvor meldt seg inn i kampen om klatretrøya. Nå er han bare 15 poeng bak sin landsmann Charteau. Også denne gangen ble Fedrigo nummer to, og dermed klarte han ikke å blokkere poeng for Charteau. Dermed er det virkelig spenning om polkadotten, akkurat som det er i kampen om den grønne- og den gule trøya. Det fortsatte å gå relativt sakte i feltet. Dette gjorde sånn at Hushovd klarte å henge seg på halen. På toppen hadde brudet nesten 10 minutter. På dette tidspunktet var Plaza og Horner en trussel for rytterne på 5. til 10. plass i sammendraget. Dermed satt Rabobank, Omega Pharma-Lotto og Garmin opp farten. De plukket en del, og Plaza klatret "bare" opp til 12. plass.
I nedoverbakken kom Casar seg opp til bruddet, mens Konovalovas ble hentet av feltet. Dermed var det ni stykker som skulle gjøre opp om seieren. Med rundt 4 mil igjen til mål rykket Barredo. Ingen gikk etter han, og han fikk en luke på rundt 40-50 sekunder. Men de fikk ikke panikk bak. De kjørte jevnt, og rullerte på dra jobben. Men det var på hengende håret at de klarte å ta igjen Barredo. Med rundt 1 kilometer igjen måtte han gi opp. Dermed dro det seg til en spurt. Der var Fedrigo sterkest og kunne juble for Bboxs andre etappeseier på to dager. Casar kom på andreplass, mens Plaza tok tredjeplassen. Franskmenn har nå vunnet de tre siste etappene, og i alt har franskmennene plukket 6 etappeseire.
Selv om Fedrigo var smart, vil jeg ikke si det om de andre i bruddet. Ingen angrep! Armstrong burde ha skjønt at han ikke er i nærheten av folk som Casar og Fedrigo når det drar seg til en spurt. Jeg synes at Horner og Armstrong burde angrepet resten. Det samme vil jeg si om Moreau og Plaza. Det virket nesten som at de var mer opptatt av å ikke la en fra det andre laget angripe enn å prøve å vinne selv. Det virket som at de var for opptatt av lagkonkurransen. Jeg vil heller ikke si at Cunego kjørte klokt i dag. Han burde også angripe, etter min mening. Han er ikke like rask som det han var før, kanskje fordi toppformen ikke er der. De eneste jeg mener at ikke burde/måtte angripe var Casar, Van de Walle og Fedrigo. Når jeg ser spurten er det helt klart at Casar og Fedrigo er de klart raskeste. Casar posisjonerte seg for dårlig, noe som gjorde at Fedrigo var alt for langt foran da Casar begynte spurten. Jeg mener at Cunego, Plaza, Moreau, Horner og Armstrong burde angrepet. Det er totalt idiotisk, og ikke prøve seg når man er klart svakere i en spurt enn andre som sitter i bruddet. Det virket nesten som at de ikke hadde lyst på seieren i dag, selv om de selvfølgelig hadde lyst på den.
Litt under 7 minutter bak kom feltet inn. Der startet Ciolek spurten veldig tidlig. Hushovd satt på hjul, og det ble nesten som et opptrekk for Hushovd. Hushovd tok spurten lett, og tok med det 6 spurtpoeng. Dermed overtar han den grønne trøya. Han er nå 4 poeng foran Petacchi. I dag viste Hushovd, nok en gang, at han er blitt en mye bedre klatrer. Å sitte med på kanskje årets tøffeste etappe er utrolig sterkt. En utrolig prestasjon av en utrolig sterk syklist. Gratulerer Thor!
Edvald Boasson Hagen kom inn med gruppetoen sammen med blant annet McEwen, Cavendish og Petacchi. McEwen klarte altså å karre seg gjennom enda en etappe. En sterk prestasjon etter å ha sluppet med en gang etappen startet. Han kjørte faktisk over de tre første bakkene alene på jakt etter gruppetoen, før han tok de igjen. Respekt!
Mario Aerts og Matthew Lloyd dro ekstremt hardt i starten av Col d'Aspin. Dette uhyggelig høye tempoet førte til at mange slapp. Blant disse var nummer 3 i sammendraget Samuel Sanchez, nummer 6 i sammendraget Robert Gesink, nummer 8 i sammendraget Joaquin Rodriguez og Luis Leon Sanchez som var nummer 12 i sammendraget før dagens etappe. Men L.L. Sanchez fikk god help av sin lagkamerat Ruben Plaza, og dermed kom gruppen opp. I denne gruppen hadde Thor Hushovd klart å karre seg med. På toppen av Col d'Aspin var Charteau først, og tok et godt grep om klatretrøya. Kanskje trodde han også at han hadde sikret seg trøya. Men det viste seg at han ikke har gjort det enda. I nedoverbakken fra Aspin kjøre Casar fra bruddet, mens resten av bruddet ble kjørt inn. Men rett før bruddet hadde blitt tatt igjen hadde Armstrong stukket fra resten. Han kom seg fort opp til Casar, og kjørte fra han tidlig i Col du Tourmalet. Fedrigo, Moreau, Van de Walle og Cunego gikk kontra da feltet hentet inn bruddet. Fedrigo og Cunego kom seg opp til Armstrong, mens Moreau og Van de Walle måtte bruke litt lengre tid. Også Casar klarte å komme tilbake til teten. 6 ble til 9 da Barredo, Horner og Ruben Plaza kjørte inn teten. Bak i feltet gikk det sakte, og Konovalovas gikk til. Han brukte en god stunde, men kom seg til slutt opp og gjorde de 9 til 10. Også Hushovd prøvde seg på Tourmalet! Men det ble ikke noe av forsøket. 39 årige Moreau var først på toppen av legendariske Col du Tourmalet. Andreplassen gikk til Fedrigo foran Horner. I feltet hadde det godt relativt sakte. Dette gjorde sånn at bruddet hadde fått en luke på nesten 4 minutter.
Opp Col d'Aubisque ble det angrepet foran i bruddet. Barredo angrep gang på gang uten at undertegnede forsto hvorfor. Men det var bare Casar og Konovalovas som falt av. Ellers var det samlet og det var igjen Moreau som var først oppe på toppen. Dermed har han for alvor meldt seg inn i kampen om klatretrøya. Nå er han bare 15 poeng bak sin landsmann Charteau. Også denne gangen ble Fedrigo nummer to, og dermed klarte han ikke å blokkere poeng for Charteau. Dermed er det virkelig spenning om polkadotten, akkurat som det er i kampen om den grønne- og den gule trøya. Det fortsatte å gå relativt sakte i feltet. Dette gjorde sånn at Hushovd klarte å henge seg på halen. På toppen hadde brudet nesten 10 minutter. På dette tidspunktet var Plaza og Horner en trussel for rytterne på 5. til 10. plass i sammendraget. Dermed satt Rabobank, Omega Pharma-Lotto og Garmin opp farten. De plukket en del, og Plaza klatret "bare" opp til 12. plass.
I nedoverbakken kom Casar seg opp til bruddet, mens Konovalovas ble hentet av feltet. Dermed var det ni stykker som skulle gjøre opp om seieren. Med rundt 4 mil igjen til mål rykket Barredo. Ingen gikk etter han, og han fikk en luke på rundt 40-50 sekunder. Men de fikk ikke panikk bak. De kjørte jevnt, og rullerte på dra jobben. Men det var på hengende håret at de klarte å ta igjen Barredo. Med rundt 1 kilometer igjen måtte han gi opp. Dermed dro det seg til en spurt. Der var Fedrigo sterkest og kunne juble for Bboxs andre etappeseier på to dager. Casar kom på andreplass, mens Plaza tok tredjeplassen. Franskmenn har nå vunnet de tre siste etappene, og i alt har franskmennene plukket 6 etappeseire.
Selv om Fedrigo var smart, vil jeg ikke si det om de andre i bruddet. Ingen angrep! Armstrong burde ha skjønt at han ikke er i nærheten av folk som Casar og Fedrigo når det drar seg til en spurt. Jeg synes at Horner og Armstrong burde angrepet resten. Det samme vil jeg si om Moreau og Plaza. Det virket nesten som at de var mer opptatt av å ikke la en fra det andre laget angripe enn å prøve å vinne selv. Det virket som at de var for opptatt av lagkonkurransen. Jeg vil heller ikke si at Cunego kjørte klokt i dag. Han burde også angripe, etter min mening. Han er ikke like rask som det han var før, kanskje fordi toppformen ikke er der. De eneste jeg mener at ikke burde/måtte angripe var Casar, Van de Walle og Fedrigo. Når jeg ser spurten er det helt klart at Casar og Fedrigo er de klart raskeste. Casar posisjonerte seg for dårlig, noe som gjorde at Fedrigo var alt for langt foran da Casar begynte spurten. Jeg mener at Cunego, Plaza, Moreau, Horner og Armstrong burde angrepet. Det er totalt idiotisk, og ikke prøve seg når man er klart svakere i en spurt enn andre som sitter i bruddet. Det virket nesten som at de ikke hadde lyst på seieren i dag, selv om de selvfølgelig hadde lyst på den.
Litt under 7 minutter bak kom feltet inn. Der startet Ciolek spurten veldig tidlig. Hushovd satt på hjul, og det ble nesten som et opptrekk for Hushovd. Hushovd tok spurten lett, og tok med det 6 spurtpoeng. Dermed overtar han den grønne trøya. Han er nå 4 poeng foran Petacchi. I dag viste Hushovd, nok en gang, at han er blitt en mye bedre klatrer. Å sitte med på kanskje årets tøffeste etappe er utrolig sterkt. En utrolig prestasjon av en utrolig sterk syklist. Gratulerer Thor!
Edvald Boasson Hagen kom inn med gruppetoen sammen med blant annet McEwen, Cavendish og Petacchi. McEwen klarte altså å karre seg gjennom enda en etappe. En sterk prestasjon etter å ha sluppet med en gang etappen startet. Han kjørte faktisk over de tre første bakkene alene på jakt etter gruppetoen, før han tok de igjen. Respekt!
mandag 19. juli 2010
Når og hvor ofte skal et felt stoppe og vente?
Det har vært noen situasjoner i årets Tour de France hvor det har vært stilt spørsmålet om feltet burde stoppe/roe farten ned eller fortsette å konkurrere. Det er mange sider som må tas med i beregningene når man tenker på konsekvensene ved å ta det ene eller det andre valget. På den ene siden har rytterne ansvar ovenfor sitt eget lag, sine sponsorer og oss som tilskuere (som til syvende og sist sørger for at de har en jobb). På den andre siden er det uskrevne regler og ønske om en så fair konkurranse som mulig.
Det hele startet på rittets andre etappe (prologen ekskludert) til belgiske Spa. Såpeglatte og trange veier førte til massevelt en skrekkfilm verdig. Saxo Bank og Schleck brødrene var blant dem det gikk hardest utover. En liten stund så det ut til at hele Touren var ødelagt for Andy Schleck. Da foreslo/bestemte Cancellara, med den gule trøya på den etappen, at feltet skulle ta det helt rolig og slippe opp alle sammenlagtfavorittene som hadde fått trøbbel. Astana adlydet og ga Andy Schleck en ny sjanse. Med andre ord; de stoppet og lot Schleck komme opp igjen. Flertallet virket da til å mene at det var håpløst av rytterne å protestere på denne måten.
I dag oppstod det enda en ny situasjon hvor Schleck mente at Astana/Contador skulle stoppet og ventet. Et teknisk uhell for ledertrøya betyr som regel at hele feltet stopper opp. Det er allikevel situasjoner hvor denne regelen ikke virker til å gjelde helt. Ta for eksempel situasjonen hvor Hushovd mistet den gula trøya på en brosteinsetappe i 2004. Han fikk et teknisk uhell rett før et brosteinsparti. Alle som har sett hvordan et sykkelfelt kjører på brostein vet at det ikke er lett å få 180 ryttere til å enes om å stoppe i løpet av et par minutter. Få forventet eller krevde at felte skulle stoppe da. Til det var løpet for stressende og hektisk til at det lot seg gjøre. Noe av det samme var tilfellet i dag. I det som fortsatt var et rimelig stort felt i dag angrep Andy Schleck. Når du angriper med ledertrøya går alle alarmer hos konkurrentene. Det blir med en gang litt panikk, og det blir vill kjøring for ikke å slippe han og muligheten for sammenlagtseier avgårde. Det er derfor ikke en oversiktelig og rolig situasjon hvor ledertrøya får trøbbel. Det er midt i et lite kaos. Det er tvilsomt at rytterne får med seg akkurat hva som skjer. De går fra å ha full panikk for at seieren går fløyten, til å øyne et håp om å få oppfylt den store drømmen. Er det da å forvente at de tar rasjonelle og gjennomtenkte avgjørelser? Skal instinktet deres be dem om å stoppe og vente? Jeg heller mot å forstå rytterne som angriper når Schleck får problemer. Jeg synes ikke det er veldig usportslig. Hadde uhellet derimot skjedd før Schleck angrep, når det går relativt fredelig og rolig for seg i tetgruppa, da mener jeg de burde ventet. Da burde man kunne forventet at de var rolige nok i hodet til å innse at det blir for dumt å utnytte den ulykkelige situasjonen.
En siste ting jeg bare vil slenge inn, litt på siden av de ovenfornevnte situasjonene, men som allikevel passer inn under tittelen på innlegget er hvordan lederen i sammendraget etter min mening kan misbruke sin makt til å "sette løpet". Det jeg tenker på er når det tar lang tid på en etappe før et brudd går. Laget til ledertrøya har kjørt lenge og hardt for å sikre at farlige ryttere ikke går avgårde. Når det da er et ufarlig brudd som er i ferd med å etablere seg pleier ofte mannen i gultrøye å ta en tissepause, og forventer at resten av feltet gjør det samme. På den måten stopper han alle som fortsatt vil angripe og det ufarlige bruddet får gå. Det synes jeg er en uting. Vent med å tisse til bruddet er veletablert! Det var som sagt litt på siden, men nok en gang et spørsmål om det skal stoppes eller sykles.
Det hele startet på rittets andre etappe (prologen ekskludert) til belgiske Spa. Såpeglatte og trange veier førte til massevelt en skrekkfilm verdig. Saxo Bank og Schleck brødrene var blant dem det gikk hardest utover. En liten stund så det ut til at hele Touren var ødelagt for Andy Schleck. Da foreslo/bestemte Cancellara, med den gule trøya på den etappen, at feltet skulle ta det helt rolig og slippe opp alle sammenlagtfavorittene som hadde fått trøbbel. Astana adlydet og ga Andy Schleck en ny sjanse. Med andre ord; de stoppet og lot Schleck komme opp igjen. Flertallet virket da til å mene at det var håpløst av rytterne å protestere på denne måten.
I dag oppstod det enda en ny situasjon hvor Schleck mente at Astana/Contador skulle stoppet og ventet. Et teknisk uhell for ledertrøya betyr som regel at hele feltet stopper opp. Det er allikevel situasjoner hvor denne regelen ikke virker til å gjelde helt. Ta for eksempel situasjonen hvor Hushovd mistet den gula trøya på en brosteinsetappe i 2004. Han fikk et teknisk uhell rett før et brosteinsparti. Alle som har sett hvordan et sykkelfelt kjører på brostein vet at det ikke er lett å få 180 ryttere til å enes om å stoppe i løpet av et par minutter. Få forventet eller krevde at felte skulle stoppe da. Til det var løpet for stressende og hektisk til at det lot seg gjøre. Noe av det samme var tilfellet i dag. I det som fortsatt var et rimelig stort felt i dag angrep Andy Schleck. Når du angriper med ledertrøya går alle alarmer hos konkurrentene. Det blir med en gang litt panikk, og det blir vill kjøring for ikke å slippe han og muligheten for sammenlagtseier avgårde. Det er derfor ikke en oversiktelig og rolig situasjon hvor ledertrøya får trøbbel. Det er midt i et lite kaos. Det er tvilsomt at rytterne får med seg akkurat hva som skjer. De går fra å ha full panikk for at seieren går fløyten, til å øyne et håp om å få oppfylt den store drømmen. Er det da å forvente at de tar rasjonelle og gjennomtenkte avgjørelser? Skal instinktet deres be dem om å stoppe og vente? Jeg heller mot å forstå rytterne som angriper når Schleck får problemer. Jeg synes ikke det er veldig usportslig. Hadde uhellet derimot skjedd før Schleck angrep, når det går relativt fredelig og rolig for seg i tetgruppa, da mener jeg de burde ventet. Da burde man kunne forventet at de var rolige nok i hodet til å innse at det blir for dumt å utnytte den ulykkelige situasjonen.
En siste ting jeg bare vil slenge inn, litt på siden av de ovenfornevnte situasjonene, men som allikevel passer inn under tittelen på innlegget er hvordan lederen i sammendraget etter min mening kan misbruke sin makt til å "sette løpet". Det jeg tenker på er når det tar lang tid på en etappe før et brudd går. Laget til ledertrøya har kjørt lenge og hardt for å sikre at farlige ryttere ikke går avgårde. Når det da er et ufarlig brudd som er i ferd med å etablere seg pleier ofte mannen i gultrøye å ta en tissepause, og forventer at resten av feltet gjør det samme. På den måten stopper han alle som fortsatt vil angripe og det ufarlige bruddet får gå. Det synes jeg er en uting. Vent med å tisse til bruddet er veletablert! Det var som sagt litt på siden, men nok en gang et spørsmål om det skal stoppes eller sykles.
Et helt års sykkeldramatikk pakket inn i et utrolig minutt!
Dagens fjelletappe så lenge ut til å bli et skikkelig antiklimaks. Den regjerende franske mesteren Thomas Voeckler avgjorde relativt tidlig etappen i sin favør. Det var viktig for fransk sykkelsport at mannen ikledd trikoloren vant en etappe. Det var lite dramatisk med måten han vant på. Han var sterkest av syklistene i bruddet, og vant klart.Da ble det langt mer dramatikk bak i favorittgruppa. Andy Schleck hadde tydeligvis plukket opp noen triks fra Contadors støt for noen dager siden. Med en gang det var noen ryttere imellom de to, og Contador var litt sperret inne støtet Andy Schleck på et enormt gir. Akselerasjonen så ikke så formidabel ut, men gud for et trykk han hadde i pedalene. Det var et alvorlig ment rykk, som i beste fall kunne gitt han den avstanden han trenger før tempoetappen nest siste dag. Det så utrolig bra ut i ca 100 meter. Så ser det ut til at kjedet låser seg litt. Schleck fyker nesten over styret, før kjedet hopper av. Schleck må stoppe opp og fikse problemet. Det tar drøye halvminuttet, og da utnytter Contador, Menchov og Sanchez muligheten til å rykke ifra resten av favorittfeltet. Så kan man diskutere om det var riktig å angripe den gule trøya når han fikk tekniske problemer. Det er i utgangspunktet en uskrevet regel at det skal man ikke gjøre, men her var det den gula trøya som selv hadde startet angrepet. Jeg vet ikke helt hva jeg mener. Jeg synes det er en typisk fifty-fifty situasjon. De kunne ha stoppet og blitt helter for sin fairplay opptreden, men i steden valgte de å fortsette med fartsøkelsen. Jeg tror mange hadde gjort det samme selv når det står om Tour de France seieren.
Schleck kjørte resten av bakken etter uhellet styggfort og tok nok igjen en god del av det tapte. På toppen var det ca 20 sekunders avstand mellom gruppa til Contador og gruppa til Schleck. Contador fikk hjelp av Menchov og spesielt vilmannen Samuel Sanchez (han kjører nedoverbakker så fantastisk bra). Andy Schleck derimot måtte gjøre nesten all jobben alene, for det var ikke mye trøkk igjen i Jurgen Van den Broeck, som satt sammen med han. 3 er som kjent sterkere enn halvannen, så avstanden ble litt større. I mål var den på 39 sekunder, noe som gjør at Contador har ledertrøya med 8 sekunder. Det er synd og sikkert litt teit og si at løpet hadde godt av det uhellet til Schleck. Selvsagt kunne vi ønsket at det ikke skjedde, men herregud som det åpner opp kampen om sammenlagtseieren. Slik situasjonen var før dagens etappe måtte nok Schleck tjene litt tid på Contador, men ikke veldig mye. Nå er han helt nødt til å angripe. Ikke bare en gang, men flere ganger. Og angriper han like klokt og med like mye trøkk som i dag betyr det at det kan være realistisk å ta så mye tid på spanjolen at det hele blir avgjort med en sukndsstrid på tempoetappen nest siste dag i Touren. De neste dagene kommer til å bli utrolig spennende, med masse angrep og morsom kjøring. Nerven i løpet er i høyspenn. Dette må bare bli sykkelunderholdning av beste merke!
PS: Begge de norske rytterne kom seg til mål i gruppetoen, selv om de begge er småforkjølet.
søndag 18. juli 2010
Spillet har begynt!
I dag ventet en av årets aller tøffeste etapper i Tour de France. Dagens brudd så ut til å bli hentet veldig tidlig etter at Astana virkelig satte fart på den falske flaten før dagens første virkelige stigning. Men det roet seg ned og bruddet fikk større luke. Riblon kjørte fra sine bruddkamerater og var først opp på toppen av årets kategorien. Bak i feltet slet bl.a. Wiggins og Evans. Charteau angrep og økte sin ledelse i klatrekonkurransen. Bak i feltet var de fleste favorittene samlet. Andy Schleck satt konstant på bakhjulet til Contador.
Ned bakken kjørte Riblon svært fort, og økte litt til feltet. Han fortsatte sin ekstremt gode kjøring opp den siste 1.kategorien. Vinokourov satt fart på bak, og blant annet Basso og Kreuziger måtte slippe. Med andre ord: Ingen god dag for Liquigas. Contador prøvde seg et par ganger, men Schleck var som en klegg, og ga aldri Contador en meter. Man trodde at det komme til å bli en ekstremt morsom etappe, med mange angrep fra Contador og Schleck. Men slik ble det ikke. Contador ville ikke lenger ha Schleck på hjul. Dermed stoppet de to nesten helt opp. Jeg må si at jeg ble litt overrasket over at det var Contador som angrep og ikke Schleck. Selv om Schleck er i gult, er det nok han som må angripe. Det er fordi Contador er klart bedre på tempo, og dermed er nok ikke Schlecks luke på 31 sekunder nok.
Foran blant de andre favorittene ble det derimot ikke kjørt lurekjøring. Menchov og S. Sanchez byttet på å forsøke seg. Og de gangene det nesten stoppet opp, kom Gesink frem, og i ren Gesink stil, gikk han frem og dro. Men denne gangen var det nok ikke bare for å dra at Gesink dro. Han gjorde det han kunne for å hjelpe Menchov som nok har blitt kapteinen av den sterke Rabobank-duoen.
Menchov var den som fikk luka, mens Gesink slapp nok en gang. Sanchez ville ikke blir passert av Menchov i sammendraget, og gikk til etter den sterke russeren. Etter en liten stund kom han opp, og duoen kjørte "alene" opp, og kom 54 sekunder bak en heroisk Riblon. Dermed kunne franskmannen juble for etappeseieren etter en lang dag i brudd. Bak Menchov og Sanchez satt Van den Broeck og Joaquin Rodriguez Oliver. Etterhvert kom også Gesink seg opp. Bak trioen bestemte Schleck og Contador seg for å gjøre noe som liknet et samarbeid. De kom seg opp til Joaquin Rodriguez & co. De var 14 sekunder bak duoen foran.
De andre favorittene: Leipheimer (1.53 bak), Basso (2.30), Kreuziger (3.03), Wiggins (4.59) og Evans (5.39).
I dag så vi helt klart at Schleck bare bryr seg om Contador og omvendt. Schleck satt på bakhjulet til Contador hele dagen, og til slutt gikk Contador lei. Det er svært sjeldent at man ser de to beste klatrerne i feltet nesten står stille. Men slik ble det altså i dag. På et tidspunkt hadde de drøye 30 sekunder opp til Menchov. Men når de bestemte seg for å kjøre seg opp plukket de lett inn sekunder. I dag så vi et psykologisk spill mellom Schelck og Contador. Men spørsmålet er hvor lenge Schleck kan drive med det. For det er Schleck som må ta tid. Kanskje vil Schleck allerede prøve seg i morgen. For neste etappe er også tøff. Men spørsmålet er om Schleck er god nok til å riste av seg Contador, og i morgen er det en lang nedoverbakke etter den siste årets kategorien. Dermed er nok en av dem nødt til å ha en stor luke for og ikke bli tatt igjen i den nesten 20 kilometer lange nedoverbakken.
Hva synes dere om dagens etappe? Og hva tenker dere om spillet mellom Contador og Schleck?
Ned bakken kjørte Riblon svært fort, og økte litt til feltet. Han fortsatte sin ekstremt gode kjøring opp den siste 1.kategorien. Vinokourov satt fart på bak, og blant annet Basso og Kreuziger måtte slippe. Med andre ord: Ingen god dag for Liquigas. Contador prøvde seg et par ganger, men Schleck var som en klegg, og ga aldri Contador en meter. Man trodde at det komme til å bli en ekstremt morsom etappe, med mange angrep fra Contador og Schleck. Men slik ble det ikke. Contador ville ikke lenger ha Schleck på hjul. Dermed stoppet de to nesten helt opp. Jeg må si at jeg ble litt overrasket over at det var Contador som angrep og ikke Schleck. Selv om Schleck er i gult, er det nok han som må angripe. Det er fordi Contador er klart bedre på tempo, og dermed er nok ikke Schlecks luke på 31 sekunder nok.
Foran blant de andre favorittene ble det derimot ikke kjørt lurekjøring. Menchov og S. Sanchez byttet på å forsøke seg. Og de gangene det nesten stoppet opp, kom Gesink frem, og i ren Gesink stil, gikk han frem og dro. Men denne gangen var det nok ikke bare for å dra at Gesink dro. Han gjorde det han kunne for å hjelpe Menchov som nok har blitt kapteinen av den sterke Rabobank-duoen.
Menchov var den som fikk luka, mens Gesink slapp nok en gang. Sanchez ville ikke blir passert av Menchov i sammendraget, og gikk til etter den sterke russeren. Etter en liten stund kom han opp, og duoen kjørte "alene" opp, og kom 54 sekunder bak en heroisk Riblon. Dermed kunne franskmannen juble for etappeseieren etter en lang dag i brudd. Bak Menchov og Sanchez satt Van den Broeck og Joaquin Rodriguez Oliver. Etterhvert kom også Gesink seg opp. Bak trioen bestemte Schleck og Contador seg for å gjøre noe som liknet et samarbeid. De kom seg opp til Joaquin Rodriguez & co. De var 14 sekunder bak duoen foran.
De andre favorittene: Leipheimer (1.53 bak), Basso (2.30), Kreuziger (3.03), Wiggins (4.59) og Evans (5.39).
I dag så vi helt klart at Schleck bare bryr seg om Contador og omvendt. Schleck satt på bakhjulet til Contador hele dagen, og til slutt gikk Contador lei. Det er svært sjeldent at man ser de to beste klatrerne i feltet nesten står stille. Men slik ble det altså i dag. På et tidspunkt hadde de drøye 30 sekunder opp til Menchov. Men når de bestemte seg for å kjøre seg opp plukket de lett inn sekunder. I dag så vi et psykologisk spill mellom Schelck og Contador. Men spørsmålet er hvor lenge Schleck kan drive med det. For det er Schleck som må ta tid. Kanskje vil Schleck allerede prøve seg i morgen. For neste etappe er også tøff. Men spørsmålet er om Schleck er god nok til å riste av seg Contador, og i morgen er det en lang nedoverbakke etter den siste årets kategorien. Dermed er nok en av dem nødt til å ha en stor luke for og ikke bli tatt igjen i den nesten 20 kilometer lange nedoverbakken.
Hva synes dere om dagens etappe? Og hva tenker dere om spillet mellom Contador og Schleck?
lørdag 17. juli 2010
Petacchi tok tilbake den grønne
Dagens etappe så ut som en spurtetappe, men en utfordring, i form av en 3. kategori, kom på slutten av etappen. Toppen av den kategoriserte stigningen var 8 kilometer før mål, mens det fortsatte å stige omtrent en kilometer til.
Flecha, Fedrigo og Chavanel ble tatt igjen et stykke før bakken begynte. Columbia satt fart inn i bakken, men i og med at Cavendish ikke er verdens beste klatrer kunne de ikke pøse på opp hele bakken. Igjen var Cervelo fraværende. I og med at ingen tok virkelig ansvar ble det, ikke overraskende, en rekke med angrep. Ballan startet ballet. Han dro virkelig til. Litt etter han stakk Roche, Cunego og Barredo. Ballan fikk en god luke, mens Barredo, Roche og Cunego ikke hadde det som skulle til. Bak i feltet angrep Luis Leon Sanchez, som fikk Vinokourov på hjul. L.L. Sanchez kjørte litt, men fikk det for tøft, og måtte si hade til Vinokourov, som kjørte rett fra. Han tok igjen Ballan, og kjørte rett fra. Da bakken var ferdig prøvde Voeckler seg, men kom seg aldri noe særlig avgårde. I feltet bak var det ingen som ønsket/hadde nok folk til å dra. Dermed økte Vinokourov sin luke, og gikk solo til mål. 13 sekunder bak kom feltet.
I spurten bakerst var Cavendish raskest. Han lå på bakhjulet til Hushovd, men da begge begynte spurten virket det som at Hushovd sto stille. Selv om han lå i perfekt posisjon da spurten startet, ble han passert av mange og ble til slutt nummer 8. Dermed viser han nok en gang at han er altfor, altfor treg for å kunne blande seg inn i teten o en massespurt. Mange har kritisert Cervelo for og ikke gi Hushovd den hjelpen han trenger. Men i dag satt han perfekt inn i spurten. Allikevel klarte han altså ikke å spurte seg til noe mer enn åttendeplass. Alt for dårlig av nordmannen som igjen viser at han nå har sin klare syrke i klassikere og ikke i spurten.
Bak Cavendish kom Petacchi. Petacchi gikk for en svært lang spurt, men ble litt sperret helt i starten. Dermed ble den ikke så lang, som en relativt dårlig posisjonert Petacchi ønsket. Fjerdeplassen gikk til Edvald Boasson Hagen. Han lå på hjulet til Petacchi da spurten startet. I det han prøvde å passere Petacchi ble han litt skvist mellom han og Cavendish. Nok en meget god spurt av den unge nordmannen, og han viser at formen er god. Dermed er det lov å håpe på en etappeseier i hans Tour-debut. På femteplassen kom Rojas Gil, som ble tettest fulgt av Dean, Geslin, Hushovd, Bole og Mondory.
Med dagens tredjeplass rykker Petacchi opp i teten i kampen om den grønne trøya. Det skiller nå 2 poeng mellom dem, og dermed må Hushovd ut å plukke poeng på de tøffere etappene som kommer.
Ingen av favorittene tapte noe tid på dagens etappe.
Flecha, Fedrigo og Chavanel ble tatt igjen et stykke før bakken begynte. Columbia satt fart inn i bakken, men i og med at Cavendish ikke er verdens beste klatrer kunne de ikke pøse på opp hele bakken. Igjen var Cervelo fraværende. I og med at ingen tok virkelig ansvar ble det, ikke overraskende, en rekke med angrep. Ballan startet ballet. Han dro virkelig til. Litt etter han stakk Roche, Cunego og Barredo. Ballan fikk en god luke, mens Barredo, Roche og Cunego ikke hadde det som skulle til. Bak i feltet angrep Luis Leon Sanchez, som fikk Vinokourov på hjul. L.L. Sanchez kjørte litt, men fikk det for tøft, og måtte si hade til Vinokourov, som kjørte rett fra. Han tok igjen Ballan, og kjørte rett fra. Da bakken var ferdig prøvde Voeckler seg, men kom seg aldri noe særlig avgårde. I feltet bak var det ingen som ønsket/hadde nok folk til å dra. Dermed økte Vinokourov sin luke, og gikk solo til mål. 13 sekunder bak kom feltet.
I spurten bakerst var Cavendish raskest. Han lå på bakhjulet til Hushovd, men da begge begynte spurten virket det som at Hushovd sto stille. Selv om han lå i perfekt posisjon da spurten startet, ble han passert av mange og ble til slutt nummer 8. Dermed viser han nok en gang at han er altfor, altfor treg for å kunne blande seg inn i teten o en massespurt. Mange har kritisert Cervelo for og ikke gi Hushovd den hjelpen han trenger. Men i dag satt han perfekt inn i spurten. Allikevel klarte han altså ikke å spurte seg til noe mer enn åttendeplass. Alt for dårlig av nordmannen som igjen viser at han nå har sin klare syrke i klassikere og ikke i spurten.
Bak Cavendish kom Petacchi. Petacchi gikk for en svært lang spurt, men ble litt sperret helt i starten. Dermed ble den ikke så lang, som en relativt dårlig posisjonert Petacchi ønsket. Fjerdeplassen gikk til Edvald Boasson Hagen. Han lå på hjulet til Petacchi da spurten startet. I det han prøvde å passere Petacchi ble han litt skvist mellom han og Cavendish. Nok en meget god spurt av den unge nordmannen, og han viser at formen er god. Dermed er det lov å håpe på en etappeseier i hans Tour-debut. På femteplassen kom Rojas Gil, som ble tettest fulgt av Dean, Geslin, Hushovd, Bole og Mondory.
Med dagens tredjeplass rykker Petacchi opp i teten i kampen om den grønne trøya. Det skiller nå 2 poeng mellom dem, og dermed må Hushovd ut å plukke poeng på de tøffere etappene som kommer.
Ingen av favorittene tapte noe tid på dagens etappe.
fredag 16. juli 2010
Angrep tatt ut av læreboka av Contador!
Det så lenge ut som at det ikke skulle bli noe rykking i siste bakken i dag. Men mot slutten av bakken, drøye to kilometer fra mål åpnet en rekke angrep opp hele etappen. Situasjonen før angrepene var som følger: et tidlig brudd kom først inn i bakken, med ca 45 sekunders ledelse. I dette bruddet var Alexandre Vinokourov sterkest, og han satt etterhvert alene i front. Han hadde tapt lite i bakken så langt, selv om det ble kjørt jevnt hardt bak i feltet. Ryttere som L.L. Sanchez, Lance Armstrong og Bradley Wiggins hadde fått trøbbel med å holde tempoet, satt av en alltid offensiv (men noe hodeløs) Jurgen van den Broeck.
Joaquin Rodriguez åpnet showet. Den akselerasjonssterke spanjolen har for vane å angripe for tidlig og bli hentet inn igjen. Det så vi senest på etappen til Morzine-Avoriaz som Schleck vant. I dag var det derimot veldig lurt å være i forkant. Siden han angrep først, ble feltet litt overrasket. Han fikk raskt en fin luke, med belgiske Jurgen van den Broeck nærmest jagende. Siden nevnte Jurgen van den Broeck var den som holdt tempoet i feltet før rykket til Joaquin, og ingen av favorittene hadde igjen noen hjelperyttere stoppet det litt opp bak. Det utnyttet Alberto Contador til fulle. Timingen og utførelsen av angrepet var som tatt ut av læreboka. Idet farten er som lavest og Schleck følger Menchov når han kjører ut til høyre i vei banen, sniker Contador seg bak ryggen på en Liquigas syklist og angriper Schleck på hans blindside. Det sørger for at Contador får den luka han trenger for å riste av seg Schleck. Så kan det også nevnes at bakken, med sin korte lengde og bratte helning, passet Contadors egenskaper bedre enn Schlecks. Men det er ikke sikkert han hadde fått de 10 sekundene på Schleck hadde ikke angrepet vært så utrolig godt utført.
Noen hundre meter lenger oppe i bakken henter han inn Joaquin. I sin landsmann finner han en fin sammarbeidspartner. De jobber fint sammen opp mot toppen av bakken, hvor de henter inn Contadors hjelperytter Vinokourov. Han hjalp dem litt i noen metere. Den siste kilometeren, i lettere terreng, var sammarbeidet mellom Joaquin og Contador slutt. Contador ønsket tid på Schleck og kjørte hardt. Joaquins hovedmål var etappeseier, noe han også sikret seg. Veldig morsomt og hyggelig å se at de to mest offensive (med unntak av van den Broeck) fikk utteling i dag. Det viser at det fortsatt er rom for offensiv sykling, selv om mange helst bare vil spare på kreftene og kjøre defensivt. I dag så Contador en fin mulighet, la en plan der og da, og lyktes med det. Meget god kjøring!
Joaquin Rodriguez åpnet showet. Den akselerasjonssterke spanjolen har for vane å angripe for tidlig og bli hentet inn igjen. Det så vi senest på etappen til Morzine-Avoriaz som Schleck vant. I dag var det derimot veldig lurt å være i forkant. Siden han angrep først, ble feltet litt overrasket. Han fikk raskt en fin luke, med belgiske Jurgen van den Broeck nærmest jagende. Siden nevnte Jurgen van den Broeck var den som holdt tempoet i feltet før rykket til Joaquin, og ingen av favorittene hadde igjen noen hjelperyttere stoppet det litt opp bak. Det utnyttet Alberto Contador til fulle. Timingen og utførelsen av angrepet var som tatt ut av læreboka. Idet farten er som lavest og Schleck følger Menchov når han kjører ut til høyre i vei banen, sniker Contador seg bak ryggen på en Liquigas syklist og angriper Schleck på hans blindside. Det sørger for at Contador får den luka han trenger for å riste av seg Schleck. Så kan det også nevnes at bakken, med sin korte lengde og bratte helning, passet Contadors egenskaper bedre enn Schlecks. Men det er ikke sikkert han hadde fått de 10 sekundene på Schleck hadde ikke angrepet vært så utrolig godt utført.
Noen hundre meter lenger oppe i bakken henter han inn Joaquin. I sin landsmann finner han en fin sammarbeidspartner. De jobber fint sammen opp mot toppen av bakken, hvor de henter inn Contadors hjelperytter Vinokourov. Han hjalp dem litt i noen metere. Den siste kilometeren, i lettere terreng, var sammarbeidet mellom Joaquin og Contador slutt. Contador ønsket tid på Schleck og kjørte hardt. Joaquins hovedmål var etappeseier, noe han også sikret seg. Veldig morsomt og hyggelig å se at de to mest offensive (med unntak av van den Broeck) fikk utteling i dag. Det viser at det fortsatt er rom for offensiv sykling, selv om mange helst bare vil spare på kreftene og kjøre defensivt. I dag så Contador en fin mulighet, la en plan der og da, og lyktes med det. Meget god kjøring!
Action i siste bakke, hvor Schleck fikk det tøft!
Thor Hushovd kom med i dagens brudd. På den første innlagte spurten spurtslo Bole Hushovd sånn at Hushovd "bare" fikk 4 poeng. Det var allikevel nok til å komme likt med Petacchi. På den andre spurten knuste Hushovd Bole, og dermed leder han nå poengtrøya med 6 poeng. I bruddet satt også Charteau, som tok tilbake klatretrøya fra Pineau.Etterhvert ble det en splitt i bruddet. Hesjedal, Vinokourov, Kiryienka og Klöden kom seg løs. Inn i den siste bratte bakken hadde de omtrent 45 sekunder. Hesjedal falt av først. Klöden falt av litt etter det igjen, mens Kiryienka kjørte. Vinokourov rykket så på han, og fikk en liten luke. Bak i feltet dro Van Den Broeck hardt, uten noen fartsøkninger, men også slik at de andre holdt seg bak. Men plutselig eksploderte det. Den eminente klatreren, Joaquin Rodriguez Oliver, rykket og fikk med seg Van Den Broeck. Van Den Broeck fikk det tungt og måtte slippe. Bak i "feltet" angrep så Contador. Schleck var litt uoppmerksom, og klarte ikke å følge Contador, men fikk satt seg sammen med Menchov, Samuel Sanchez og Klöden. Contador i sin tur kom seg opp til landsmannen Joaquin Rodriguez. De to kjørte seg opp til Vinokourov, og fikk hjelp i rundt 20 meter.
På toppen hadde duoen ca. 10 sekunder på Schleck & co. I spurten var Joaquin Rodriguez, ikke overraskende, raskere enn Contador. De to fikk 10 sekunder på Schleck. Fem sekunder bak disse igjen kom Gesink og Kreuziger, som igjen hadde 2 sekunder ned til Leipheimer. I en gruppe 31 sekunder bak Joaquin Rodriguez kom Ruben Plaza, Cunego, Basso, Wiggins, Sastre, Evans, Horner, Luis Leon Sanchez, Roche og Löfkvist.
Etter etappen i dag ligger Contador 31 sekunder bak Schleck i sammendraget. Like viktig, kanskje viktigere enn de 10 sekundene han tok, var at han viste at han i dag var sterkere enn konkurrenten, noe som gir han et psykologisk overtak når de omsider skal inn i Pyreneene. Alle resultater kan man finne her: http://www.letour.fr/2010/TDF/LIVE/us/1200/classement/index.html
PS: Tyler Farrar ga seg på dagens etappe. Dermed har Thor og Edvald en konkurrent mindre i spurtene.
Vi kommer tilbake med en grundig beskrivelse/analyse av de siste kilometerne senere i dag.
torsdag 15. juli 2010
Feil, feil, feil og atter feil!
I dagens sprint var det så mye å ta tak i at vi ikke rekker å diskutere alt. Vi konsentrerer oss derfor om det viktigste. Var det rett å kaste ut Mark Renshaw av Touren etter dagens spurt? Hva pokker holder Cervelo laget på med? Og hva skjedde med Edvald Boasson Hagen?
Renshaws kamp
Slik jeg ser det burde ikke Mark Renshaw utestenges. Jeg synes det er en overreaksjon av Tour de France arrangøren. Dette er slik jeg ser situasjonen: Columbia laget har full kontroll i front av feltet med Eisel. Bakfra gjør Julian Dean en helt utrolig jobb med å bringe Farrar fra en håpløs posisjon opp til siden av Cavendish. Det blir så en kamp mellom Dean og Renshaw om å komme først. Første forseelese skjer fra Julian Dean og er den som gjør at "bikkjekampen" starter. Julian Dean skjener inn i banen til Mark Renshaw og legger, som Renshaw selv sier, sin venstre albue rett foran styret til Renshaw. På TV-bildene ser det ikke så ille ut, men husk at de her sykler i ca. 60 kilometer i timen. Det er ekstremt høy fart, og da skaper en arm foran styret en ekstremt farlig situasjon. Det som skjer etter dette er nok ikke Renshaw spesielt stolt av, men det er en forståelig reaksjon. For å forstå hans reaksjon må man sette seg inn i en lead-out manns posisjon. Mange sier at spurterne nærmest driver risikosport. Hva gjør ikke lead-out mennene da? Det er de som skal brøyte vei for spurterne og ta duellene for dem. Siden Renshaws jobb er å få frem Cavendish er det ikke noe alternativ for han å bremse og slippe frem Dean. Det har heller ikke Dean noe krav på. Men alle forstår at Renshaws instinkt forteller han å få denne "inntrengeren" ut av hans kjøreretningen. Det er like mye et overlevelsesinstinkt som et konkurranseinstinkt. Da bruker han hode til å stange vekk Dean. Selvsagt er ikke det helt bra, men det kunne tross alt vært verre. Han kunne brukt armene til å dytte bort Dean. Å stange med hode ser mer alvorlig ut, men er tross alt mindre farlig enn å dytte med strake hender.
Sik jeg ser det kunne Renshaw unngått å stange Dean, men da hadde det trolig blitt en massiv velt. At han brukte et drastisk middel for å unngå at det skjer blir han altfor hardt straffet for. Tour de France arrangøren burde brukt hode og hørt historien fra begge sider før de kastet ut Renshaw. At Dean går ustraffet fra insidensen er en skam, og setter arrangøren i et dårlig lys. Det viser at de ikke klarer å se helheten i situasjonen, men heller straffer den personen som mest synlig bryter reglene. Ufattelig svakt, men ikke overraskende fra en løpsledelse som har for vane å ta svake avgjørelser. Ofte virker det som at markeringsbehovet er større hos løpsledelsen enn evnen til å ta veloverveide avgjørelser.
Når det er sagt burde Renshaw bli deklassifisert. Det kan diskuteres om han burde det på bakgrunn av ovenfornevnte situasjon, men slik jeg ser det gjør han en like grov forseelse like etterpå. Når Cavendish starter spurten ser Renshaw seg over venstre skulder og ser at Farrar er på full fart fremover. Han skjener da ut i hans bane og sperrer han. Etter min mening begår han der et bevisst og umotivert regelbrudd. Men heller ikke det var grovt nok til å kaste han ut av Touren.
Katastrofen Cervelo Test Team
Det er ikke bare løpsledelsen jeg skal kritisere i dag. For Cervelo Test Team fortjener virkelig en skikkelig skjennepreken. Og en del av den retter jeg mot den oppskrytte sportsdirektøren Van Poppel. Slik jeg ser det ble Cervelo laget for fornøyd med seg selv etter deres debutsesong. Istedenfor å ta tak i det som åpenbart var forbedringsområder, virket det som at de ønsket å sole seg i suksessen de hadde. Hushovd vant i fjor den grønne trøya på egenhånd! Jeg mener at en grønn trøye aldri har blitt vunnet så alene i moderne tid som Hushovd gjorde det i fjor. I år er Cervelo Test Team like tafatte i spurtene. Lagnavnet bør ha trykk på Test. Det de leverer den siste milen er så planløst og motløst at det er en katastrofe. Disiplin og struktur er totalt fraværende. At deres sportsdirektør er tidligere spurter viser at det ikke er så enkelt at du kan putte en eksproff med praktisk erfaring i følgebilen, og så ordner alt seg. Den eneste løsningen jeg ser er å sende sportsdirektør Van Poppel så langt ut av Frankrike som overhode mulig. Inn må en ledertype med forståelse for lagsammarbeid komme. En som kan få et lag uten de beste rytterne til å spille hverandre gode. Et eksempel fra dagens etappe: Jeremy Hunt legger seg i front av feltet når Hushovd ligger langt bak. Kreftene hans skulle blitt brukt til å trekke frem Lancaster og Hushovd til fronten, ikke til å skjerme vind for Columbia laget. Det er så håpløst at du nesten ikke tror det er mulig på dette nivået. Og slik har det vært i de titalls spurtene som har blitt kjørt de siste to års Tour de France. Ser egentlig Cervelo TEST Team (ikke tilfeldig at jeg uthevet test) på spurtene og analyserer dem? Man skulle ikke tro det! Det fører til at Hushovd blir alene og roter seg bort i spurtene. Se på dagens etappe. Tyler Farrar og Hushovd er begge i en håpløs posisjon 800 meter fra mål. Forskjellen er at Hushovd sitter alene og må ut i vinden for å finne en vei oppover i feltet. Farrar får en tur på første klasse frem i feltet av sin hjelper, Julian Dean. Forskjellen er vannvittig stor. Det er som at Farrar flyr på første klasse med masser av kaviar og champagne, mens Hushovd må nøye seg med å sitte på dassen på et Ryanair fly.
Sky ikke mye bedre
Heller ikke Team Sky får det til. Forskjellen på Sky og Cervelo er at det ser ut til at Sky gjør et ærlig forsøk. De samler rytterne og trekker Boasson Hagen så langt opp de klarer. Man kan i det minste se at de prøver. Feilen deres er at laget ikke er tatt ut med tanke på spurter. At Geraint Thomas plutselig skal være opptrekker (omtrent for første gang i sin karriere) som Tour de France debutant, sier seg selv at er hjernedødt. Han har riktignok gjort en kjempejobb og slåss med hjerte utenpå drakta, men han har hverken farten eller rutinen som trengs på dette nivået. Det som er så irriterende er at disse egenskapene har Team Sky i laget, ikke bare i en, men to menn. Greg Henderson og Chris Sutton burde begge vært i Touren. De har begge evnene den siste kilometeren som kunne gitt EBH like gode opptrekk som Farrar, Petacchi og Cavendish. Men Sky satset på at Wiggins skulle gi valuta for deres prestisjesignering. Det slo (som ventet) ikke til, og de sitter nå med skjegget i postkassa. I dag så vi at Boasson Hagen ble ledet ut på feil side av feltet av Thomas, for så å bli etterlatt til ulvene i dødens posisjon. Det betyr at han må starte spurten altfor tidlig, og at han blir sperret inne flere ganger. Team Sky har hatt en stygg uvane for å ende opp på feil side av feltet. De ender opp der opptrekkerne kjører, og slipper seg ned etter endt drajobb. Der blir det alltid trangt. Kommer de seg på andre siden kan de angripe fra "andrespor utvendig". Det blir fortsatt en tung vei å gå, men da blir de i det minste ikke sperret.
Renshaws kamp
Slik jeg ser det burde ikke Mark Renshaw utestenges. Jeg synes det er en overreaksjon av Tour de France arrangøren. Dette er slik jeg ser situasjonen: Columbia laget har full kontroll i front av feltet med Eisel. Bakfra gjør Julian Dean en helt utrolig jobb med å bringe Farrar fra en håpløs posisjon opp til siden av Cavendish. Det blir så en kamp mellom Dean og Renshaw om å komme først. Første forseelese skjer fra Julian Dean og er den som gjør at "bikkjekampen" starter. Julian Dean skjener inn i banen til Mark Renshaw og legger, som Renshaw selv sier, sin venstre albue rett foran styret til Renshaw. På TV-bildene ser det ikke så ille ut, men husk at de her sykler i ca. 60 kilometer i timen. Det er ekstremt høy fart, og da skaper en arm foran styret en ekstremt farlig situasjon. Det som skjer etter dette er nok ikke Renshaw spesielt stolt av, men det er en forståelig reaksjon. For å forstå hans reaksjon må man sette seg inn i en lead-out manns posisjon. Mange sier at spurterne nærmest driver risikosport. Hva gjør ikke lead-out mennene da? Det er de som skal brøyte vei for spurterne og ta duellene for dem. Siden Renshaws jobb er å få frem Cavendish er det ikke noe alternativ for han å bremse og slippe frem Dean. Det har heller ikke Dean noe krav på. Men alle forstår at Renshaws instinkt forteller han å få denne "inntrengeren" ut av hans kjøreretningen. Det er like mye et overlevelsesinstinkt som et konkurranseinstinkt. Da bruker han hode til å stange vekk Dean. Selvsagt er ikke det helt bra, men det kunne tross alt vært verre. Han kunne brukt armene til å dytte bort Dean. Å stange med hode ser mer alvorlig ut, men er tross alt mindre farlig enn å dytte med strake hender.
Sik jeg ser det kunne Renshaw unngått å stange Dean, men da hadde det trolig blitt en massiv velt. At han brukte et drastisk middel for å unngå at det skjer blir han altfor hardt straffet for. Tour de France arrangøren burde brukt hode og hørt historien fra begge sider før de kastet ut Renshaw. At Dean går ustraffet fra insidensen er en skam, og setter arrangøren i et dårlig lys. Det viser at de ikke klarer å se helheten i situasjonen, men heller straffer den personen som mest synlig bryter reglene. Ufattelig svakt, men ikke overraskende fra en løpsledelse som har for vane å ta svake avgjørelser. Ofte virker det som at markeringsbehovet er større hos løpsledelsen enn evnen til å ta veloverveide avgjørelser.
Når det er sagt burde Renshaw bli deklassifisert. Det kan diskuteres om han burde det på bakgrunn av ovenfornevnte situasjon, men slik jeg ser det gjør han en like grov forseelse like etterpå. Når Cavendish starter spurten ser Renshaw seg over venstre skulder og ser at Farrar er på full fart fremover. Han skjener da ut i hans bane og sperrer han. Etter min mening begår han der et bevisst og umotivert regelbrudd. Men heller ikke det var grovt nok til å kaste han ut av Touren.
Katastrofen Cervelo Test Team
Det er ikke bare løpsledelsen jeg skal kritisere i dag. For Cervelo Test Team fortjener virkelig en skikkelig skjennepreken. Og en del av den retter jeg mot den oppskrytte sportsdirektøren Van Poppel. Slik jeg ser det ble Cervelo laget for fornøyd med seg selv etter deres debutsesong. Istedenfor å ta tak i det som åpenbart var forbedringsområder, virket det som at de ønsket å sole seg i suksessen de hadde. Hushovd vant i fjor den grønne trøya på egenhånd! Jeg mener at en grønn trøye aldri har blitt vunnet så alene i moderne tid som Hushovd gjorde det i fjor. I år er Cervelo Test Team like tafatte i spurtene. Lagnavnet bør ha trykk på Test. Det de leverer den siste milen er så planløst og motløst at det er en katastrofe. Disiplin og struktur er totalt fraværende. At deres sportsdirektør er tidligere spurter viser at det ikke er så enkelt at du kan putte en eksproff med praktisk erfaring i følgebilen, og så ordner alt seg. Den eneste løsningen jeg ser er å sende sportsdirektør Van Poppel så langt ut av Frankrike som overhode mulig. Inn må en ledertype med forståelse for lagsammarbeid komme. En som kan få et lag uten de beste rytterne til å spille hverandre gode. Et eksempel fra dagens etappe: Jeremy Hunt legger seg i front av feltet når Hushovd ligger langt bak. Kreftene hans skulle blitt brukt til å trekke frem Lancaster og Hushovd til fronten, ikke til å skjerme vind for Columbia laget. Det er så håpløst at du nesten ikke tror det er mulig på dette nivået. Og slik har det vært i de titalls spurtene som har blitt kjørt de siste to års Tour de France. Ser egentlig Cervelo TEST Team (ikke tilfeldig at jeg uthevet test) på spurtene og analyserer dem? Man skulle ikke tro det! Det fører til at Hushovd blir alene og roter seg bort i spurtene. Se på dagens etappe. Tyler Farrar og Hushovd er begge i en håpløs posisjon 800 meter fra mål. Forskjellen er at Hushovd sitter alene og må ut i vinden for å finne en vei oppover i feltet. Farrar får en tur på første klasse frem i feltet av sin hjelper, Julian Dean. Forskjellen er vannvittig stor. Det er som at Farrar flyr på første klasse med masser av kaviar og champagne, mens Hushovd må nøye seg med å sitte på dassen på et Ryanair fly.
Sky ikke mye bedre
Heller ikke Team Sky får det til. Forskjellen på Sky og Cervelo er at det ser ut til at Sky gjør et ærlig forsøk. De samler rytterne og trekker Boasson Hagen så langt opp de klarer. Man kan i det minste se at de prøver. Feilen deres er at laget ikke er tatt ut med tanke på spurter. At Geraint Thomas plutselig skal være opptrekker (omtrent for første gang i sin karriere) som Tour de France debutant, sier seg selv at er hjernedødt. Han har riktignok gjort en kjempejobb og slåss med hjerte utenpå drakta, men han har hverken farten eller rutinen som trengs på dette nivået. Det som er så irriterende er at disse egenskapene har Team Sky i laget, ikke bare i en, men to menn. Greg Henderson og Chris Sutton burde begge vært i Touren. De har begge evnene den siste kilometeren som kunne gitt EBH like gode opptrekk som Farrar, Petacchi og Cavendish. Men Sky satset på at Wiggins skulle gi valuta for deres prestisjesignering. Det slo (som ventet) ikke til, og de sitter nå med skjegget i postkassa. I dag så vi at Boasson Hagen ble ledet ut på feil side av feltet av Thomas, for så å bli etterlatt til ulvene i dødens posisjon. Det betyr at han må starte spurten altfor tidlig, og at han blir sperret inne flere ganger. Team Sky har hatt en stygg uvane for å ende opp på feil side av feltet. De ender opp der opptrekkerne kjører, og slipper seg ned etter endt drajobb. Der blir det alltid trangt. Kommer de seg på andre siden kan de angripe fra "andrespor utvendig". Det blir fortsatt en tung vei å gå, men da blir de i det minste ikke sperret.
Abonner på:
Innlegg (Atom)