mandag 28. februar 2011

Hvor står lagene og rytterne før klassikerne?

I helgen ble årets to første semi-klassikere arrangert. Med det er vårklassikerne skutt i gang, over en måned før de viktigste rittene går av stabelen. Derfor er det selvsagt alt for tidlig å trekke noen konklusjoner om hva som kommer til å skje i Flandern Rundt og Paris-Roubaix, basert på det vi så i helgen. Det kan allikevel være nyttig (synes i hvert fall jeg) å se nærmere på hva som faktisk skjedde denne helgen.

Sammenliknbart?
For det første var det to vidt forskjellige ritt vi var vitne til. På papiret var Omloop Het Nieuwsblad det tøffeste rittet. Bakkene i det rittet var tøffere enn i Kuurne-Brussel-Kuurne, i tillegg til at førstnevnte ritt også inneholdt langt mere brostein enn sistnevnte. Da været i tillegg viste seg fra en langt verre (eller bedre om man er glade i skikkelig belgisk vårvær) side under Omloop Het Nieuwsblad enn det gjorde under Kuurne-Brussel-Kuurne, var det liten tvil om at den eneste virkelige manndomsprøven kom på lørdagen. Det er også verdt å reflektere litt over hvilke likheter og forskjeller det var mellom helgens ritt og det som venter i april. Det er en del klare likhetstrekk. Helgens ritt ble arrangert i samme område som Flandern Rundt blir arrangert i. Mange av de samme bakkene som skal kjøres i Flandern fikk rytterne prøve seg på. I tillegg risikerer rytterne å oppleve samme vær, selv om de store rittene er en drøy måned frem i tid. Det finnes også klare ulikheter mellom de rittene vi var vitne til i helgen og monumentene Flandern Rundt og Paris-Roubaix. Den kanskje viktigste forskjellen er lengde på rittene. De store klassikerne er ca 50-60 kilometere lengre enn semi-klassikerne. Det har stor betydning. Mange av de som holdt ut helt til mål i helgen får langt større problemer med å holde trøkket helt til mål når avstanden strekker seg godt over 200 kilometer. I tillegg betyr de store klassikerne mye mer for de sterkeste rytterne enn semi-klassikerne gjør. Det forandrer det taktiske spillet drastisk.

De offensive seieret
Når det er sagt er det på tide å se på hva som skjedde i Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne. Det som først og fremst slo meg var hvor forskjellig inngang til rittene de store lagene hadde. Garmin-Cervélo har blitt hauset opp som et av de beste klassikerlagene noensinne. Da vi så dem opptre denne helgen kunne det nesten virke som at all forhåndsrosen hadde gått dem litt til hode. For Hushovds lag var ekstremt passive, havnet stadig vekk på etterskudd og virket til å forsvare seg, fremfor å angripe. Team Sky og delvis OmegaPharma-Lotto og Rabobank slo taktisk knock-out på det amerikanske storlaget denne helgen. Team Sky var fantastisk flinke til å ligge i forkant. De fulgte ikke bare med på de riktige angrepene, de angrep selv også , og var i stor grad med på å skape rittene. Det er slik man vinner semi-klassikere, og det er slik man bygger lagfølelse og selvtillit før de store klassikerne. I team Sky så man et helt lag ofre seg for hverandre, både på lørdag og søndag. I Garmin-Cervélo (til sammenlikning) var det Martin Maaskant og Johan Vansummeren som stort sett måtte ofre seg for å hente igjen det tapte.

Sparte stjerner
Nå skal det sies at Garmin-Cervélo manglet en del av sine beste klassikerryttere, og at stjernene deres manglet det siste lille på toppformen. Dette sørget for at den Garmin Cervélo-utgaven vi så denne helgen var langt blekere enn den vi kommer til å se i april. Jeg tror allikevel at Jonathan Vaughters helst hadde sett at laget hans var mer med på notene denne helgen. Det hadde bygget litt mer selvtillit, samtidig som det hadde gitt rytterne, støtteapparatet, fans og media en bekreftelse på at dette er et velfungerende lag, ikke bare en gjeng med stjerner kastet sammen. Men når de store klassikerne kommer og de store gutta gjør alt for å vinne, vil det taktiske spillet og "tilfeldighetene" spille en mindre rolle. Da er det rå fysisk kraft og mann-mot-mann dueller som skal avgjøre hvem som trekker det lengste strået. Da er det ikke lenger snakk om å sende ut lagets fjerde beste rytter i håp om at han kan hamle opp med motstander lagets bestemann. Nei, da er det kapteinene som skal kjempe mot hverandre. Det blir en fordel for et Garmin og tildels Quickstep-lag, som i helgen viste at de er hakket bedre til å produsere watt enn de er til å legge opp taktikk.

Flecha er råsterk
Så hvilke ryttere var det som viste at formen var god, hvem viste svak form og hvilke unge ryttere viste at de kan prege klassikerne i fremtiden? Blant stjernene syntes jeg Juan Antonio Flecha var i en liten klasse for seg selv. Spanjolen har klart å ta det siste steget opp i verdenstoppen etter at han byttet over til Team Sky. Kjørestyrken hans er fantastisk og han virker til å ha en selvtillit som svarer til ferdighetene han innehar. Riktignok er det litt tidlig å være i form allerde nå, men husk at han i fjor vant Omloop Het Nieuwsblad og allikevel ble nummer tre i Paris-Roubaix. I tillegg var Tom Boonen meget sterk. Han var sterk og veldig god til å plassere seg riktig inn i bakkene. Han kjørte med en selvtillit og autoritet som minnet en del om hvordan han så ut under glansdagene for noen år tilbake. Grunnen til at han ikke fikk noen resultater å skryte av denne helgen skyldes at han er en mindre komplett rytter enn tidligere (les; spurten han er dårligere) og at han valgte å eksprimentere og "føle på formen" fremfor å ofre liv og lemmer i kamp om enda en semi-klassiker triumf. Ellers virket Hushovd sterk og god, uten at han har toppet formen ennå. Det lover godt for Paris-Roubaix. Rabobank var sterke, mens BMC, Garmin og ikke minst Katusha har veldig mye å gå på.

Ny fransk og tysk stjerne?
I tillegg til Flecha syntes jeg Devolder så bra ut. Så lenge han klarer å plassere seg litt bedre og med det unngår uhellene, blir han farlig i Flandern Rundt. Sterkt kjørte også noen få unggutter. Yoann Offredo bekreftet at han er Frankrikes kommende klassikerstjerne, mens John Degenkolb viste at han kan være tyskernes håp i fremtiden. Det er veldig morsomt, for begge representerer store og sterke sykkelnasjoner som har hatt noen tunge år. Lars Boom hadde nok litt igjen på toppformen, mens Langeveld viste at Rabobank har tre stjerner å spille på, om Breschel skulle bli frisk. Størst svakhet viste Pozzato. Den råsterke italieneren gjemte seg så godt bort at jeg knapt så han denne helgen. Han bør allikevel ikke avskrives, for den småarogante playboyen er en mann som plutselig er der når det gjelder som mest. Det samme er hans lagkamerat Leif Hoste. Så får vi håpe at lag som Garmin, Quickstep, Katusha og BMC også våkner opp når det gjelder som mest.

Hva sitter dere igjen med av svar og spørsmål etter helgens ritt? Hvilke lag klarte seg bra og hvilke bør skjerpe seg? Og sitter dere igjen med noen bedre følelse av hvem som kommer til å vinne de store klassikerne?

søndag 27. februar 2011

Team Sky med overlegen kjøring i Kuurne-Brussel-Kuurne

Dagens Kuurne-Brussel-Kuurne var den andre semi-klassiekeren på to dager. Det tøffe programmet denne helgen satt sitt preg på dagens ritt. Gårsdagens vinner Sebastian Langeveld brøt allerede før feltet kom til dagens første bakke. Også en rytter som Yoann Offredo, som kjørte strålende i går, brøt tidlig. Mange ryttere hadde med andre ord ikke klart å restituere seg etter gårdagen.

Oude Kwaremont
Dagens ritt ble vidt forskjellig fra gårsdagens. Med en lettere løypetrasè og mye bedre vær var det langt flere ryttere som var med å kjempe om seieren i dag enn det var i går. Tom Boonen og Juan Antonio Flecha var de som satt fart på rittet opp legendariske Oude Kwaremont. Bakken som alltid skaper store distanser skilte også i dag. Med seg fikk de to sterke rytterne overraskende nok Vacansoleils Mirko Selvaggio. Bakfra kom også Ian Stannard opp, og sørget for at Team Sky nok en gang satt virkelig fint i det. Farten opp Oude Kwaremont, sammen med en velt bare noen få kilomter før bakken, sørget for at feltet sprakk opp i mange grupper.

De fire i front var veldig sterke, men i og med at det kun var tre lag representert var det mange som var kjørevillige i gruppene bak. Garmin-Cervélo, med Johan Vansummeren i front, tok opp jakten på kvartetten. Etter noen kilometers hard jobbing var de kjørt inn, men det var ikke mer enn 40-50 mann i gruppa som spiste opp Boonen og Flecha. Akkurat som i går etablerte det seg en gruppe med hjelperyttere i front. Med i denne gruppa var blant annet Hayman og Roelandts. Bak denne frontgruppa var det to hovedfelt. Det første hovedfeltet ble dominert av Quickstep og Rabobank. Ingen av de to lagene hadde noen i frontgruppa, samtidig som de ikke var interessert i å slippe opp andre halvdel av hovedfeltet. I gruppe tre (det andre hovedfeltet) var Stijn Devolder svært aktiv. Akkurat som i går var han involvert i uhell på verst tenkelig sted, og han måtte jage feltet for andre gang på rad. I motsetning til i går klarte han i dag å få kontakt med de beste.

Massespurt
Siden store lag som Garmin-Cervélo og Quickstep ikke hadde noen i frontgruppa var det ingen overraskelse at de ble hentet inn. Til tross for at det kom flere angrep mot slutten av rittet, blant annet slo Boonen til med seks kilomter igjen, ble det samlet. Team Sky hadde kjørt offensivt og meget bra gjennom hele dagen, men hadde fortsatt litt krefter igjen på slutten. Riktignok hadde de bare tre ryttere igjen til å kjøre på de siste to kilometerne. Det er egentlig alt for lite, men når du bruker råsterke Juan Antonio Flecha og Edvald Boasson Hagen som opptrekkere er ingenting umulig. Flecha tok en monsterføring jeg knapt har sett maken til. For de som husker godt minner det mye om jobben Boasson Hagen gjorde for Cavendish på en etappe tidlig i Giro d'Italia i 2009. Edvald Boasson Hagen overtok etter Flecha med en like imponerende innsats. Han kjørte et langt og meget godt opptrekk. Ryttere som Farrar og Greipel ble presset bakover i feltet og måtte ta vind tidlig. På enden av Sky-toget satt Chris Sutton. Han fullendte Sky-lagets fantastiske innsats, og vant så vidt foran Hutarovich. Greipel ble nummer tre, mens Farrar avsluttet på fjerdeplass, noe som vel oppsummerer Garmins helg ganske bra. Til tross for et langt opptrekk opprettholdt Boasson Hagen trøkket helt inn til mål og endte på en meget imponerende 8. plass.

Er dere overrasket over at Sky valgte å kjøre for Sutton istedenfor Boasson Hagen? Hvem skuffet og hvem overrasket dere positivt i dag?

lørdag 26. februar 2011

Et ritt preget av mangel på radiokommunikasjon?

I dag ble årest første semi-klassiker, Omloop Het Nieuwsblad, kjørt. Forventningene og forhåpningene til årets første sykkelfest var store, spesielt fordi vi hadde to nordmenn som var i favorittsjikte. Både Hushovd og Boasson Hagen var blant forhåndsfavorittene, og det dårlige været i belgia burde bare være til deres fordel.

Thor Hushovd virket også til å være sterk. Det manglet kanskje litt i de tøffeste bakkene, men han satt langt fremme og var offensiv. Like offensiv var ikke Boasson Hagen. Den unge nordmannen gjemte seg mer bort, men satt greit med foran. Med andre ord virket de til å være sterke nok til å kjempe om seieren. Den muligheten røk da det taktiske spillet for alvor startet ca fire mil fra mål. Rabobank åpnet opp rittet da de sendte Sebastian Langeveld alene i brudd. Den sterke nederlenderen var en outsider i dag, men ingen virket til å være interessert i å ta han på alvor. Han fikk jobbet opp en fin luke før det kom flere angrep bakfra.

Taktisk triumf
Yoann Offredo var en av syklistene som angrep bak. Med seg fikk han blant annet Matthew Hayman fra Team Sky. Like etter angrep også Juan Antonio Flecha, som så faren. Lars Boom var utrolig våken og gikk etter. Akkurat det trekket fra Boom var helt avgjørende. Med en mann fremst (Langeveld) markerte han bruddet, som også inneholdt blant annet Niki Terpstra (Quickstep), Jürgen Roelandts (OmegaPharma-Lotto) og Martin Maaskant (Garmin-Cervelo). Siden alle de store lagene hadde fått med minst èn mann i bruddet, og virket derfor til å være fornøyd, og det stoppet helt opp i favorittgruppa. Der og da røk alle muligheter for norsk seier. Samtidig satt løpet seg, taktisk sett.

Rabobank som hadde Langeveld i front, ca 1 minutt foran resten av utbryterne, og Boom i den andre gruppa, hadde tatt et solid taktisk grep om rittet. Med gratispassasjer Boom i gruppa ble det ikke fullt trøkk. Ingen ønsket å dra Boom inn til seier. Team Sky-duoen var de som holdt farten nogenlunde opp, men rittet virket fastlåst. Det endret seg rimelig raskt da det var en velt i gruppe to. Boom ble hindret av velten og Flecha så muligheten til å stikke av. Ingen klarte å følge spanjolen, og fjorårsvinneren tok derfor alene opp jakten på ledene Langeveld. Garmin-Cervélo og Quickstep, som allerede før velten lå ille an, var nå helt sjanseløse på seieren. Det stod mellom Langeveld og Flecha, Rabobank mot Team Sky. De to lagene hadde slått en taktisk knock-out på resten av feltet, nå var det de fysiske egenskapene til Langeveld og Flecha som skulle avgjøre hvilke av de to dyktige lagene som kunne juble høyest.




Flecha mot Langeveld
Flecha kjørte sterkt og sakte, men sikkert, spiste han inn hele forspranget. Flecha prøvde seg også på et rykk, men Langeveld slet seg med. Det skulle avgjøres i en spurt. Og for en spurt det ble, mellom to ryttere som strengt tatt ikke er noen spurtere. Det ble en tett kamp, som Langeveld avgjorde med noen få millimeters margin. Bak hadde Offredo angrepet og fått med seg Hayman. Spurten dem imellom avgjorde australieneren enkelt i sin favør. Dermed fikk Team Sky to mann på pallen. Vel fortjent ettersom de spilte det taktiske spillet langt bedre enn de fleste andre lagene.

Konsekvens av radioforbud?
Så hvorfor var det egentlig så mange lag som taktisk sett dret seg ut i dag? Lag som Quickstep og Garmin-Cervélo hadde utrolig sterke lag (de var vel så sterke som Rabobank og Sky fysisk sett), men kom allikevel i undertall og tapte. Hvorfor blinket ikke det røde lyset for Hushovd, Boonen og Gilbert da Flecha angrep og fikk med seg Boom? Det siste var nok personlige feil. Vurderingsfeil, hvor de nok overvurderte hvor godt laget deres satt i det, med tanke på at de hadde med noen foran. Grunnen til at de stoppet helt opp, istedenfor å kjøre som gale for å sørge for å ikke la Sky og Rabobank vinne, er et viktigere spørsmål. Skyldes det radioforbudet? I dag hadde rytterne ingen sportsdirektører på øret, som kunne fortalt dem med en eneste gang at de måtte kjøre for ikke å tape. Det virket som at innen stjernene som Boonen, Hushovd og Gilbert innså at lagene deres lå dårlig an, var det for sent. Toget hadde allerede gått.

Er det dette vi ønsker for sykkelsporten? Ønsker vi at det skal være rytternes oppgave å legge opp taktikken og skaffe seg overblikk? Den jobben har i stor grad vært sportsdirektørens tidligere, nå er det rytterne som må gjøre det. I dag synes jeg vi fikk et eksempel på at dette ikke er optimalt. Rittet ble veldig "fastlåst" allerede tre mil før mål. Selvsagt var det spenning også på slutten, men istedenfor å bli en intens kamp mellom mange lag, ble det en ren mann-mot-mann kamp. Personlig skulle jeg heller sett at det ble mere kjør i favorittgruppa og at seierskampen skulle stå mellom flere ryttere på den siste mila. Jeg tror det ville skapt et mer eksplosivt og morsommere sykkelritt.

"Norsk" seier
Selv om hverken Hushovd eller Boasson Hagen klarte å kjempe seg inn i tetkampen, ble det allikevel en god norsk dag. For det norske damelaget Team Hitec Products UCK, som vi har tittulert som Norges beste sykkellag, vant dameklassen i Omloop Het Nieuwsblad. Deres stjernerytter Emma Johansson forsvarte fjorårs seieren. Med det fikk hun en best mulig debut i sitt nye lag. Beste norske ble Cecilie Sæterøy Johansen på 49. plass. Under følger en pressemelding fra laget:

Pressemelding fra Hitec Products
Teamwork and good preparation paid off as Emma Johansson won the sprint of 'Omloop Het Nieuwsblad' in a group of 5 riders!
The team have spent the last week in Belgium and rehearsed all the hills and cobbles several times, and carried out the plan with success, on the climb 'Cote de Trieux' after 65 km. After a killing climb with all of the team, the peloton was broken to pieces, and Emma was away with a small group. She was also away several times but the small group catched up with her. In the sprint she beat Andrea Bosman (WV Eemland), Chantal Blaak (AA Drink), Loes Gunnewijk (Nederland Bloeit) and Elisa Borghini (Fazza Bortolo)
A sweet start of the season for team Hitec Products UCK!

Hva synes dere om dagens ritt? Ble det preget av mangelen på radiokommunikasjon? Viste Garmin-Cervélo og Quickstep svakhetstegn som er urovekkende med tanke på de større klassikerne?

torsdag 24. februar 2011

Hushovd klar for klasikersesongen!

Pressemelding fra Atle Kvålsvoll:
Klassiker rytterne starter sesongen til helga

For klassiker rytterne starter sesongen på lørdag når det tradisjonsrike Omlopp Het Nieuwsblad, tidligere Het Volk, går av stabelen. Det er den første styrketesten i forhold til hva som venter i mars og april. Veldig mange topper formen maksimalt i denne perioden, Thor har allerede en seier her, skal han klare det igjen i år?

Han liker løpet godt, flere av partiene i Flanderen Rundt skal forseres noe som betyr korte bakker og brostein. Garmin Cervelo, hvor også Gabriel Rasch er i troppen, har et fryktet klassiker lag. Klarer de å få i gang lagmaskinen allerede i første klassiker eller trener de noen løp for å bli samkjørt? Fordelen er at de fleste kjenner hverandre fra fjorårets Garmin hvor lagkaptein Andreas Klier styrte troppene med fast hånd.

Tour of Oman ble en fin konkurranseoppkjøring for Thor. Gode etapper med både fart og kupert terreng, flott vær og gradvis bedre form. Han vil nok oppleve et helt annet trøkk i Belgia til helga. I Oman var det knapt med tilskuere, i et sykkelfrelst Belgia vil VM trøya få oppmerksomheten den fortjener. Verdensmestere på sykkel har en spesiell status og Thor var en meget populær rytter hos belgiserne allerede før han vant VM.

Siste treningsturen i Monaco var sammen med Gabriel (Rasch) og en av de store klassiker rytterne, hjemmehåpet Philippe Gilbert. Han er sugen på sin tredje seier i rittet og vil være en mann det er lurt å holde seg i nærheten av. Om Thor og Gilbert er sammen i finalen så er nok treningskameratene blitt konkurrenter som kjenner hverandres sterke og svake sider godt. Vi får se hvem som har dagen på lørdag.

På søndag er det en ny semi klassiker nemlig Kuurne-Bruxelles-Kuurne. Denne står Thor over og velger å trene deler av Paris-Roubaix løypa i stedet. Det er noen justeringer i årets utgave som det er lurt å kikke nærmere på. Brosteinsklassikeren er et av de løpene han er aller mest sugen på å vinne, gode forberedelser er viktig i så måte.

Neste løp etter Omloop Het Nieuwsblad er Tirreno Adriatico 9-15.mars, fram til da får han lagt inn en god treningsperiode. Samt følge med på ski VM i ledige stunder. For Thor er også født med ski på beina.

Det er mange godbiter å glede seg til framover:

9-15. Mars Tirreno Adriatico
19.mars Milan San Remo
26.mars E3 Harelbeke
3.april Flanderen
6.april Schelderpreis
10.april Paris Roubaix

tirsdag 22. februar 2011

Radioforbud

I det siste har vi kunnet lese mange meningsytringer rundt radioforbudet. De aller fleste rytterne misliker forbudet, det samme gjelder sportsdirektørene. De føler seg forbigått av et UCI styrt av "gamlinger" som er på for få sykkelløp. Radioforbudet er dog ikke nytt og vi skrev om dette 1. desember 2009. Det meste vi skrev da gjelder fortsatt, så under republiserer vi det innlegget:

Opprinelig lagt ut 1. desember 2009:
Forrige uke ble det klart at UCI har bestemt at radiokommunikasjonen skal kuttes i UCI kategori 2 løp i 2010. Det vil si de fleste ritt våre profflag kjører. Løpsarrangørenes organisasjon AIOCC har gitt sin støtte til forbudet. Vi har sett forsøk på å innføre et slikt forbud tidligere, blant annet i årets Tour de France. Syklistene i touren valgte å protestere med en sykle sakte aksjon. Burde ikke det vært klar nok beskjed til de høye herrer i UCI om at dette er noe syklister og sykkelledere ikke ønsker?

Begrunnelsen for forbudet er at radiokommunikasjonen ødelegger sykkelsporten ved at det gir sportsdirektørene full styring over syklistene sine, og at syklistene dermed blir "fjernstyrte" fra bilen. Mads Kaggestad har et meget interessant innlegg i sin blogg på TV2 sporten om temaet og franskmenns rolle i forbudet. Kaggestad som har konkurrert i Frankrike i flere år vet hva han snakker om. Han tar opp en del viktige konsekvenser av forbudet. Det at sportsdirektøren mister kontakt med rytterne sine og motsatt kan føre til mange farlige situasjoner som for eksempel at informasjon om eventuelle hindringer i veibanen ikke kommer frem til syklistene.

Feigt
Det at UCI velger å starte forbudet i de mindre kategori 2 løpene synes jeg er ekstremt farlig, feigt og lite gjennomtenkt. Er det ikke disse løpene som har de farligste forholdene for syklistene med smale veier, uoppmerksomme tilskuere og veier som ikke er avstengt for trafikk begge veier? I tillegg er det her de unge syklistene tar sine første sykkeltråkk i store internasjonale felt. Burde ikke de ha den ekstra tryggheten det er å ha sportsdirektørens stemme over radioen? Burde ikke det være disse syklistene som fikk de viktige taktiske beskjedene på øret slik at de kunne lære i praksis hva sykkeltaktikk går ut på? Grunnen til at jeg synes det er feigt er fordi jeg mistenker UCI for å sakte presse forbudet inn i alle deler av sykkelsporten og starter med de løpene det er minst publisitet rundt og hvor det er få profiler som lett kan ytre sin misnøye ut i massemediene. Så er spørsmålet om dette forbudet vil skape mer åpne og spennende sykkelritt eller om dette på lengre sikt dreper mye av taktikkeriet som gjør sykkelsporten så spennende.

Hva synes dere om radioforbudet? Er det en hodeløs prinsippsak for UCI eller har de noen gode poenger?

mandag 21. februar 2011

Dette sitter vi igjen med etter Tour of Oman

Arrangørtabber og lite publikum
Tour of Oman er et ritt som har klart å tiltrekke seg en god del stjerner i løpet av sin korte levetid. Det er nok mer pga. gunstige temperaturer og mangel på andre konkurransemuligheter, enn at rittet er perfekt. I år var det bl.a. flere arrangørtabber. På den første etappen ble BMC hindret av tilskuere på slutten av etappen fordi arrangørene ikke hadde satt ut sperringer. I tillegg ble Edvald Boasson Hagen hindret av et helikopter, som fløy for lavt, under tempoetappen. En annen negativ ting var at det var svært lite publikum ved løypene, noe som kanskje ikke er så rart i og med at de er i ørkenen, og sykkelinteressen neppe er på topp i et land uten noen sykkelproffer. Det var heller ingen TV-overføring fra rittet. I tillegg var det svært dårlige oppdateringer fra rittet. En annen ting de kunne jobbet med var løypeprofilene og informasjonen om bakker. Tempoetappen og den 2.etappen var langt tøffere enn forventet.

Uhyre sterkt Rabobank
Rabobank har startet sesongen bra. Før Tour of Oman hadde Lars Boom og Michael Matthews sørget for seire i Tour of Qatar og Tour Doen Under. I tillegg hadde de et par andre- og tredjeplasser med Matthew, Laurens Ten Dam og Graeme Brown. I Tour of Oman toppet de dette. Løpet bestod av 6 etapper. På fire av disse etappene vant en Rabobank-rytter. The Bos (les mer om han her) beviste hvor raske han er, og vant den første og tredje etappen. Også når det gikk oppover var Rabobank sterkest. Robert Gesink klatret fra alle opp Green Mountain, og skaffet seg en god ledelse i sammendraget før tempoetappen. På tempoetappen var det ventet at Gesink kom til å tape tid til bl.a. Edvald Boasson Hagen og Fabian Cancellara. Det gjorde han ikke. Han vant nemlig tempoetappen. Selv om den var meget kupert var det overraskende. Med sin sterke kjøring viser Gesink at han kommer til å være blant de beste sammenlagtrytterne også i år. Selv om det er tidlig virker han som om han kanskje kan ta opp kampen mot Schleck og de andre kanonene i Tour de France.

Sterkt kjørt av Edvald
I Tour of Oman hadde Lars Petter Nordhaug tatt reisen hjem etter Tour of Qatar. Til gjengjeld skulle to nordmenn sesongdebutere. Både Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen skulle kjøre sitt første løp for sesongen. Gabriel Rasch, Alexander Kristoff og Kurt Asle Arvesen var også med.

Boasson Hagen kjørte meget godt i Tour of Oman. Det ble fem topp fem plasseringer i løpet av de seks etappene. På den siste etappen ble han nummer 12. Sammenlagt ble han nummer 2. Boasson Hagen viste at han fortsatt kan være med blant de beste i spurtene. Det mest oppløftende var allikevel hans klatring opp Green Mountain. EBH hadde sjelden tatt seg fullt ut opp et fjell i en konkurranse. Det gjorde han på den 4.etappen i Oman. Han ble kun slått av Gesink, og viste at han også er svært sterk i motbakker. Dessverre klarte han ikke å vinne sammendraget, men Boasson Hagen viser at han blir å regne med i klassikerne, spurtene og kanskje til og med i mer kuperte løyper.

Fortsatt lite å skryte av for Kristoff
Heller ikke i Tour of Oman klarte Kristoff å markere seg. På den første etappen klarte BMC for en gangs skyld å samarbeide bra, men ble da hindret av tilskuere. Dermed ble det ingen topp plassering på Kristoff på den etappen. Han klarte heller ikke å markere seg på de senere etappene, og det ble et skuffende Tour of Oman for Kristoff.

Heller ikke Arvesen, Hushovd og Rasch markerte seg veldig. Hushovd viste at han er i god spurtform med en 6.plass på den avsluttende etappen, og viste grei form før klassikerne. Gabba satt som vanlig med når det ble sidevindskjøring, men viste seg ikke like godt frem som i Tour of Qatar noe som også var ventet da det er mindre vind i Oman.

Sprinterne
Ellers viste Mark Cavendish at formen er på vei med en seier og en andreplass. Lagkamerat Matthew Goss har beholdt den fine formen med en seier og en tredjeplass, og viser at han er mer enn en god opptrekker. Daniele Bennati fortsatte å vise god form med to andreplasser, og den sterke italieneren kan gjøre det godt i både spurter og klassikere i årets sesong. Andrea Guardini, som ligner mye på Cavendish i stilen, fikk med seg en tredjeplass fra Oman.

”Våre folk”
To av de vi hadde tro på før årets sesong viste seg også fint frem i Oman. Greg van Avermaet fikk med seg en fin 4.plass fra den andre etappen, og kjørte meget godt på klatreetappen og ble nummer seks på den tøffeste etappen. Dermed viser belgieren god form før semi-klassikerne som begynner denne helgen. Den andre som presterte godt var Denis Galimzyanov. Den raske russeren fikk med seg tre topp syv plasseringer. Det ble 5.plass på den første etappen, 7.plass på den tredje og 2.plass på den siste.

søndag 20. februar 2011

Hitec Products UCK's Lisa Brennauer slo til i Verdenscupen i Manchester!

Pressemelding fra Team Hitec Products UCK:
Sikret Tyskland plass i VM med 4.plass sammenlagt
Lisa beviste igjen at hun er i verdensklasse på banen. Denne helga startet med 7.plass i lagtempo Fredag (Med Charlotte Becker fra HTC-Highrroad og Madeleine Sandig), men på Lørsdag og Søndag imponerte hun individuelt med en 4.plass sammenlagt i damenes fem-kamp eller 'omnium'. Med denne plasseringen sikret hun startplass for Tyskland i VM i denne disiplinen. 22 år gamle Lisa er et av Tysklands store OL-håp til neste år, men også en nøkkelspiller for Team Hitec Products UCK på landeveien i år. Hennes egenskaper på både lagtempoer og som spurtopptrekker er enestående.
Resultater: http://www.cyclingnews.com/races/uci-track-world-cup-iv-cdm/day-3/results

Pressemelding fra Team Hitec Products UCK

Johanne Bergseth is ready!
Johanne will make her debut for Hitec Products UCK next saturday at the UCI 1.2 race 'Omloop Het Nieuwsblad'. She is a strong and technically skilled sprinter, and standing tall close to 180 cm, not easy to dislocate in the peloton. Off the bike she is a quiet and dutiful student though. She origins from Sandnes SK, which still is her licence club. Her two older brothers, Jon Øystein and Magnus, are both former cyclists, and like Johanne, superb criterium riders.
In her 'youth' she was part of the Norwegian U23 womens academy, but her studies made it difficult to dedicate fully a couple of years. Some people would write her off at some point. But last year she marked herself positive in her 'Team Alfa' by winning 2 national races and helping her team mate Tina Andreassen to silver in the Norwegian Cup (behind our Lise Nøstvold). At 24 years she is now ready to work hard for the team and develop herself further as a rider.
Follow Johanne on her homepage here: http://johannetherese.wordpress.com/

fredag 18. februar 2011

Boasson Hagen med monsterklatring!

I dag skulle rytterne i Tour of Oman få en skikkelig utfordring. På slutten av den 157,5 km lange etappen skulle rytterne opp til Jabal al Akhdhar (Green Mountain). Bakken opp til mål var snaue 6 kilometer lang, og hadde en gjennomsnittsstigning på litt over 10.

Med mange sterke klatere på start var det ventet skikkelig kamp opp bakken. Man forventet ar ryttere som Vinokourov, Gesink og Joaquin Rodriguez Oliver skulle sette fart. Før bakken hadde imidlertid Sky splittet feltet i sidevinden, og noen av de gode klatrerne kan ha kommet i bakre del. Rabobank har vært meget gode i årets Tour of Oman, og idag vant dem igjen. Robert Gesink var klart sterkest og vant med 47 sekunder. På andreplass kom Edvald Boasson Hagen. For en gangs skyld tok han i skikkelig i en bakke. Da fikk han vist sitt potensiale, og viser at han er Norges beste klatrer når han vil. Bak Boasson Hagen kom Dreis Devenyns (51 sek bak Gesink), Giovanni Visconti og Christian Vande Velde (begge 53 sek bak Gesink). Gesink tok over ledertrøya i rittet, mens Boasson Hagen kun er 44 sekunder bak.

I morgen venter en 18,5 km lang, kupert tempo. Der er det godt mulig at Edvald tar igjen og distanserer Gesink. Dagen etter venter en lett etappe. Dermed er det en god mulighet for norsk sammenlagt seier.

Gesink dedikerte seieren til hans avdøde far.

torsdag 17. februar 2011

Theo Bos terroriserer HTC!

Theo Bos er i storform for tiden og sikret seg i dag sin andre etappeseier i Tour of Oman. Den lynraske nederlenderen vant rittets første etappe, da han spurtslo selveste Mark Cavendish. I dag fikk han en ny utfordring av HTC. De kjørte nemlig for sammenlagtlederen Matthew Goss. Heller ikke Goss klarte å slå Bos, og imellom dem snek Daniele Bennati seg. Det er forferdelig lite informasjon fra arrangøren. Det lille man får fra twitter.com/tourofoman2011 (arrangørens egen twitter-konto) er stort sett uinteressant "fakta". De har i det minste klart å ta et bilde av rytterne rett etter målgang. Fra bildet tatt rett etter målgang ser det ut som at Boasson hagen kom høyt oppe i dag også. Med andre ord nok en "nesten dag" for Boasson Hagen. Med tanke på at dette er hans første ritt i år må han allikevel være fornøyd. Det tar litt tid å få fart i beina. Nå venter det to dager som vil avgjøre sammendraget (en "fjelletappe" i morgen og en tempoetappe på lørdag), før sputerne igjen får vise seg frem på søndag.

Oppdatering: Edvald Boasson Hagen endte på 4. plass og mistet poengtrøya.

Resultater:
1. Theo Bos
2. Daniele Bennati
3. Matthew Goss

Sammenlagt:
1. Matthew Goss

onsdag 16. februar 2011

HTC opptrekker vant - Edvald viser god form - oppdatert

Dagens etappe i Tour of Oman ble vunnet av australske Matthew Goss. Goss vant spurten foran Daniele Bennati. Edvald Boasson Hagen fortsetter å vise god form, og kapret i dag 3.plassen. Med dagens prestasjon overtar han poengtrøya. Goss overtok ledelsen i sammendraget.

I løpet av dagens etappe skulle rytterne over en relativt tøff kneik. På oppdateringen fra Tour of Omans twitter (her finnes oppdateringen fra rittet, men ble veldig forvirrende på slutten i dag) virket det som at Quick Step satt fart på inn i bakken. Den 395 meter lange bakken ble tøff for mange, og blant annet sammenlagtleder Theo Bos falt av. Dermed endte det med en spurt mellom de sterkeste spurterne hvor Goss var best.

Oppdatering: Informasjonen fra arrangøren angående bakken som kom midtveis på dagens etappe var mildt sagt dårlig. I realiteten var bakken langt verre enn løypeprofilen viste. Vi har vært så utrolig heldige å få følgende rapport fra Gabbas trener Stig Kristiansen:
- Bakken var 6,4km lang og med en "never ending" topp på ytterligere 1,2km.
Første 6 min gikk med drøye 450W, før feltet sprakk og felt 2 fortsatte med 350W (informasjonen fra Jeremy Hunt, red. anm.). Totalt brukte gruppe 2 15min opp og 400W. Så vi snakker om en drøy Holmenkollen.
Kristiansen sier også at rytterne trolig var mer oppmerksom på bakkens lengde enn vi tilskuere var, men at også de ble litt overrasket over hvor tung den var. Han legger til at rytterne som kommer fra Tour of Qatar fortsatt merker det rittet i beina. Når mange av de som har kommet til Oman uten å ha kjørt Qatar også har sin styrke i bakkene (som for eksempel Joaquin Rodriguez og Vinokourov) gjør ikke det ting lettere for de som har kjørt i Qatar.

Etapperesultater:
1. Goss
2. Bennati
3. Boasson Hagen
5. Hondo
6. Gatto
7. Paolini
8. Boom

Sammenlagt:
1. Goss

tirsdag 15. februar 2011

Bos beseiret Cavendish - oppdatert

Tour of Oman startet i dag, og det endte med i en spurt. Med mange av verdens beste spurtere til start var det forventet hard kamp om etappeseieren. Dagens tremanns brudd ble kontrollert av hovedfeltet, før de ble hentet inn på slutten. Raskest i dag var Rabobanks Theo Bos foran Mark Cavendish og Roger Kluge. Dette er ikke første gang Mark Cavendish må se seg slått av den tidligere banespesialisten Bos. Briten tapte nemlig for Bos under Classica de Almeria tidlig i fjorårets sesong.

Selv om Cavendish ikke vant i dag, og heller ikke har vunnet noen etapper så langt i år er det liten tvil om at superspurteren er tilbake i godt slag. Dette er det første rittet i år hvor han føler seg sterk nok til å spurte om seieren. Han har brukt Tour Down Under og Tour of Qatar til "å pleie egoene" til hans viktigste hjelpere Mark Renshaw og Matthew Goss, men nå virker det som at han er klar til selv å ta ansvar for at HTC kjører inn mange fine resultater.

Boasson Hagen nummer 4
Edvald Boasson Hagen ble beste nordmann på 4. plass, mens Alexander Kristoff ble nummer 18. Det kunne blitt bedre for det virker som at BMC for en gangs skyld klarte å få til et godt samarbeid. Dessverre ble de hindret ca 500 meter av tilskuere i veibanen (!). Hushovd, Gabba og Arvesen satt trygt plassert midt i feltet. Så for å oppsummere etappen med norske øyne så var det en flott sesongstart for EBH, Kristoff er på vei og resten henger med. En god dag, som fort kunne blitt enda bedre!

mandag 14. februar 2011

Klart for Tour of Oman

Tour of Oman står for tur. Rittet arrangeres for andre gang, og ble nok introdusert i fjor for å gi lagene og rytterne som velger å dra til Qatar et enda bedre tilbud. Når det er sagt så er Tour of Oman allerede vokst seg frem som et stort ritt. Det er et ritt som vil gi oss TV-seere en forsmak på hva som kommer senere i sesongen. For i løpet av de seks etappene rittet går over vil vi oppleve å se mange av verdens beste spurtere duellere, vi vil se en del av verdens beste klatrere måle krefter for første gang i 2011, for ikke å glemme at tempohestene skal kjempe mot hverandre. Rittet består av fire flate etapper, som kan være vindutsatte, men ikke like ille som i Qatar, én etappe som avsluttes opp et fjell og en middels lang tempoetappe. Etappeprofilene ser dere her.

Mange store navn
Det er utvilsomt et sterkt felt som står på startstreken i Oman i morgen. Cavendish skulle egetlig ikke starte, det samme med Mark Renshaw, som vant Tour of Qatar. Nå meldes det at Cavedish starter, men det gjør ikke Renshaw. I tillegg til Cavendish stiller HTC med Matthew Goss . Det gjør også danske Alex Rasmussen, som nok vil være en sentral del av opptrekket uansett om det er Cavendish eller Goss som er lagets kaptein. Skulle Disse tre utgjør et fryktinngytende spurtopptrekk. Det er de forsåvidt ikke alene om. Team Leopard-Trek viste lovende takter i spurtene i Qatar, selv om Bennati ikke virker til å være rask nok til å vinne en massespurt. Garmin-Cervélo har to sterke spurtere i Heinrich Haussler og Thor Hushovd, men de mangler en ren sisteopptrekker. Kanskje får vi se Roger Hammond i den rollen, det synes i hvert fall jeg er en spennende tanke. Katusha laget ser ekstremt sterke ut. Russiske Denis Galimzyanov så meget sprek ut i Tour of Qatar, og om samarbeidet mellom han, Pozzato, Paolini og Trusov sitter kan han bli meget vanskelig å slå.

Team Sky med sterkt lag
En annen det kan bli vanskelig å slå er Edvald Boasson Hagen. Den norske stjernen sesongdebuterer (i likhet med Hushovd) under Tour of Oman, et ritt han vant to etapper og kun var en ubeleilig tissepause unna å vinne i fjor. Med seg på laget har han en gjeng som skal bli vanskelig "å skubbe unna" i spurtene. Hunt, Flecha og Hayman er mestere til å holde stor fart på de siste kilometerne, mens Downing og Sutton innehar de nødvendige fartsressursene til å gi nordmannen best mulig posisjon på oppløpet. Også Quickstep har et sterkt spurtlag, men hvem skal de satse på? Steegmans, Boonen eller Chicchi? Jeg stemmer på sistemann. Riktignok er de to førstnevnte i god form, men da de kjørte opptrekk for Chicchi på siste etappe i Tour of Qatar endte det med en andreplass. Chicchi har, slik jeg ser det, litt større fartsressurser enn Steegmans og Boonen. Det siste laget som stiller ekstremt sterke i en spurt er Lampre. Alessandro Petacchi måtte trekke seg fra Tour of Qatar grunnet sykdom, men er vistnok klar for Oman. Med seg har han temposterke Malori, raske Bole og den rutinerte opptrekkeren Hondo. De rosa/blå kommer garantert til å synes langt oppe i feltet på slutten av de flate etappene.

Se opp for Guardini
I tillegg til de sterke spurtlagene finnes det en god del raske ryttere som kan prestere godt, selv om de ikke kan forvente så veldig god hjelp fra sitt eget lag. Andrea Guardini er det like greit å nevne først som sist. Kometen har vært en av de beste (om ikke den beste) spurteren i verden så langt i år. Gir du den lille italieneren lillefingeren tar han hele hånda. De som skal slå Guardini i Oman bør plassere seg bedre enn han, for i en ren mann-mot-mann duell er det knapt noen som slår han. Vi nevner også Lorenzetto, Rabobank-duoen Brown og Bos, Rollin (som er i sitt livs form) og Van Hummel som spurtere å se opp for. I tillegg skal det bli ytterst interessant å se hva Kristoff og Phinney kan få til. Forhåpentligvis kan de hjelpe hverandre frem til suksess, men jeg tviler på det. Jeg tror det er større sannsynlighet for å se de kjempe for seg selv på hver sin side av veibanen enn at de kommer til å danne en super duo. Men jeg tar gjerne i mot en gledelig overraskelse.

Sammenlagthåpene
Selv om det er spurterne som vil dominere rittet, i og med at 4 av 6 etapper trolig ender i en spurt, så er det nok ikke de som vil kjempe om sammenlagtseieren. For det er nok den fjerde og femte etappen som vil avgjøre sammendraget. Den fjerde etappen avsluttes opp en 6 kilometer lang stigning, mens den femte etappen er en kupert 18,5 kilomter langt tempoetappe. Bakken på den fjerde etappen er bratt, veldig bratt. 10 % i snitt og 17-18 % på det bratteste. Med andre ord en bakke for akselerasjonssterke "power"-klatrere. Det er ikke mange klatrere med, men de som stiller er til gjengjeld veldig sterke. Joaquin Rodriguez, Vinokourov, Fuglsang, Gesink, Sinkewitz, Visconti, Sivtsov og Casar. Jeg tror nok Vinokourov blir den sterkeste i sammendraget. Han bør takle bakken greit, samtidig som han kjører fort på tempoer. Se også opp for den italienske mesteren Visconti. Han er ikke den det ropes høyest om på forhånd, men hvis han har klart å restituere seg etter fallet i Qatar, kan han gjøre det veldig bra i Oman. Det er også en del ryttere klatrerne bør prøve å skaffe seg en god luke på før tempoen. Cancellara, Boasson Hagen, Meyer og Boom kan slå flere av klatrerne med veldig mye på tempoetappen, så blir det litt nøling på "fjelletappen", så kan en av disse slå til.

Mange nordmenn i rittet
Vi har mange nordmenn med i rittet. Boasson Hagen og Hushovd har vi allerede nevnt. Boasson Hagen kommer garantert til å jakte en seier fra første etappe. Han pleier å være i god form tidlig på sesongen og han har som sagt et frytelig sterkt lag i ryggen. Hushovd vil også utnytte muligheten til å ta en seier hvis den byr seg, men han må nok dele kapteinsrollen med Haussler. Han pleier å være en litt mer "slow-starter" enn Boasson Hagen, men med verdensmestertrøya på skuldrene frister det nok å teste ut spurtbeina. Arvesen og Gabba må fortsette den positive og gode kjøringen de viste i Qatar. De er nok rene hjelperyttere, men kanskje får vi se dem i et brudd. Når det kommer til Alexander Kristoff så blir dette et viktig ritt. Dette blir hans tredje ritt denne sesongen og formen virker til å bli stadig bedre. Inn på BMC kommer nå supertalentet Taylor Phinney og Kristoff må på sett og vis forsvare plassen som lagets spurter. En pallplass på en etappe ville vært flott, men hvis han ikke får mer støtte fra laget kan det vise seg å bli vanskelig.

Hvilke forhåpninger har dere til Tour of Oman og de nordmennene?
PS: Petacchi har trukket seg fra rittet, noe som svekker Lampre. Ser også ut som at HTC stiller uten sin klatrer Sivtsov.

søndag 13. februar 2011

Sesongåpning for Thor i Tour of Oman

Nyhetsbrev fra Atle Kvålsvoll
Tour of Oman har ikke lange tradisjoner som etapperitt for verdens beste syklister, 2010 var første gang rittet ble arrangert. Med ASO (Tour de France arrangøren) som teknisk arrangør er den delen i de beste hender og hele 16 lag står på startstreken. Mange av disse er Pro Tour lag noe som borger for god kvalitet og stor fart.
Løpet er på 6 etapper fra 15-20.februar hvor den lengste etappen er på 208 km. Sammenlagtlisten blir nok avgjort på 5.etappe som er en tempo på 18 km.
Detaljer om løpet finner du på http://www.tourofoman.om.

Thor satte seg på flyet til Oman i dag (søndag) og er klar for en lett treningstur sammen med lagkameratene i Garmin Cervelo allerede i morgen. Laget har hatt en strålende sesongåpning med 9 seire og klassikerlaget som Thor har med seg i Tour of Oman viste styrke i sidevinden Tour of Quatar. Spesielt moro var det at Gabriel Rasch var med i front på alle etappene og kapret til slutt en solid 7.plass. Det blir også fint å treffe de norske i Sky; Edvald Boasson Hagen, Kurt Asle Arvesen og Lars Petter Nordhaug samt BMC`s Aleksander Kristoff.

Thor har hatt en god treningsvinter med bl.a. 2 ukers samling på Kanariøyene i november-desember, samt Garmin Cervelo samlinger i Calpe og i Girona i januar-februar. Som tradisjonen tro ble det noen gode skiturer ved juletider, det var som vanlig en god avveksling selv om det var over en kort periode. Etter Girona samlingen fikk han i likhet med flere på laget en lett matforgiftning som medførte 3 dager uten trening. Fra onsdag denne uka har han vært i vanlig treningsrytme.

Det er alltid godt å komme i gang med sesongen og Tour of Oman er en ny opplevelse for Thor. Han vil ta løpet som en god gjennomkjøring og vil nok overlate til sine lagkamerater å kjempe om topplasseringene. Det venter utfordringer på rekke og rad når kursen setter mot Europa igjen og det er først om en drøy måned formen skal komme sigende. Vårperioden ser slik ut:

26.februar Het Volk
9-15. Mars Tirreno Adriatico
19.mars Milan San Remo
26.mars E3 Harelbeke
3.april Flanderen
6.april Schelderpreis
10.april Paris Roubaix

Thors sørlandsbaserte kontinentallag Plussbank Cervelo er også snart på reisefot og har et meget spennende løpsopplegg hvor de skal konkurrere og trene i Spania/Frankrike fra 21.2-17.4. Sesongplanen og andre nyheter finner du på http://www.plussbankcervelo.no.

Hva skjer med SaxoBank dersom Contador blir utestengt?

Kan bli degradert
Avgjørelsen i Contador saken er enda ikke avgjort. Det står mellom frifinnelse, ett års utestengelse og to års utestengelse. Hvis spanjolen blir utestengt er det katastrofe for Bjarne Riis & co. De mister sin soleklare kaptein, og sin eneste store stjerne. Men det er ikke det eneste. I følge flere medier, blant annet Procycling, kan ProTeam-lisensen til SaxoBank være i fare.
For å få ProTeam-lisens måtte et lag ha nok rankingpoeng. De 15 første fikk automatisk lisens. Plasseringen ble regnet ut fra de poengene som et visst antall (tror det er fem) av lagets ryttere hadde sanket i bestemte løp. I dette rankingsystemet ble SaxoBank ranket som nummer 10. Men i følge El Diariomontes.es sto Contador for rundt 60 prosent av disse poengene. Hvis Contador blir utestengt er det mulig at hans poeng blir trukket fra. Det sier i alle fall UCIs talsmann Enrico Carpani, mens Pat McQuaid tidligere har sagt noe annet. Carpani sier at dersom Contador blir utestengt kan dette føre til en revurdering av SaxoBanks posisjon. I verste fall kan dette bety at SaxoBank blir degradert.

Ville vært rart uten SaxoBank
Hvis SaxoBank skulle bli degradert ville det vært ganske utrolig. Laget til Bjarne Riis har vært blant verdens beste i flere år. I fjor vant laget blant annet Paris-Roubaix og Ronde van Vlaanderen. Men rytterne som i fjor sto for de gode resultatene har i hovedsak gått til Leopard Trek, og dermed får ikke SaxoBank poengene for deres prestasjoner. Og i og med at årets lag er uten stjerner, hvis man ikke inkluderer Contador, har laget altså ikke klart å skrape sammen nok poeng. Men selv om laget mangler de største stjernene vil det være rart uten SaxoBank i feltet. De har ”alltid” vært i feltet. Og hvis de mister lisensen, betyr det at noen andre vil overta lisensen? Og hvem vil det eventuelt bli? Det må vel enten være Geox eller et fransk lag. Geox hadde vært spennende med Sastre og Menchov, men allikevel foretrekker jeg SaxoBank. De har jo tross alt en egen evne med å dyrke frem talenter, for eksempel Schleck brødrene. Og foran årets sesong har de ikke de største stjernene, men de har fortsatt spennende/sterke ryttere som Richie Porte, Chris Anker Sørensen, Larsson, Daniel Navarro, Nuyens, Kasper Klostergaard, David Tanner (en rytter Bjarne Riis har stor tro på) og brødrene Haedo. Når man ser på laget er det spennende selv om de mangler de største stjernene. Personlig håper jeg laget til Riis sykler i den ypperste eliten neste år, uavhengig av hva som skjer med Contador.

Hva tenker dere om fremtiden til SaxoBank? Burde de degraderes dersom de ikke har nok poeng eller er burde de få beholde sin lisens?

lørdag 12. februar 2011

Dette sitter vi igjen med etter Tour of Qatar

Selv om Tour of Qatar går tidlig på året er det et ritt som gir en god del svar på mange spørsmål, først og fremst de som handler om den kommende klassikersesongen. Dette rittet er for mange syklister sesongdebuten, så selvsagt er ikke formen helt på topp. Det er mange som nettopp har kommet ut av "vinterdvalen" og trenger noen sykellritt i kroppen for å få den nødvendige fartsfølelsen. På den andre siden var dette et ritt som tidvis minner mye om klassikerene, i form av kraftig vind som førte til en vill posisjonskamp. Vi nordmenn er aller mest opptatt av hvordan det står til med våre egne proffer, og det er det vi først og fremst det vi vil fokusere på i dette innlegget. Men la oss først ta en titt på hvilke svar vi fikk fra de norskes utenlandske konkurrenter.

Flere tilbake på gammelt nivå
Tour of Qatar vil nok stå igjen i historiebøkene som rittet hvor mange av de "gamle stjernene" igjen skinte. Tom Boonen hadde ikke noe fryktelig dårlig 2010-sesong. Med en andreplass i Flandern Rundt oppnådde han det som for de fleste syklister ikke er noe annet enn en drøm, nemlig å stå på pallen i et av verdens aller mest prestisjefylte sykkelritt. Det ble allikevel en sesong preget av skader. Han mistet hele høstsesongen grunnet en kneskade, og det var derfor helt sikkert veldig godt for han å føle at han nå er tilbake i rute til årets klassikere. En annen som er tilbake i rute er Heinrich Haussler. Også han slet ekstremt mye med skader i fjor, men viste under Tour of Qatar at han er tilbake i god, gammel form. I tillegg imponerte Gert Steegmans og Daniele Bennati. Ingen av de to virker til å være like rakse som de var på sitt beste, men de har begge en fryktelig god motor. Steegmans kan sammen med Boonen utgjøre en farlig duo i klassikerene. Det samme kan til de grader sies om Leopard-Treks Fabian Cancellara og Daniele Bennati. Ellers er det selvsagt verdt å legge merke til at Mark Renshaw har tatt en del skritt, først og fremst når det kommer til å plassere seg riktig når det blir tøff kjøring på vindutsatte etapper. HTC har et langt dårligere klassikerlag enn de har hatt tidligere, men kombinajonen Renshaw/Eisel/Goss kan overraske i årets klassikere. Team Sky virker også sterke med Juan Antonio Flecha og Jeremy Hunt i første rekke. I Qatar manglet de det siste lille, la oss håpe at Evald Boasson Hagen er mannen som trengs for å sette "prikken over i-en" for det britiske storlaget.

Fantastisk kjøring av Gabba
Når vi da så vidt er inne på Boasson Hagen er det naturlig å snakke litt om de norske proffene. For selv om vi manglet de to store enerne våre (EBH og Hushovd) så var det allikevel knyttet stor spenning til hva de norske kunne få til i Qatar. La oss begynne med mannen som leverte best, Gabriel Rasch. Gabba har en formidabel oppgave foran seg. Han skal prøve å kvalifisere seg for verdens beste klassikerlag. For å klare å komme med på Garmin-Cervélos sterke klassikerlag må han prestere. Det gjorde han i Qatar. Før rittet uttalte han at målet var å sitte i fremste gruppe på hver etappe. Det klarte han, og resultatet ble en utrolig fin 7. plass i sammendraget. Plasseringen er god, men når vi tenker på at han først og fremst var en ren hjelperytter for Haussler og til dels Roger Hammond så er prestasjonen fantastisk. Gabba er en ekstremt klok syklist. Han vet at det ikke alltid er den sterkeste syklisten som gjør det best, det er den beste. I begrepet "beste" ligger det mer enn fysiske forutsetninger. Det ligger blant annet egenskaper som å lese ritt, plassere seg riktig og ikke minst spare mest mulig krefter underveis. På disse tre punktene er Gabba helt i verdenstoppen når han er i form. Disse egenskapene er utrolig viktige for et lag, spesilet under vårklassikerene.

En leser skrev for et par dager siden at han trodde klassikerlaget til Garmin-Cervélo ville bestå av Farrar, Hushovd, Haussler, Klier, Hammond, Van Summeren, Maaskant og Millar, hvis alle holdt seg skadefrie. Jeg er enig i at det først og fremst er en av disse Gabba må kjempe for å slå ut av laget. I tillegg har de et par meget lovende unggutter i Sep Vanmarcke og Ramunas Navardauskas. Førstnevnte ble nummer to i Gent-Wevelgem i fjor, mens sistnevnte vant U23-utgaven av Liege-Bastogne-Liege og ble nummer 4 i U23-utgaven av Flandern Rundt og nummer 8 i U23-utgaven av Paris-Roubaix. Dessverre for disse rytterne er det nok ikke unge håpefulle klassikerryttere Garmin trenger i år. Så med mindre de overbeviser noe fryktelig i de semi-klassikerene de får teste seg i, så tror jeg ikke de utgjør noen trussel for Gabba. Så hvem av de ovenfor nevnte rytterne er det mulig for Gabba og dunke ut? I mine øyne er det et navn som skiller seg ut og det er David Millar sitt. Han innehar ikke noen enorm rutine på brosteinsritt og er mer en joker enn en trofast og stabil hjelper. Slik jeg ser det trenger ikke Garmin-Cervélo flere jokere, det har de nok av i Haussler, Hammond, Farrar, Klier og Maaskant. Det de trenger er en som kan sørge for at alle disse "våpnene" kommer seg trygt og godt frem til dit klassiekrene avgjøres. Det er en jobb Gabba behersker meget godt. Jeg tror Gabba tar plassen fra Millar, ikke først og fremst fordi han er så mye bedre enn briten, men fordi han innehar kvaliteter som gjør at laget blir en god del bedre med Gabba i stallen i forhold til med Millar. Men Gabba må for all del bevise dette i semi-klassikerene.

Kristoff nærmer seg noe, sakte men sikkert
Alexander Kristoff er det helt tydelig mange som bryr seg om. Etter gårsdagens innlegg har det kommet mange kommentarer om BMC, Kristoffs fremtid og hva han har prestert så langt i år. Tour of Qatar ble ingen stor opptur for Kristoff. Han hadde garantert håpet på minimum en topp 5 plassering på en av etappene. BMC-laget kan jeg si mye om, noe vi forsåvidt allerede har gjort på denne bloggen. Det er hevet over en hver tvil at lagets totale mangel på samarbeid og samspill svekker Kristoffs sjanser i en spurt. Det blir en ensom manns kamp mot verdens største og beste sykkellag. Det er ingen enkel oppgave! I går beviste derimot Guardini at det heller ikke er en umulig oppgave. Det jeg gleder meg over er at Kristoff virker til å bli stadig sterkere. Han sitter igjen med mer og mer krefter til spurten. I Qatar gikk han fra å ikke være i nærheten av noe som helst på de første par etappene til i hvertfall å slåss hardt i teten av feltet mot slutten av gårsdagens etappe. Men grunnet trøbbel med posisjoneringen og en relativt middelmådig form har han enda ikke på alvor fått deltatt i en spurt så langt i år. Men Kristoff er på vei. Dessverre virker det ikke til at vi kan si det samme om BMC. Det er bare å håpe at Kristoff og Phinney kan finne tonen og få til et godt samarbeid.

Arvesen er i rute
De to siste norske rytterne i dette rittet var Sky-duoen Lars Petter Nordhaug og Kurt Asle Arvesen. For Nordhaug var ikke dette noe ritt som passet han godt, men en fin måte å komme tilbake i konkurransemodus på. Han er ikke en mester i sidevind (selv om han er bedre enn han viste i årets Tour of Qatar), men det er synd han nå ikke får bli med i Tour of Qatar. Der skal det kjøres en "fjelletappe" hvor det ville vært ekstremt interessant å se hva han kunne fått til. Men vi er sikre på at vi får høre langt mer om Nordhaug når han får kjøre ritt som passer han bedre. Når det kommer til ringreven Arvesen så er vi ekstremt imponert. Han er ikke i den formen hvor han kan sitte med i fronten i hver eneste etappe, men på enkelte etapper var han råsterk. Det har ikke Arvesen vært i sesongstarten på mange, mange år. Tour of Qatar bekreftet det jeg har hatt mistanke om i hele vinter; Kurt Asle Arvesen er på vei tilbake i verdenstoppen. Alt tyder på at han kommer til å avslutte karrieren med en fantastisk flott sesong i år. Etter Gabba er det Arvesen som har imponert meg mest av de norske. Det er virkelig deilig å se at han er i rute, ja kanskje til og med litt foran skjema.

Hvilke svar har Tour of Qatar gitt dere? Er Gabba nærmere Garmins klassikerlag enn han var før Tour of Qatar, og ikke minst klarer han til slutt å kapre en plass på Garmins "drømmelag" til Flandern Rundt og Paris-Roubaix? Hva synes dere om de andre nordmennene?

fredag 11. februar 2011

Andrea Guardini raskest for sjette gang i år!

Spenningen var stor før den siste etappen i Tour of Qatar. Mange ryttere ønsket seg en god plassering på tampen av rittet, mens Haussler hadde et håp om å ta tilbake ledertrøya fra Renshaw. Det var lite vind i dag, så istedenfor viftekjøring ble det kontrollert kjøring. Garmin-Cervélo tok det fulle ansvaret med å kjøre inn de to utbryterne som lå foran. Det amerikanske laget hadde full kontroll på de to, men brukte mye krefter på prosessen med å hente dem inn.

Den nye spurtkanon vant igjen
Da Garmin hadde hentet inn utbryterne tok Team Sky ansvar. De svidde av alt kruttet de hadde lenge før spurten og Downing fikk derfor så godt som ingen hjelp. Faktisk var det ingen lag som klarte å dominere avslutningen, selv om Leopard-Trek på nytt var råsterke. Siden ingen lag klarte å få kontroll ble det en noe hektisk og uryddig spurt, med mange syklister i bredden. Det så lenge ut til at Chicchi skulle stikke av med seieren etter at han forserte på yttersiden av feltet. Men bare 100 meter fra mål fant Andrea Guardini en liten luke og han utnyttet sin enorme akselerasjon til å smette forbi alle de andre og stikke av med etappeseieren. På tredjeplass kom Theo Bos, noe som vil si at pallen bestod av eksplosive og ekstremt akselerasjonssterke spurtere. Kristoff var bedre med i dag, men grunnet lite hjelp fra laget (som vanlig) måtte han ta mye vind tidlig. Det gjorde at han manglet litt krutt på de siste meterne. Siden Haussler ikke fikk noen bonussekunder i mål vant Mark Renshaw sammendraget. Gabba satt med feltet inn i dag og ble nummer 7 sammenlagt.

Resultater:
1. Andrea Guardini
2. Francesco Chicchi
3. Theo Bos

Sammenlagt:
1. Mark Renshaw
2. Heinrich Haussler
3. Daniele Bennati

torsdag 10. februar 2011

Hjalp seg selv til seier, for en gangs skyld

Mark Renshaw er blitt den evige hjelper. Han er først og fremst Mark Cavendish sin lojale spurtopptrekker, men har også måttet jobbe en del for Greipel og Goss de siste årene. Det har virket til at australieneren aldri skulle få sjansen til å kjøre for seg selv. Det skyldes ikke først og fremst at Renshaw er en dårlig syklist, men fordi han er verdens beste opptrekker. I Tour of Qatar har han kjørt sterkt og da Cavendish gikk i bakken under prologen åpnet det seg nye muligheter for Renshaw. De mulighetene har han utnyttet og i dag tok han både etappeseieren og ledelsen i sammendraget.

Gabba i storform
Et stort brudd kom avgårde tidlig på etappen, og der satt Gabba. Nordmannen var beste mann i sammendraget av de som satt i gruppa, noe som gjorde at han en stund var virtuell leder av hele rittet. Ca 18 kilometer fra mål kom det en større gruppe opp til utbryterne, og den nye store gruppen som da ble dannet skulle kjempe om etappeseieren. Team Sky med Kurt Asle Arvesen i front kjørte hardt og gruppa ble stadig redusert. 3,5 kilometer fra mål punkterte Gabriel Rasch. Han kjempet hardt for å holde seg i gruppa til det gjenstod 3 kilometer, for da ville han få samme tid som resten av frontgruppa. Det klarte han akkurat, og med de 3 bonussekundene han tok underveis sikret han seg en foreløpig 7. plass i sammendraget. Det er bare 4 sekunder opp til lagkamerat Hammond, som ligger på 5. plass før morgendagens siste etappe. Sitter Gabba med i første gruppe også i morgen (noe vi tror han klarer) vil han sikre seg et fantastisk resultat i sesongdebuten hans. Ufattelig sterkt! Men også i morgen må han nok først og fremst fokusere på å være en god lagkamerat. Da skal nemlig Haussler prøve å ta tilbake ledertrøya, som Renshaw rappet fra hans skuldre i dag.

Resultater:
1. Mark Renshaw
2. Daniele Bennati
3. Tom Boonen
4. Heinrich Haussler
5. Dennis Galimzyanov

Sammenlagt:
1. Mark Renshaw
2. Heinrich Haussler +0.06
3. Daniele Bennati +0.15
...
7. Gabriel Rasch +0.40

onsdag 9. februar 2011

To på rad for Haussler - Gabba viser form

Etappen i dag ble preget av mye vind. Feltet ble splittet i flere. I gruppe 1 satt blant annet Haussler, Gabba, Boom, Bennati, Cavendish, Renshaw og Flecha. Sammenlagtleder Boonen punkterte, og måtte dermed bli med i gruppe nummer 2 sammen med bl.a. Kristoff som hadde sittet i bruddet før sidevinden slo inn. Avstanden mellom de to gruppene økte og økte, og Boonen måtte se ledertrøya gå fra sine egne skuldre.

Garmin-Cervelo kontrollerte, og fikk blant annet hjelp av Cavendish. Cavendish måtte takke for seg med ca. 6 kilometer igjen til mål. Med 4 kilometer igjen til mål rykket Astanas Simon Clarke, men forsøket holdt ikke helt inn. Han ble hentet inn med litt under 500 meter igjen. I spurten var Haussler nok en gang sterkest, og vant sin andre etappe på rad. Mark Renshaw tok andreplassen, mens Bennati ble nummer 3. Eisel dro opp, og da han var ferdig tok Boom over. Bennati lå nærmest Boom, mens Renshaw satt på hjulet til Rollin som satt bak Bennati. Haussler hadde gitt en ørliten luke til Renshaw, men var sterkest i spurten og vant ganske lett.

Med dagens seier tok Haussler over ledelsen sammenlagt. Han leder med 4 sekunder på Renshaw og med 15 sekunder på Bennati.

Gabriel Rasch viste nok en gang strålende form. Han satt med i den fremste gruppa, og klatret til en utrolig sterk 8.plass sammenlagt.

Etapperesultater:
1. Heinrich Haussler
2. Mark Renshaw
3. Daniele Bennati
4. Dominique Rollin
5. Lars Boom

Sammenlagt:
1. Heinrich Haussler
2. Mark Renshaw +4 sek
3. Daniele Bennati +15 sek

tirsdag 8. februar 2011

Garmin Cervélo dominerer tidlig i sesongen

Sammenslåingen mellom Garmin og Cervélo virker til å være ekstremt vellykket. Så langt i sesongen har de vunnet det australske mesterskapet både på tempo og felelsstart, de har vunnet Tour Down Under, Bobridge har satt verdensrekord på 4000 meter forfølgelse og Farrar har vunnet de to første rittene i Mallorca Rundt (skal legges til at første rittet ikke offisielt telles grunnet at rittdommerne tok siesta etter en rytterprotest). I dag slo Heinrich Haussler til og vant den andre etappen i Tour of Qatar. Med andre ord en knallstart på denne sesongen for det "nye" storlaget.

Massespurt
Dagens etappe ble veldig ulik gårsdagens. Vinden hadde løyet i forhold til i fjor og den splittet ikke feltet. Et tidlig brudd ble enkelt hentet inn av feltet og det hele skulle avgjøres i en massespurt. Det ble en kaotisk spurt hvor det kun var de sterkeste og best organiserte lagene som klarte å sette sine spurtere i vinnerposisjoner. Sterkest av alle i dag var Team Leopard-Trek, med Fabian Cancellara i spiss. Sveitseren tok en kanonføring og satte laget sitt i perfekt posisjon. Resten av laget jobbet hardt og ga Bennati et flott opptrekk. Italieneren holdt nesten unna for alle de andre, men Haussler smatt forbi på innsiden helt på slutten. Katushas Dennis Galimzyanov var heller ikke langt unna en etappeseier og var den med størst fart over streken. Quickstep slet med å få til et godt opptrekk grunnet noen punkteringer på slutten, mens HTC for en gangs skyld var ekstremt bleke i avslutningen.

Resultater:
1. Heinrich Haussler
2. Daniele Bennati
3. Dennis Galimzyanov
4. Theo Bos
5. Roger Kluge

Sammenlagt etter andre etappe:
1. Tom Boonen

PS: Nordmenne viste seg også frem i dag. Gabba gjorde litt drajobb, mens Arvesen og Nordhaug begge var svært aktive i jakten på utbryterne. Kristoff prøvde seg i spurten, men dessverre virker det ikke som at BMC har blitt noe bedre på opptrekk siden i fjor. Dermed ble det umulig for Kristoff å kapre en topplassering.

mandag 7. februar 2011

Boonen tilbake for fullt!

Dagens etappe av Tour of Qatar inneholdt de elementene vi pleier å få oppleve i dette rittet. En sterk vind gjorde at en liten gruppe ryttere klarte å skille seg ut. I denne gruppen var det Garmin-Cervélo som var best representert. Gabriel Rasch var en av Garmin rytterne (og den eneste nordmannen) som satt med i fremste gruppe. Noe overraskende var Rabobank veldig dårlig representert. Graeme Brown var den eneste fra det sterke nederlandske laget som klarte å komme seg med i første gruppe i dag. Sammenlagtlederen Lars Boom satt i andre gruppe. Det meldes at han har slitt litt med magen og at det skal være grunnen til at han ikke klarte å sitte med helt i front.

Frekt og sterkt av Boonen
Frontgruppa samarbeidet godt inntil 3-4 kilometer fra mål. Da angrep Andreas Klier fra Garmin. Han ble hentet inn av Quicksteps Nikolas Maes. Da var det klart at det skulle bli en spurt. Bernard Eisel kjørte for Renshaw og Steegmanns kjørte for Boonen. Men de to opptrekkerne klarte ikke å holde høy nok fart og Garmin laget kom som et skudd til høyre i veibanen, med et flott opptrekk for Haussler. Det var Hammond som kjørte opptrekket for Haussler, og på hjulet hans igjen satt Flecha. Renshaw var våken på opptrekket til Garmin og tettet den lille luka som oppstod rakst, og begynte å fighte for posisjonen mot Flecha. Boonen slapp en sykkellengdes avstand frem til de to kamphanene og slapp derfor å måtte "stoppe" opp pga posisjonskampen foran. Istedenfor bygget han opp farten og føk ut til høyre i veibanen. Hammond hadde fått smake på motvinden og ble fort stiv. Det gjorde at den farten Boonen klarte å bygge opp var mye større enn den Haussler hadde, der han satt på hjulet til Hammond. Selv om det ble en lang spurt for Boonen så fikk han en liten luke gjennom sin gode akselerasjon. Han var derfor aldri truet og kunne ta seieren. Et endelig bevis på at Boonen er tilbake etter en fjorårssesong preget av store skadeproblemer. Haussler tok andre plassen, mens verdens beste opptrekker, Mark Renshaw, tok en 3. plass da han endelig fikk spurte for seg selv.

Resultater:
1. Tom Boonen
2. Heinrich Haussler
3. Mark Renshaw
4. Daniele Bennati
5. Graeme Brown

Sammenlagt etter 1. etappe:
1. Tom Boonen
2. Mark Renshaw +0.04
3. Fabian Cancellara +0.08

søndag 6. februar 2011

Boom med en fantastisk prolog i Qatar!

Tour of Qatar startet i dag med en 2,5 kilometer lang prolog. Det var en svingete prolog på litt ujevnt underlag og med mye vind. Juan Antonio Flecha satt tidlig beste tid, men han holdt på å bli revet i bakken på de siste meterne, da gjerdene blåste over ende. Spanjolen skled oppå det ene gjerdet, fikk en enorm sladd på bakhjulet, men klarte mirakuløst nok å holde seg på sykkelen. Selv om Flecha kjørte overraskende sterkt holdt det ikke til pallplass. Lars Boom, som kommer rett fra cyclocross sesongen, knuste absolutt alle og fikk til og med Fabian Cancellara til å se ut som en smågutt. Boom vant prologen knappe 4 sekunder for Cancellara, med en litt overraksende 3. plass til Tom Veelers.

Team Sky kjørte godt og deres debutant Alex Dowsett klinket til med en flott 5. plass i hans første profesjonelle ritt. Mange hadde store forventninger til Jack Bobridge, som satte ny verdensrekord på 4000 meter individuell forfølgelse for en ukes tid siden, men Garmin-rytteren skuffet og ble bare nummer 12. Det er også verdt å nevne at rittets store spurtstjerne Mark Cavendish falt og slo seg. Han kom seg til mål, men det kan godt tenkes at han blir litt reservet i resten av rittet. Da er det flaks for HTC at de har Eisel og Renshaw som kan overta kapteinsrollen.

Resultater:
1. Lars Boom
2. Fabian Cancellara +0.04
3. Tom Veelers +0.05
4. Juan Antonio Flecha +0.05
5. Alex Dowsett +0.06

lørdag 5. februar 2011

Alt klart for ørkenkamp i vinden

I morgen starter Tour of Qatar, en krig i sidevinden. For selv om løypeprofilen er paddeflat, så vil vinden skape avstander. Mister du bakhjulet til mannen foran deg i sidevinden taper du fort minutter. Feltet pleier å sprekke opp i mange fraksjoner på nesten hver eneste etappe. Det eneste som er nytt med årets ritt i forhold til tidligere utgaver, er at rittet i år starter med en veldig kort prolog. I fjor var det en lagtempo som var åpningsetappen og den utnyttet Team Sky til å sende Edvald Boasson Hagen i tet. I år vil den raskeste mannen på de 2,5 kilomterne som utgjør prologen få ikle seg den gule trøya.

Favorittene
Det er mange gode spurtere med i rittet: Marc Cavendsih, Tom Boonen, Chicchi, Bennati, Pozzato, Bole, Hondo, Galimzyanov, Downing, Van Hummel, Bos, Guardini, Lorenzetto, Haussler, Kristoff og Bonnet. Men siden det mest trolig ikke blir så mange massespurter tar vi også med noen gode klassikerryttere i rekken av ryttere som kan hevde seg i dette rittet: Cancellara, Kluge, Boom, Flecha, Bobridge, Hammond, Burghardt, Van Avermaet, Eisel, Offredo og Visconti. Disse rytterne innehar kvaliteter som gjør at de kan sette sitt preg på dette rittet. Hele startlista finner du her.

I Tour of Qatar er det dog vel så viktig å snakke om sterke lag som det er å snakke om sterke ryttere. I sidevind er det de sterkeste lagene som styrer rittet. Det er de som setter fart når vinden tar som mest tak, og dermed sprenger feltet. Å være en del av et godt lag gjør at du kan sitte mer avslappet i feltet, for du er trygg på at laget klarer å sette deg i den nødvendige posisjonen for å klare å komme med i fremste vifte. De sterkeste lagene i Tour of Qatar, på papiret, er Garmin-Cervélo, Leopard-Trek, Sky, Rabobank, Katusha og BMC. Disse lagene har mange rutinerte klasssikerryttere og vil sikkert sitte i front når feltet sprekker opp. I tillegg har Quickstep og HTC meget sterke spurtlag. Duoen Renshaw/Cavendish kan terrorisere de andre lagene om de sitter med frem til spurtene.

Nordmennene
Det er fire nordmenn i rittet. Alexander Kristoff skal prøve å vise seg bedre frem enn han gjorde i Tour Down Under. Han gikk i bakken under det australske rittet, men det burde ikke sette han noe særlig tilbake i dette rittet. Det er nok Kristoff, som med sin gode spurt, er den nordmannen vi må sette vår lit til med tanke på å få en norsk pallplass. For Gabriel Rasch er dette et viktig ritt. Han må bruke rittet til å vise at han er verdig en plass i Garmins fantastiske klassikerlag. Han har uttalt at målet er å sitte i fremste gruppe hver dag. Det er et meget klokt mål. Med ryttere som Hammond, Hunt og ikke minst Haussler på laget er det ikke Gabbas jobb å kjøre inn resultatene. Han må vise at han er plasseringssterk og klarer å sitte på rett sted til rett tid. De to siste nordmennene i rittet er Team Skys Kurt Asle Arvesen og Lars Petter Nordhaug. Arvesen pleier å være en ”slow-starter” så han har nok ikke de store forhåpningene til rittet. Heller ikke Nordhaug satser på å kjøre inn noen topplasseringer. Til det er det for flatt i den qatarske ørken. Med sine kjørestyrker og oppofrende kjørestiler vil de være viktige brikker i Team Sky. Det blir spennende å se om Nordhaug har klart å ta enda et skritt videre i forhold til fjorårssesongen, og om Arvesen kan starte sesongen et lite hakk bedre enn han pleier. Det kan i hvert fall ikke gå dårligere enn i fjor for Arvesen, for da brakk han kragebeinet på vei til start på den første fellesstartetappen.

Hvilke lag og ryttere tror dere at vil prege rittet? Hva kan vi forvente av de norske?

fredag 4. februar 2011

Tysk sykkelsport i dyp krise!

Få stjerner, lag og ritt
Tysk sykkelsport sliter skikkelig for tiden. Det har blitt langt mellom stjernene, og Tyskland har ingen lag i toppen lenger. Lag som Milram, Gerolsteiner og T-Mobile er borte, og det beste laget i år er Team NetApp. De kjører på nest høyeste nivå, men satser på å kjøre Tour de France i 2012. Dette vil imidlertid bli svært vanskelig. Og på dette tyske laget er under halvparten av rytterne tyske. Landet ble tidligere regnet som et av de aller største sykkellandene i verden. Det gjør de ikke lenger. I år er det kun Greipel og Martin (bildet) som kan kalles verdensstjerner, mens de tidligere hadde langt flere. De hadde et av verdens beste, kanskje det beste, laget i Telekom/T-Mobile, og stjerner som Ullrich, Zabel og Klöden. Det har altså blitt langt mellom stjernene og de store lagene i Tyskland og dermed har interessen minsket betraktelig. Så mye har interessen minket at Tour de France kanskje ikke sendes i landet neste år. De største TV-kanalene ARD og ZDF kommer nemlig ikke til å sende Tour de France direkte neste år. De to kanalene vil sende høydepunkter, men ikke direkte. Grunnen til at de ikke vil sende er den dalende trenden på seertallene. Og grunnen til de dalende seertallene er først og fremst doping.

T-Mobile var hele landets sykkellag, og hadde populære ryttere som Zabel og Ullrich som regjerte på slutten av 90-tallet og på starten av årtusenet. Tyskland var en sykkelstormakt. Etter årgangene med Zabel og Ullrich sank nivået, men det var fortsatt bra. Men den virkelige nedturen for tysk sykkelsport kom helt på slutten av Ullrich sin karriere, og det var ikke fordi det ikke kom opp nok ryttere bak han. Pga. Operasjon Puerto ble Ullrich kastet ut før Touren i 2006. Og dette skulle vise seg å bare være en av flere dopingsaker i tysk sykkelsport. T-Mobile la ned etter 2007-sesongen, og etter det har innrømmelsene kommet på perler på en snor. Nesten hele T-Mobile laget fra rundt årtusenskiftet har innrømmet bruk av doping. Deriblant Zabel og Riis. En av de få som ikke innrømmet doping var Ullrich som hele tiden har nektet for at han har dopet seg. Doping var et problem i T-Mobile og i Tyskland. For når det kom en ny god rytter kunne man tippe at de var dopet. Og da traff man ofte også. Først kom Patrick Sinkewitz. Han ble tatt i doping. Det samme ble Stefan Schumacher og plutselig var Tyskland så godt som uten stjerner. Noen årganger gikk uten at det kom noen nye stjerne som ikke ble utestengt etter bruk av doping. Dermed falt interessen og de tyske lagene fikk ikke resultatene de trengte for å kunne fortsette innenfor sykkel. I tillegg har det blitt færre løp i Tyskland. Tyskland Rundt var tidligere et av de aller største etapperittene bak Grand Tourene, men nå kjøres det ikke lenger. Det er også andre løp som har blitt lagt ned pga. lite interesse blant sponsorene. Det eneste store rittet i Tyskland nå er Vattenfall Cyclassics.

Må ta tak
Nå må det tas tak i tysk sykkelsport. For det første må de bli kvitt de enorme problemene de har med doping. Steg 1 er at holdningene må endres. Etter det må det sørges for flere, bedre og mer profesjonelle lag. Dette er viktig for å få en myk overgang mellom junior, U23 og senior klassene. Dette vil også gjøre at tyske ryttere kan holde seg i hjemlige, trygge omgivelser lenger, i tillegg til at det vil gjøre at talentene utvikles bedre og på mer langsiktig basis. Kommer det flere tyske ryttere i verdensklasse vil også firmaer se potensialet for økonomisk gevinst ved å sponse lag og ritt. I tillegg tror jeg at tyske ryttere ville ha nytt godt av å ikke bli sett på som en fremtidig verdensstjerne bare de vinner et ritt med litt prestisje, eller utmerker seg som junior eller U23-rytter. Da blir presset til å prestere enda større, det blir lett å forhaste seg og trene feil i håp om å bli for god for fort.

Alt dette burde være mulig, men det er veldig viktig at det blir mindre doping i tysk sykkelsport. Dette er alfa og omega. Ellers vil tysk sykkelsport stagnere enda mer. Blir holdningene bedre vil det også blir mer aktuelt for lag fra andre land og signere unge, talentfulle tyskere. Får de ryddet opp i dopingproblematikken vil dette trolig føre til en dominoeffekt av positive ting for tysk sykkelsport. Dette kan føre til at tysk sykkelsport bygger seg opp til gamle høyder. Det er absolutt et stort potensial i tysk sykkelsport. Og en sterk tysk sykkelnasjon er noe sykkelsporten vil være tjent med.

Synes dere det er synd at tysk sykkelsport sliter eller er det velfortjent ettersom de har vært slappe i dopingarbeidet i lang tid? Kan talenter som John Degenkolb og Tony Martin hjelpe tysk sykkelsport opp på beina igjen?

torsdag 3. februar 2011

Mye spenning i vente!

Etter en eksplosiv og ekstremt spennende start på sesongen med Tour Down Under, har det nå vært gått en stund uten så altfor mye sykkelspenning. Riktignok har Yonathan Monsalve og Andrea Guardini vist at de kanskje kan bli noen spennende ryttere å følge i fremtiden, etter at de begge overbeviste i det første profesjonelle rittet deres noensinne, Tour de Langkawi. I tillegg har sesongen så vidt startet i Italia, hvor Daniele Pietropolli var den som markerte seg sterkest, mens FDJ har startet den franske sesongen perfekt med seier i GP La Marseillaise ved Jeremy Roy og ved å vinne den første etappen i Etoile de Bessèges ved sin storspurter Yauheni Hutarovich (se spurten i videoen under). Dette løpet kan du forresten følge live via directvelo.com. Hvis vi også legger til at Quick-Steps nyervervelse Zdenek Stybar ble verdensmester i cyclocross, Jack Bobridge satt verdensrekord på 4000 meter individuell forfølgelse på bane og at Rochelle Gilmore og Ellen Van Dijk har tatt hver sin etappeseier i kvinnenes Tour of Qatar, tror jeg vi har fått oppsummert det viktigste som har skjedd siden Tour Down Under.



Mange nordmenn sesongdebuterer
Med andre ord har det vært en litt tam peridoe, kall det gjerne stille før stormen. For når vi nå har kommet til februar kommer det store og interessante ritt på rekke og rad. Først ut er Tour of Qatar (som starter på søndag), hvor flere norske syklister vil møte noen av verdens beste (som Cavendish og Boonen) til sidevindskjøring i ørkenen. De fleste rytterne som deltar i Qatar + Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen drar så videre til Oman for å kjøre flate etapper, en fjelletappe og en rimelig lang tempoetappe (dette rittet starter 15. februar). Samtidig som Tour of Qatar kjøres, arrangeres det fire endagsritt på Mallorca, som legges sammen til et sammendrag. Deltar du på alle disse rittene er du med og kjemper om sammenlagtseieren, men du kan også stå over et ritt eller to og allikevel kjempe om seiere i de rittene du kjører. Det er i et av disse endagsrittene Thor Hushovd sesongdebuterer. I tillegg til de nevnte rittene skal det kjøres relativt store ritt i Italia og Frankrike.

Klassikersesongen starter i slutten av februar
Så, den 26. februar, starter klassikersesongen med semiklassikeren Omploop Het Nieuwsblad. Det er med andre ord tett med store ritt i februar. De fleste verdensstjernene vil bruke denne måneden til å starte sesongen, mens noen unge talenter vil bruke måneden til å markere at de blir å regne med resten av sesongen. Er du en av dem som ikke føler at det er sykkelsesong så lenge det ligger snø utenfor vinduet er det bare å omstille seg med en eneste gang. Gjør du ikke det kommer du til å angre i ettertid. For februar byr på mye spennende sykkel.

Hva er dine forventninger til februar? Hvilke ritt ser du mest frem til? Er det mulig at vi får noen norske seiere denne måneden?

tirsdag 1. februar 2011

Månedens rytter i januar

Sykkelsesongen er endelig i gang, og det er klart for årets første "Månedens rytter"-kåring på bloggen. Januar er kanskje ikke den måneden med flest sykkelritt. Men en del ritt har det da blitt, og en del gode prestasjoner har det også blitt.


Andrea Guardini
Den unge, lynraske italieneren har virkelig prestert Tour de Langkawi. Han har prestert såpass godt at vi valgte å skrive et innlegg om han. Det kan du lese her. Det ble til slutt 5 etappeseire, og selv om den siste kom i natt (1.februar), kan Guardini være utrolig fornøyd med årets første måned.

Cameron Meyer
Australieneren begynte sesongen med en 6.plass i det australske mesterskapet. Tre dager senere var han raskest på tempoløpet i Australia, og kan kalle seg australsk tempomester. I Tour Down Under viste han seg nok en gang frem. Meyer vant en etappe, og overrasket de fleste med å vinne sammenlagt. En utrolig måned for den kjøresterke rytteren.

Matthew Goss
Den spurtsterke australieneren ble satt i skyggen av Cavendish og Greipel før Tour Down Under. Det selv om han hadde blitt nummer to i det australske mesterskapet. Men når det kom til Tour Down Under satt Goss de fleste i skyggen. Han vant Cancer Council Classic i forkant av selv TdU. Han vant foran lagkamerat Renshaw. I Tour Down Under viste han seg som den beste sprinteren. Det endte med fem plasseringer blant de beste fem, deriblant en seier. Det så også lenge ut til at han skulle vinne sammendraget. Det gjorde han ikke, noe han trolig er sur for. Han fikk nemlig et perfekt opptrekk av Renshaw, men klarte/turte ikke å følge. Det kostet han sammenlagtseier, men han ble til slutt nummer to.

Mark Renshaw
Resultatmessig var det langt fra den beste måneden. Det ble "kun" en 2.plass på kriteriumsrittet i forkant av Tour Down Under. Men hvis man ser bak resultatene finner man en annen historie. Renshaw trakk opp Goss perfekt på omtrent hver eneste etappe og fortjener absolutt skryt for sin hjelp.

Daniele Pietropolli
Den europeiske sesongen begynte med rittet Giro della Provincia di Reggio Calabria-Challenge Calabria. Dette feiret italienske Pietropolli med seier på den første etappen. Med det la han også grunnlaget for sammenlagtseiren som ble spikra etter to etapper som med spurt i relativt små grupper. Det har altså vært en fin måned for den rutinerte italieneren.

Det er også andre som har prestert bra i januar. Hvis du mener noen andre enn de som er nevnt ovenfor kan du stemme på "andre" og gjerne legge inn en kommentar med hvem du mener var best. Stemme gjør du til høyre.

mandag 31. januar 2011

Er det mulig å gjøre sykkelsporten til en "helårsidrett" i Norge?

Norsk sykkelsport har èn utfordring mer enn de fleste andre europeiske land, nemlig klimaet. Kulda og snøen begrenser mulighetene til å avholde sykkelritt i store deler av året. En liten titt på terminlista til NCF viser at den norske sykkelsesongen starter så smått i slutten av april. Ikke før 1. mai starter Norgescupen, og med det sesongen for flere av de beste norske syklistene. Tenker ikke da på de norske proffene og semiproffene, men resten. Det er to måneder etter at sesongen starter i sydligere strøk. Med andre ord starter den norske sykkelsesongen lenge etter den europeiske. Heldigvis er vi flinkere til å trekke ut sesongen i den andre enden. Selv om det begynner å tynnes ut i rekken av sykkelritt i september, så arrangeres den siste Norgescuphelgen i månedsskifte september/oktober. Selv ikke i sydligere strøk som Spania, Italia og Frankrike holder de på noe særlig lengre. Det jeg lurer på er om norsk sykkelsport kunne vært tjent med å starte sesongen tidligere?

Flere alternativer i utlandet?
Selvsagt er været en begrensning. Snøen ligger gjerne på bakken ut mars, i hvert fall. Men det burde vel kanskje være mulig å finne et sted i Norge hvor det gikk an å arrangere Norgescup i midten av april? Da hadde i hvert fall sesongen blitt et par uker lenger. Noe særlig lenger er det ikke mulig å strekke den norske sesongen, dessverre. Så hva skal norske syklister da gjøre? Bare innfinne seg med at utlendingene får et konkurransefortrinn ved at de har en lenger konkurranseperiode? Det finnes heldigvis noen alternativer. I Danmark starter alltid sesongen litt tidligere enn i Norge. Der er nivået meget godt og stadig flere nordmenn bruker ritt i vårt naboland til å sesongdebutere. Det finnes også en annen variant. Drar man enda litt lenger syd kan man velte seg i et eldorado av kermissritt i Belgia. Rogalandsklubbene Stavanger og Sandnes har i mange år brukt dette alternativet, og de har vært norgesmestere på talentutvikling. Disse rittene er fartsfylte, tette og krevende. Kamp om posisjoner, mange akselerasjoner og god motstand gjør at disse rittene byr på gode muligheter til å finne formen før sesongen starter på hjemmebane.

Mulig å få til noe i Norge også?
Tilbudet er med andre ord godt utenfor Norge. Hvorfor har ikke vi flere muligheter for å drive aktiv sykkelsport i Norge på vinteren? Det finnes en haug med sykkeldisipliner som det burde gå an å arrangere i Norge i løpet av vintermånedene. Hadde vi hatt velodromer i Norge hadde disse kunnet bli brukt til å lage en norsk cup i banesykling. Eventuelt kunne bi gått sammen med Sverige (som nylig har fått sin første velodrom) og Danmark (som er en stolt banenasjon) og fått til en Skandinavisk cup. En annen disiplin som vi gjerne skulle sett at var mer utbredt i Norge er cyclocross. Norske forhold burde være nærmest perfekte for denne sykkelgrenen, hvor trapper og andre hindre forseres i det som ellers minner noe om et terrengsykkelritt. I Rogaland har de startet opp en slik cup, hvor lokale syklister har stilt opp. Det lokale kontinentallaget Sparebanken Vest - Ridley har vært gode til å fronte og delta i disse rittene. Man skulle tro at disse rittene skulle være perfekte for mosjonister som ønsker seg fart, spenning og en arena hvor konkurranseinnstinktet kan få herje fritt. I tillegg kunne aktive syklister brukt det som en morsom måte å få litt konkurransetrening på. Vi innser at slike ritt ville fått tøff konkurranse av langrenn. Det er tross alt mange av de som er ivrigst på sykkelen på sommeren som bytter ut sykkel med ski når vinteren kommer. Men per dags dato finnes det knapt nok noen utholdenhetsidretter som utfordrer langrennssportens posisjon de månedene det ligger snø på bakken. Det er sikkert mange som kunne tenkt seg å bruke sykkelen aktivt i vintermånedene også.

I tilegg til de to nevnte sykkelgrenene finnes det også en idrett for de som ønsker å teste flest mulig aspekter av utholdenhetsidretten. Vintertriathlon er en idrett hvor det konkurreres i løping, sykling og langrenn. Norge er så vidt vi har forstått en ledene nasjon i denne relativt lille idretten. Kanskje hadde dette vært noe for noen norske syklister? Mener å huske at Joker Meridas Vegard Breen tidligere har gjort det meget bra i denne idretten. Det er ikke slik at vi på død og liv mener at det må konkurreres så himla mye på sykkel under vinteren, men vi tror det med fordel kunne vært flere alternativer for norske syklister. Det er selvfølgelig viktigst at vinteren brukes til å legge et godt grunnlag for en ny sesong, men å "sprite" opp tøffe treningsperioder med noen få morsomme konkurranser i alternative sykkelgrener kan vel ikke skade? Da NCF arrangerte banesamling noen måneder etter sesongslutt i fjor ble det stor pågang. Mange ønsket å prøve dette siden det var noe nytt, noe annerledes. Det er kanskje ikke så rart at noen lengter etter litt variasjon, det er tross alt lang tid fra oktober til mai.

Tror dere norsk sykkelsport hadde hatt godt av at det ble arrangert flere sykkelkonkurranser i ulike sykkelgrener i løpet av vinteren? Finnes det noe marked for slike ritt i Norge på denne tiden av året?